DSM-5 bygger PTSD-diagnosen av en traumatisk eksponering, fire symptomklynger som alle må være representert, og tre rammekrav. Klyngene skiller ulike typer fenomen og er ikke en avkrysningsliste.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-30
Diagnosen stilles etter kriterier i DSM-5 og ICD-11 og forutsetter eksponering for en traumatisk hendelse. Diagnosen krever symptomer fra alle fire klynger, varighet over én måned og klinisk signifikant funksjonsnedsettelse. Symptomene skal ikke skyldes rusmidler eller annen medisinsk tilstand.
Klynge B, påtrengende symptomer, gjelder minner som trenger seg på, for eksempel flashbacks, mareritt og intens stress ved påminnere. Klynge C, unngåelse, gjelder unngåelse av traumerelaterte tanker og følelser og av ytre påminnere. Klynge D, negative endringer i kognisjon og stemning, omfatter negative forestillinger om seg selv og verden, selvbebreidelse, vedvarende negative følelser, redusert interesse og fremmedgjøring. Klynge E, endringer i aktivering og reaktivitet, omfatter irritabilitet, hypervigilanse, skvettenhet, konsentrasjonsvansker og søvnforstyrrelser. Figuren viser et utvalg per klynge, ikke alle symptomene i kilden.
Kilden oppgir ikke begrunnelsen for at DSM-5 grupperer symptomene slik. Figuren ordner klyngene etter hva slags fenomen hver av dem beskriver: minne og gjenopplevelse, atferd, tenkning og stemning, og kroppslig beredskap.
Merkene under står også i bildet.
Sensor ser etter at du nevner alle fire klyngene med riktige navn, gir et eksempel fra hver, og husker rammekravene: varighet over én måned og klinisk signifikant funksjonsnedsettelse.
Kap 14, kilde.md L229 (DSM-5 og ICD-11), L237–305 (klyngene), L312 (kravene), L1111 og L1177 (modellsvar). Retting: ingen. Utelatt bevisst: prevalenstallet «ca. 5–10 %» (L231) er ikke tegnet, fordi kilden ikke oppgir årstall eller studie. «Hensynsløs eller selvdestruktiv atferd» (L297) er ikke tatt med i utvalget under klynge E.