Hermans trefasemodell setter rekkefølgen: sikkerhet og stabilisering først, deretter bearbeiding og sorgarbeid, til slutt gjenintegrering. Bearbeiding uten stabilitet kan retraumatisere.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-30
Judith Herman (1992) beskrev en innflytelsesrik trefaset modell som fortsatt er grunnlaget for mye klinisk praksis. Fase 1, sikkerhet og stabilisering, handler om å bygge trygghet, stabilisere symptomer og lære selvregulering. Fase 2, sorg og sorgarbeid, handler om å bearbeide traumeminner, konfrontere smertefullt materiale og sørge over tap, og krever stabil fase 1. Fase 3, gjenintegrering, handler om å koble seg til livet igjen, bygge meningsfylte relasjoner og mål og integrere traumet i livshistorien.
Rekkefølgen er poenget. Bearbeiding er krevende og kan midlertidig forsterke symptomer, og uten stabilitet risikerer man retraumatisering i stedet for bedring.
STAIR, som er særlig egnet for kompleks PTSD, følger samme logikk i to faser: først ferdigheter i emosjonell og interpersonell regulering, deretter narrativ terapi for traumeminnene.
Merkene under står også i bildet.
Sensor ser etter at du gjengir de tre fasene i riktig rekkefølge (Herman, 1992) og forklarer hvorfor fase 1 må komme før fase 2.
Kap 14, kilde.md L630–656 (fasene), L604 og L1279 (STAIR), L1231 og L1263 (hvorfor fase 1 først). RETTING: «Sorgt og sorgarbeid» i L645 og L1231 er skrevet Sorg og sorgarbeid. «Herman's» i L951 er Hermans.