Politikk og makt
Politikk som fordeling av goder og byrder, maktfordeling og rettsstat, konfliktlinjer, velferdsstaten, ideologiene og partienes plassering.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-16
1. Politikk er fordeling av goder og byrder
Politikk handler om hvem som skal ha makt – og om hvordan makten brukes til å fordele goder og byrder mellom oss.
2. Hvem har makt i Norge?
Makt er evnen til å få gjennomslag for sin vilje, også der man møter motstand – og den utøves på flere arenaer enn i partipolitikken.
3. Maktfordelingsprinsippet
Lovgivende, utøvende og dømmende makt er atskilt og kontrollerer hverandre – slik at ingen kan både lage reglene, håndheve dem og dømme i dem.
4. Rettsstatens fem prinsipper
En rettsstat er ikke én ting, men fem prinsipper som virker sammen: maktfordeling, legalitetsprinsippet, uavhengige domstoler, rettssikkerhet og grunnleggende rettigheter.
5. Demokrati og rettsstat er ikke det samme
Demokratiet svarer på hvem som skal bestemme. Rettsstaten svarer på hva de som bestemmer har lov til å gjøre.
6. Slik svekkes en rettsstat
Sjelden ved statskupp. Som regel gradvis, gjennom lovlige vedtak, mens valgene fortsetter som før.
7. Konfliktlinjer i norsk politikk
Politiske konfliktlinjer er grunnleggende motsetninger i samfunnet som skiller partiene fra hverandre – og som viser hva uenigheten egentlig gjelder.
8. Konfliktlinjen: vekst eller vern
Konflikten mellom dem som vil bygge ut naturressurser, og dem som vil verne naturen.
9. Konfliktlinjen: sentrum og periferi
Forholdet mellom by og land – der de samme spørsmålene får to motsatte svar: sentralisere eller spre.
10. Konfliktlinjen: religion og verdispørsmål
Verdispørsmål knyttet til kristen kulturarv og familieverdier – saker som ikke handler om skattesatser.
11. Velferdsstaten: hva fellesskapet gir
Alle godene staten, kommunene og fylkeskommunene gir innbyggerne tilgang til – uansett privatøkonomi.
12. Velferdsstaten under press
Fem utviklingstrekk trekker på den samme kassa – og partiene har tre ulike svar på hva som må gjøres.
13. Velferdsstatens tre stridsspørsmål
Oppgaver, finansiering og organisering: tre ulike spørsmål om velferden, med to svar hver.
14. Den nordiske modellens tre ben
Organisert arbeidsliv, offentlig velferd og økonomisk styring – tre deler som bærer hverandre, ikke tre gode ordninger.
15. Progressiv beskatning
De som tjener mest, betaler en høyere prosentandel – ikke bare flere kroner. Med kildens 2024-tall.
16. Feilmargin – hvor mye kan tallet bomme?
Utvalgsusikkerheten regnet ut av formelen 1,96 × √(p(1−p)/n). Den blir mindre med flere svar – men stadig langsommere.
17. Marked, plan og blanding
Tre måter å styre en økonomi på – og Norge ligger midt imellom, ikke ved en av endene.
18. Ideologikjeden: fra menneskesyn til politikk
En ideologi svarer på tre spørsmål i rekkefølge, og kjeden går fra det abstrakte til det konkrete.
19. De tre klassiske ideologiene
Liberalisme, konservatisme og sosialisme sammenlignet rad for rad – samme spørsmål, tre svar.
20. Frihet: samme ord, tre betydninger
Alle tre klassiske ideologiene bruker ordet frihet – og mener ulike ting med det.
21. Liberalismens to grener
Markedsliberalisme og sosialliberalisme setter begge individets frihet først – men mener to ulike ting med ordet.
22. Sosialismens tre grener
Felles mål om å bekjempe økonomisk ulikhet – men tre ulike svar på hvor mye økonomien må endres.
23. Fire nyere ideologiske retninger
Nyliberalisme, kommunisme, fascisme og økologisme – med forbeholdet som hører til hver av dem.
24. Høyre–venstre-aksen
Uttrykkene stammer fra Frankrike i 1789, og brukes i dag først og fremst om økonomisk politikk: hvor mye staten skal omfordele.
25. To akser: den økonomiske og verdiaksen
Én akse holder ikke lenger. Med en verdiakse i tillegg får du fire ruter i stedet for en linje.
26. Partiene på høyre–venstre-aksen
Kildens egen gruppering av de ni partiene – en forenkling basert på økonomisk politikk.
27. Tre partier som sprenger én akse
Senterpartiet, MDG og FrP viser hvor plasseringen på høyre–venstre-aksen ikke strekker til.
28. Partienes stiftelsesår
Ni norske partier på én tidslinje – med to tydelige bolker: 1884–1887, og alt fra 1973 og utover.
29. Arbeiderpartiet mot Høyre
En god sammenligning starter med likhetene. Forskjellene betyr mer når du vet hva partiene deler.
30. Fisketuren: fem svar på ett spørsmål
Fem drar på tur. Bare to fanger fisk. Hvordan fordeles fangsten rettferdig – og hvilken verdi hviler svaret ditt på?
Relaterte sider
- Visual Learning
- Visuell Samfunnskunnskap
- Samfunnskunnskap
- Politikk er fordeling av goder og byrder
- Hvem har makt i Norge?
- Maktfordelingsprinsippet
- Rettsstatens fem prinsipper
- Demokrati og rettsstat er ikke det samme
- Slik svekkes en rettsstat
- Konfliktlinjer i norsk politikk
- Konfliktlinjen: vekst eller vern
- Konfliktlinjen: sentrum og periferi
- Konfliktlinjen: religion og verdispørsmål
- Velferdsstaten: hva fellesskapet gir
- Velferdsstaten under press
- Velferdsstatens tre stridsspørsmål
- Den nordiske modellens tre ben
- Progressiv beskatning
- Feilmargin – hvor mye kan tallet bomme?
- Marked, plan og blanding
- Ideologikjeden: fra menneskesyn til politikk
- De tre klassiske ideologiene
- Frihet: samme ord, tre betydninger
- Liberalismens to grener
- Sosialismens tre grener
- Fire nyere ideologiske retninger
- Høyre–venstre-aksen
- To akser: den økonomiske og verdiaksen
- Partiene på høyre–venstre-aksen
- Tre partier som sprenger én akse
- Partienes stiftelsesår
- Arbeiderpartiet mot Høyre
- Fisketuren: fem svar på ett spørsmål