Feilmargin – hvor mye kan tallet bomme?
Utvalgsusikkerheten regnet ut av formelen 1,96 × √(p(1−p)/n). Den blir mindre med flere svar – men stadig langsommere.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-16
Hva viser visualet?
Feilmarginen i en meningsmåling regnes ut av en enkel formel: 1,96 ganger kvadratroten av p(1−p)/n, der p er målt oppslutning og n er antall svar. Marginen er størst når oppslutningen er 50 prosent, og mindre for små andeler.
Ved omtrent 1 000 respondenter og 50 prosent oppslutning er marginen rundt ±3,1 prosentpoeng. Det er derfor tallet ±3 nevnes så ofte. Ved 25 prosent oppslutning og samme utvalgsstørrelse er marginen ±2,7 prosentpoeng, altså et intervall fra 22,3 til 27,7 prosent. De fleste nasjonale målinger bruker mellom 800 og 1 200 respondenter.
Kurven flater ut: å doble utvalget fra 1 000 til 2 000 halverer ikke marginen, den går fra ±3,1 til ±2,2 prosentpoeng. Og viktigere: feilmarginen dekker bare tilfeldig utvalgsusikkerhet. Frafall, skjev dekning, spørsmålsformulering og vekting kommer i tillegg. «Utenfor feilmarginen» er derfor ikke en komplett kvalitetsdom.
Slik leser du visualet
Merkene under står også i bildet.
- 1. Få svar, stor margin. Med 400 svar og 50 prosent oppslutning er marginen omtrent ±4,9 prosentpoeng.
- 2. Tusen svar. Ved 1 000 svar og 50 prosent er marginen ±3,1 prosentpoeng – tallet som nevnes oftest.
- 3. Flat kurve. Flere svar hjelper stadig mindre, og de hjelper ikke mot metodefeil i det hele tatt.
Nøkkelbegreper
- meningsmåling
- feilmargin
- utvalg
- populasjon
- representativitet
- frafall
- vekting
- total undersøkelsesfeil
På prøve og muntlig
En måling viser at et parti går fra 20,9 til 22,1 prosent. Vurder om endringen kan kalles reell. Bruk feilmargin og minst to andre feilkilder i svaret.
Kildegrunnlag
Temasiden meningsmaling. Kurvene er regnet ut av kildens egen formel og kontrollert mot kildens oppgitte verdier (±3,1 ved n=1000 og intervallet 22,3–27,7).