Purushartha og ashrama – fire livsmål og fire livsstadier

Hva viser visualet?

Purushartha er de fire livsmålene. Dharma er rett livsførsel – ansvar, plikt, etikk og orden – og setter rammer for de andre verdslige målene. Artha er velstand og trygghet: arbeid, ressurser, makt og økonomisk sikkerhet kan være legitime mål. Kama er glede og nytelse: kjærlighet, skjønnhet og sanselig glede har verdi innenfor ansvarlige rammer. Moksha er frigjøring fra uvitenhet, karma og samsara, det høyeste religiøse målet i mange tradisjoner. Modellen viser at hinduistisk liv ikke bare handler om askese, men også om familie og samfunn – de fire målene skal balanseres.

Ashrama er de fire livsstadiene, og de er tegnet på en aldersakse med de klassiske idealtallene: brahmacharya, student eller elev, 0–25 år; grihastha, familieforsørger, 25–50 år; vanaprastha, skogsboer eller tilbaketrukket, 50–75 år; og sannyasa, asket, fra 75 år. I praksis følger få den siste fasen, men idealet preger hindukulturen. Ordningen har ikke vært fulgt likt av alle grupper, kjønn og tradisjoner. I klassiske tekster kobles dharma både til varna og til ashrama; kombinasjonen kalles gjerne varnashrama-dharma.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Rammen om verden. Arbeid og glede er legitime, men dharma setter grensene for hvordan.
2. 2. Det høyeste målet. Frigjøringen står utenfor de tre andre og peker bort fra kretsløpet.
3. 3. Livet i faser. Plikter og mål skifter med alder – tekstene setter idealtall for skiftene.

Nøkkelbegreper

• purushartha
• dharma
• artha
• kama
• moksha
• ashrama
• brahmacharya
• grihastha
• vanaprastha
• sannyasa
• varnashrama-dharma

På prøve og muntlig

Oppgave: Gjør rede for purushartha og forklar hva modellen sier om hinduistisk menneskesyn. Svar: De fire livsmålene er dharma (rett livsførsel), artha (velstand og trygghet), kama (glede og nytelse) og moksha (frigjøring). Dharma fungerer som en etisk ramme: artha og kama er ikke i seg selv negative, men må søkes på måter som ikke ødelegger ansvar, relasjoner og orden. Modellen viser at hinduismen er livsbejaende – arbeid, familie og glede har en legitim plass ved siden av det religiøse målet.

Kildegrunnlag

kilder/hinduismen.md – hovedsidens avsnitt 7 og 8, cheat sheetens begrep 20, og støttesiden /religion/dharma («Dharma og de fire livsmålene», «Varna, livsstadier og moderne nyanser»)