Maktfordelingsprinsippet
Lovgivende, utøvende og dømmende makt er atskilt og kontrollerer hverandre – slik at ingen kan både lage reglene, håndheve dem og dømme i dem.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-16
Hva viser visualet?
Maktfordelingsprinsippet deler statsmakten i tre. Stortinget er den lovgivende makten og vedtar lovene. Regjeringen er den utøvende makten og setter lovene ut i livet. Domstolene er den dømmende makten og avgjør tvister om hvordan loven skal forstås.
Poenget er ikke inndelingen i seg selv, men kontrollen: ingen enkeltinstans skal både lage reglene, håndheve dem og avgjøre tvister om dem. Prinsippet stammer fra Montesquieu og opplysningstiden.
I Norge er skillet mellom Storting og regjering mykere enn i for eksempel USA, fordi regjeringen springer ut av flertallet på Stortinget. Domstolenes uavhengighet er til gjengjeld absolutt, og prøvingsretten lar dem sette til side en lov de mener strider mot Grunnloven.
Slik leser du visualet
Merkene under står også i bildet.
- 1. Stortinget. Den lovgivende makten. Vedtar lover og statsbudsjett, og kontrollerer regjeringen.
- 2. Regjeringen. Den utøvende makten. Setter lovene ut i livet gjennom departementene og forvaltningen.
- 3. Domstolene. Den dømmende makten. Uavhengig, og med prøvingsrett overfor Grunnloven – en direkte begrensning på flertallets makt.
Nøkkelbegreper
- maktfordelingsprinsippet
- lovgivende makt
- utøvende makt
- dømmende makt
- Montesquieu
- prøvingsrett
- parlamentarisme
På prøve og muntlig
Gjør rede for maktfordelingsprinsippet, og forklar hvorfor domstolenes uavhengighet regnes som særlig viktig.
Kildegrunnlag
Temasiden rettsstaten, sammendrag kapittel 1 og kap1_politikk_oppgaver.json (oppgave 2)