Resiliens er å fungere til tross for lidelse. Den bygges av individuelle faktorer (mestringstro, regulering, fleksibilitet, mening, fysisk helse) og strukturelle forhold, der sosial støtte er den sterkeste enkeltfaktoren.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-30
Resiliens (fra latin resilire, å sprette tilbake) er evnen til å tilpasse seg og komme seg etter motgang, stress og traumer. Det er ikke fravær av lidelse, men evnen til å fungere til tross for den. Bonanno (Columbia University) har funnet at resilient tilpasning er det vanligste utfallet etter traumer. Resiliens er ikke en fast egenskap, men dynamisk og kontekstuell.
Kilden nevner mestringstro, emosjonell regulering, kognitiv fleksibilitet og mening som individuelle faktorer, og sosial støtte, tilgang på helsetjenester, trygg økonomi og fravær av diskriminering som strukturelle. Sosial støtte er den sterkeste enkeltfaktoren. Fysisk helse er i figuren plassert under de individuelle faktorene, og den plasseringen er tegningens.
Resiliens er ikke bare et individuelt ansvar. En snever vekt på individuelle faktorer kan ende med å legge skylden på den som ikke blir bedre.
Merkene under står også i bildet.
Sensor ser etter at du definerer resiliens som evne til å fungere til tross for lidelse, nevner minst tre faktorer, og drøfter forholdet mellom individuelle og strukturelle faktorer uten å gjøre resiliens til et individuelt ansvar.
Kap 14, kilde.md L669–673 (definisjon, Bonanno), L682–719 (faktorer), L1291, L1295, L1319–1327 (modellsvar), L1525 (individuelle mot strukturelle faktorer). Retting: «logoteapi» i L705 er skrevet logoterapi. Utelatt: «ca. 35–65 %» (L673, L1319), fordi kilden ikke oppgir årstall. Bonanno er navngitt uten tall.