Traumebegrepet og traumetyper, kamp, flukt og frys, polyvagal teori, fragmenterte traumeminner og flashback, PTSD, akutt stresslidelse og kompleks PTSD, dissosiasjon, risiko- og beskyttelsesfaktorer, ACE-studien, behandling, Hermans trefasemodell, resiliens, posttraumatisk vekst og traumebevisst omsorg.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-30
1. Et traume avgjøres av opplevelsen, ikke hendelsen alene
Om en hendelse blir et traume, avgjøres av den opplevde belastningen målt mot personens mestringskapasitet, ikke av hendelsen alene. Derfor kan to personer oppleve det samme, og bare én utvikler traumesymptomer.
Om en hendelse blir et traume, avgjøres av den opplevde belastningen målt mot personens mestringskapasitet, ikke av hendelsen alene. Derfor kan to personer oppleve det samme, og bare én utvikler traumesymptomer.
Traumer kan skilles etter forløp (enkelt eller vedvarende), vei (barndom, via andres historier, mellom generasjoner) og opphav (menneskeskapt eller naturskapt). Typene beskriver forløp og vei, ikke en persons diagnose.
Traumer kan skilles etter forløp (enkelt eller vedvarende), vei (barndom, via andres historier, mellom generasjoner) og opphav (menneskeskapt eller naturskapt). Typene beskriver forløp og vei, ikke en persons diagnose.
3. Kamp, flukt og frys: tre responser, to ulike systemer
Ved opplevd trussel går alarmen før tanken: amygdala aktiverer det autonome nervesystemet, og responsen deles i mobilisering (kamp og flukt, sympatisk aktivering) og nedstenging (frys, dorsal vagus).
Ved opplevd trussel går alarmen før tanken: amygdala aktiverer det autonome nervesystemet, og responsen deles i mobilisering (kamp og flukt, sympatisk aktivering) og nedstenging (frys, dorsal vagus).
Polyvagal teori ordner nervesystemets responser i et hierarki: trygghetssystemet ligger øverst, og ved trussel og tap av kontroll overtar systemene lenger ned.
Polyvagal teori ordner nervesystemets responser i et hierarki: trygghetssystemet ligger øverst, og ved trussel og tap av kontroll overtar systemene lenger ned.
Et flashback oppstår når et sanseinntrykk aktiverer et traumefragment uten «fortid»-stempel, og alarmen går før den bevisste hjernen rekker å vurdere. Derfor oppleves minnet som fare akkurat nå.
Et flashback oppstår når et sanseinntrykk aktiverer et traumefragment uten «fortid»-stempel, og alarmen går før den bevisste hjernen rekker å vurdere. Derfor oppleves minnet som fare akkurat nå.
7. PTSD i DSM-5: fire klynger som bygger én diagnose
DSM-5 bygger PTSD-diagnosen av en traumatisk eksponering, fire symptomklynger som alle må være representert, og tre rammekrav. Klyngene skiller ulike typer fenomen og er ikke en avkrysningsliste.
DSM-5 bygger PTSD-diagnosen av en traumatisk eksponering, fire symptomklynger som alle må være representert, og tre rammekrav. Klyngene skiller ulike typer fenomen og er ikke en avkrysningsliste.
ASD og PTSD skilles på varighet (3 dager til 1 måned mot mer enn 1 måned). Kompleks PTSD skilles på utløser (langvarige, gjentatte traumer) og innhold (tre ekstra klynger utover PTSD-symptomene).
ASD og PTSD skilles på varighet (3 dager til 1 måned mot mer enn 1 måned). Kompleks PTSD skilles på utløser (langvarige, gjentatte traumer) og innhold (tre ekstra klynger utover PTSD-symptomene).
Unngåelse gir kortvarig lettelse, men hindrer bearbeiding og læring og holder derfor PTSD ved like. Eksponering bryter mønsteret ved å lære nervesystemet at situasjonen ikke lenger er farlig.
Unngåelse gir kortvarig lettelse, men hindrer bearbeiding og læring og holder derfor PTSD ved like. Eksponering bryter mønsteret ved å lære nervesystemet at situasjonen ikke lenger er farlig.
Dissosiasjon er en beskyttelsesmekanisme der bevisstheten kobler fra deler av opplevelsen. Formene skilles på hva som koples fra: selvet, omgivelsene, hukommelsen eller identiteten.
Dissosiasjon er en beskyttelsesmekanisme der bevisstheten kobler fra deler av opplevelsen. Formene skilles på hva som koples fra: selvet, omgivelsene, hukommelsen eller identiteten.
Ikke alle som opplever traumer utvikler PTSD. Faktorer knyttet til hendelsen og personen, og til omgivelsene, påvirker sannsynligheten i begge retninger.
Ikke alle som opplever traumer utvikler PTSD. Faktorer knyttet til hendelsen og personen, og til omgivelsene, påvirker sannsynligheten i begge retninger.
12. ACE-studien: dose-respons mellom barndom og helse
ACE-studien (Felitti et al., 1998) viste en dose-respons-sammenheng: jo flere negative barndomsopplevelser, desto høyere risiko for hjertesykdom, kreft, diabetes, rus, depresjon og tidlig død.
ACE-studien (Felitti et al., 1998) viste en dose-respons-sammenheng: jo flere negative barndomsopplevelser, desto høyere risiko for hjertesykdom, kreft, diabetes, rus, depresjon og tidlig død.
13. EMDR, TF-KAT og prolonged exposure sammenlignet
EMDR, TF-KAT og prolonged exposure er tre evidensbaserte psykologiske behandlinger med ulik mekanisme: bilateral stimulering, en pakke med fire komponenter og systematisk eksponering som bryter unngåelsen.
EMDR, TF-KAT og prolonged exposure er tre evidensbaserte psykologiske behandlinger med ulik mekanisme: bilateral stimulering, en pakke med fire komponenter og systematisk eksponering som bryter unngåelsen.
14. Hermans trefasemodell: stabilitet før bearbeiding
Hermans trefasemodell setter rekkefølgen: sikkerhet og stabilisering først, deretter bearbeiding og sorgarbeid, til slutt gjenintegrering. Bearbeiding uten stabilitet kan retraumatisere.
Hermans trefasemodell setter rekkefølgen: sikkerhet og stabilisering først, deretter bearbeiding og sorgarbeid, til slutt gjenintegrering. Bearbeiding uten stabilitet kan retraumatisere.
15. Resiliens: individuelle og strukturelle faktorer
Resiliens er å fungere til tross for lidelse. Den bygges av individuelle faktorer (mestringstro, regulering, fleksibilitet, mening, fysisk helse) og strukturelle forhold, der sosial støtte er den sterkeste enkeltfaktoren.
Resiliens er å fungere til tross for lidelse. Den bygges av individuelle faktorer (mestringstro, regulering, fleksibilitet, mening, fysisk helse) og strukturelle forhold, der sosial støtte er den sterkeste enkeltfaktoren.
16. Resiliens og posttraumatisk vekst er ikke det samme
Resiliens er å holde relativt stabil funksjon etter traume, mens posttraumatisk vekst er å utvikle seg utover tidligere nivå gjennom kampen med traumet. De er ikke det samme, og vekst kan ikke forventes av alle.
Resiliens er å holde relativt stabil funksjon etter traume, mens posttraumatisk vekst er å utvikle seg utover tidligere nivå gjennom kampen med traumet. De er ikke det samme, og vekst kan ikke forventes av alle.
17. Tedeschi og Calhouns modell for posttraumatisk vekst
Tedeschi og Calhoun beskriver vekst som resultatet av kognitivt prosesseringsarbeid etter at traumet har rystet antakelsesverden. Veksten kan vise seg i fem domener.
Tedeschi og Calhoun beskriver vekst som resultatet av kognitivt prosesseringsarbeid etter at traumet har rystet antakelsesverden. Veksten kan vise seg i fem domener.