Reform, samtidsspenninger og global hinduisme

Hva viser visualet?

Reformbevegelsene vokser fram i møtet med britisk styre, kristen misjon og moderne utdanning. Brahmo Samaj (Ram Mohan Roy, 1828) bekjempet sati og kritiserte praksiser Roy mente stred mot fornuft og etikk; sati ble forbudt i 1829. Arya Samaj ble stiftet av Dayananda Saraswati i 1875. Vivekananda presenterte hinduismen og vedanta internasjonalt i 1893. Mahatma Gandhi koblet hindufilosofi, ahimsa og politikk i frigjøringskampen. Dalit-juristen B.R. Ambedkar kritiserte kastesystemet og var sentral i grunnloven av 1950, som forbyr kastediskriminering.

Spenningene i dag henger sammen med reformsakene. Hindutva er politiske strømninger som utfordrer Indias sekulære grunnlov. Babri Masjid i 1992 og Ram Mandir i Ayodhya i 2024 nevnes som merkesteiner i spenningene mellom hinduer og muslimer. Sati ble forbudt i 1829, men medgift, barneekteskap og fosterutvalg fortsetter. Grunnloven forbyr kastediskriminering, men diskriminering eksisterer fortsatt. Og forurensningen av Ganges står i spenning til respekten for alt liv. Tradisjonen er samtidig blitt global: Hare Krishna-bevegelsen viser hvordan en sørasiatisk tradisjon kan få global utbredelse, og i Norge var det rundt 12 000 hinduer i 2024, med landets største hindutempel i Slemmestad, åpnet i 2010, og tamilske templer i Bergen og Oslo.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Kritikk innenfra. Reformene kom fra hinduer som mente praksis måtte prøves mot etikk.
2. 2. Uløste saker. Flere av punktene til høyre er nettopp det reformene ville rette.
3. 3. Ikke bare India. Norge har egne hindutempler, blant annet tamilske i Bergen og Oslo.

Nøkkelbegreper

• Brahmo Samaj
• Arya Samaj
• Vivekananda
• Gandhi
• B.R. Ambedkar
• Hindutva
• Ayodhya
• sati
• diaspora

På prøve og muntlig

Oppgave: Drøft spenningen mellom tradisjon og fornyelse i hinduismen i dag. Svar: Reformbevegelsene fra 1828 og framover viser at kritikk av praksis kom innenfra: Roy mot sati, Ambedkar mot kastesystemet, Gandhi med ahimsa som politisk redskap. Samtidig utfordrer Hindutva Indias sekulære grunnlov, og spenningene mellom hinduer og muslimer knyttes til hendelser som Babri Masjid i 1992 og Ram Mandir i Ayodhya i 2024. En god drøfting viser at både fornyelse og politisering springer ut av den samme tradisjonen, veier hensynene mot hverandre og vurderer utviklingen selvstendig.

Kildegrunnlag

kilder/hinduismen.md – hovedsidens avsnitt 13, 14 og 15, og cheat sheetens roadmap («Kolonitid og reform», «Globalisering og nasjonalisme», «Uavhengig India og sosial reform»)