Organisert arbeidsliv, offentlig velferd og økonomisk styring – tre deler som bærer hverandre, ikke tre gode ordninger.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-16
Den nordiske modellen er ikke et program noen har vedtatt, men et mønster som har vokst fram i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island. Modellen står på tre ben. Det organiserte arbeidslivet betyr at lønn og arbeidsvilkår avtales i tariffavtaler; Norge har ingen lovbestemt minstelønn, lønnsgulvet settes i avtaler.
Den offentlige velferden er skattefinansiert helse, skole, barnehage, sykelønn og pensjon, og ordningene er i hovedsak universelle: de gjelder alle. Den økonomiske styringen betyr at staten bruker skatter, budsjetter og reguleringer aktivt – markedsøkonomi, men ikke uten rammer.
Modellen har en pris. Den forutsetter et høyt skattenivå som treffer bredt, ikke bare de rike, og en høy organisasjonsgrad, fordi tariffavtaler bare virker når nok er dekket av dem. Tar du bort ett element, blir de andre dyrere eller vanskeligere – derfor skriver du om modellen som et system, ikke som en liste.
Merkene under står også i bildet.
Gjør rede for den nordiske modellens tre ben, og forklar hva som skjer med de andre bena hvis organisasjonsgraden faller.
Temasiden den-nordiske-modellen