Utvalgsusikkerheten regnet ut av formelen 1,96 × √(p(1−p)/n). Den blir mindre med flere svar – men stadig langsommere.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-16
Feilmarginen i en meningsmåling regnes ut av en enkel formel: 1,96 ganger kvadratroten av p(1−p)/n, der p er målt oppslutning og n er antall svar. Marginen er størst når oppslutningen er 50 prosent, og mindre for små andeler.
Ved omtrent 1 000 respondenter og 50 prosent oppslutning er marginen rundt ±3,1 prosentpoeng. Det er derfor tallet ±3 nevnes så ofte. Ved 25 prosent oppslutning og samme utvalgsstørrelse er marginen ±2,7 prosentpoeng, altså et intervall fra 22,3 til 27,7 prosent. De fleste nasjonale målinger bruker mellom 800 og 1 200 respondenter.
Kurven flater ut: å doble utvalget fra 1 000 til 2 000 halverer ikke marginen, den går fra ±3,1 til ±2,2 prosentpoeng. Og viktigere: feilmarginen dekker bare tilfeldig utvalgsusikkerhet. Frafall, skjev dekning, spørsmålsformulering og vekting kommer i tillegg. «Utenfor feilmarginen» er derfor ikke en komplett kvalitetsdom.
Merkene under står også i bildet.
En måling viser at et parti går fra 20,9 til 22,1 prosent. Vurder om endringen kan kalles reell. Bruk feilmargin og minst to andre feilkilder i svaret.
Temasiden meningsmaling. Kurvene er regnet ut av kildens egen formel og kontrollert mot kildens oppgitte verdier (±3,1 ved n=1000 og intervallet 22,3–27,7).