Hinduismen
Hinduismen som familie av tradisjoner, Brahman og atman, gudeskikkelsene og avatarlæren, karma og moksha, dharma, tekstene, varna og jati, puja og samtidsspenninger.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25
1. Hinduismen – en familie av tradisjoner
Hinduismen har ingen grunnlegger, ingen felles trosbekjennelse og ingen sentral autoritet. Figuren viser hva som holder tradisjonene sammen og hva som skiller dem.
2. Hinduismens historiske lag
Tidslinjen viser lagene i hinduismens utvikling med reelle årstall på aksen, og et forstørret utsnitt av de siste 300 årene.
3. Brahman, atman og vedantaskolene
Brahman og atman er felles begreper, men forholdet mellom dem er hinduistisk filosofi uenig om. Advaita, vishishtadvaita og dvaita gir tre ulike svar.
4. Brahman og gudeskikkelsene
Rammen kommer før navnene: gudene er former den ene virkeligheten kan møtes gjennom. Figuren viser forholdet mellom Brahman, trimurti, Devi og Ganesha.
5. Avatarlæren og dashavatara
Avatara betyr «nedstigning». Figuren viser logikken bak læren, de ti klassiske skikkelsene og hvorfor listen ikke er lik i alle tradisjoner.
6. Devi, shakti og gudinnene
Gudinnene er ikke et tillegg til de mannlige gudene. Figuren viser fem gudinner, hvem de er knyttet til, og hvorfor Devi i shaktismen er den høyeste virkeligheten.
7. Samsara, karma og veiene til moksha
Karma driver samsara framover, og moksha ligger utenfor ringen. De fire veiene ut går fra livet som leves nå – ikke fra døden.
8. Dharma – betydninger og tre nivåer
Dharma betyr «det som bærer». Figuren skiller betydningene begrepet kan ha, og de tre nivåene der rekkevidden snevres inn fra verden til den enkelte.
9. Arjunas dilemma i Bhagavadgita
Bhagavadgita begynner med en konflikt, ikke med et svar. Figuren setter opp premissene på begge sider og markerer i amber hva teksten faktisk konkluderer med.
10. Shruti og smriti – de hellige tekstene
Shruti regnes som åpenbart, smriti som husket og tolkende. Men teksten folk faktisk lever med, er ikke alltid den som står øverst.
11. Varna, jati og rettsstillingen i dag
Varna er en normativ modell i klassiske tekster, jati er de gruppene mennesker faktisk har levd i, og rettsstillingen i India er en tredje sak. Figuren skiller de tre.
12. Purushartha og ashrama – fire livsmål og fire livsstadier
To klassiske modeller for et helt menneskeliv: fire legitime livsmål der dharma rammer inn de verdslige, og fire livsstadier tegnet på en aldersakse.
13. Puja, murti og darshan
Hinduistisk gudsdyrkelse skjer oftere hjemme enn i tempel og handler mer om handling enn om trosbekjennelse. Figuren viser begrepene, de to arenaene og murtiens døgn.
14. Ahimsa og hinduistisk etikk
Ahimsa er ikke-vold og respekt for levende vesener. Figuren viser dydene, arenaene prinsippet får følger på, og de to spenningene kilden peker på.
15. Vishnu og Shiva sammenliknet
En sammenlikning i tre rader – hovedforbindelse, hovedtradisjon og kjente uttrykk – uten avbildninger og uten rangering.
16. Reform, samtidsspenninger og global hinduisme
Reformhistorien med årstall står ved siden av spenningene kilden peker på i dag – flere av dem svarer på hverandre.
Relaterte sider
- Visual Learning
- Visuell Religion og etikk
- Hinduismen
- Hinduismen – en familie av tradisjoner
- Hinduismens historiske lag
- Brahman, atman og vedantaskolene
- Brahman og gudeskikkelsene
- Avatarlæren og dashavatara
- Devi, shakti og gudinnene
- Samsara, karma og veiene til moksha
- Dharma – betydninger og tre nivåer
- Arjunas dilemma i Bhagavadgita
- Shruti og smriti – de hellige tekstene
- Varna, jati og rettsstillingen i dag
- Purushartha og ashrama – fire livsmål og fire livsstadier
- Puja, murti og darshan
- Ahimsa og hinduistisk etikk
- Vishnu og Shiva sammenliknet
- Reform, samtidsspenninger og global hinduisme