Konfliktlinjen: sentrum og periferi

Forholdet mellom by og land – der de samme spørsmålene får to motsatte svar: sentralisere eller spre.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-16

Konfliktlinjen: sentrum og periferi
Forholdet mellom by og land – der de samme spørsmålene får to motsatte svar: sentralisere eller spre.

Hva viser visualet?

Sentrum–periferi-konflikten handler om forholdet mellom by og land. De sentrale spørsmålene er om sykehus, politi og statlige arbeidsplasser skal sentraliseres eller spres, om norsk jordbruk skal subsidieres, hvor mye som skal brukes på distriktspolitikk og fylkesveier, og om det skal være kort vei til offentlige tjenester også i grisgrendte strøk.

Det interessante er at spørsmålene er de samme for alle partier – det er svarene som skiller. Den ene siden vil samle tjenestene der folk bor tettest, den andre vil fordele dem utover landet.

Senterpartiet kjemper tydeligst for distriktene, landbruket og kommune-Norge. Andre partier kan ha distriktsprofil i enkeltsaker, men dette er Senterpartiets hovedmerke. Linjen går på tvers av den økonomiske høyre–venstre-aksen.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

  1. 1. By mot land. Skal offentlige tjenester og arbeidsplasser sentraliseres eller spres?
  2. 2. Sakene. Sykehus og politi, subsidier til jordbruket, fylkesveier og vei til tjenestene.
  3. 3. Tydeligst. Senterpartiet har distriktene, landbruket og kommune-Norge som sitt hovedmerke.

Nøkkelbegreper

  • sentrum og periferi
  • sentralisering
  • desentralisering
  • distriktspolitikk
  • konfliktlinje
  • subsidier

På prøve og muntlig

Hva handler konfliktlinjen sentrum–periferi om? Gi tre eksempler på saker, og forklar hvorfor linjen ikke lar seg plassere på høyre–venstre-aksen.

Kildegrunnlag

kap1_politikk_oppgaver.json (oppgave 26, 4 og 17, KONFLIKTLINJE)

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo