Når kaller vi en væpnet konflikt for krig?

Hva viser visualet?

Skillet mellom «krig» og «væpnet konflikt» er ikke en språklig finesse, men en faglig definisjon. Figuren legger en akse over antall døde i løpet av ett år, og markerer terskelen på 1000. Over streken brukes begrepet krig, under streken brukes «mindre konflikter» eller «væpnede kriser».

Kilden deler kriger i tre typer: mellomstatlige kriger der stater står mot hverandre, borgerkriger innenfor én stat, og asymmetriske kriger der en stat står mot ikke-statlige aktører, typisk terrorgrupper. De tre typene stiller helt ulike krav til hvordan omverdenen kan gripe inn.

Det viktigste mønsteret står nederst: de fleste kriger og væpnede konflikter i vår tid er borgerkriger der partene er ulike etniske grupper i én og samme stat. Det er en av grunnene til at suverenitetsprinsippet gjør internasjonal inngripen vanskelig.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Tallgrensen. Over 1000 døde på ett år: krig. Under: væpnet krise.
2. 2. Tre typer krig. Mellomstatlig, borgerkrig og asymmetrisk krig mot terrorgrupper.
3. 3. Hva som er vanligst. De fleste konflikter i dag er borgerkriger mellom etniske grupper.

Nøkkelbegreper

• krig
• væpnet konflikt
• borgerkrig
• mellomstatlig krig
• asymmetrisk krig
• etnisk gruppe

På prøve og muntlig

Når kaller vi en væpnet konflikt for krig? Forklar grensen og gi eksempler på tre typer krig.

Kildegrunnlag

Oppgave 2 (BEGREP) i kap7_globale-utfordringer_oppgaver.json; begrepsordboka (krig)