Marked, plan og blanding
Tre måter å styre en økonomi på – og Norge ligger midt imellom, ikke ved en av endene.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-16
Hva viser visualet?
I en planøkonomi kontrollerer staten produksjon, priser og fordeling, og det offentlige bestemmer hva som skal produseres. Kildens eksempel er Sovjetunionen under den kalde krigen.
I en markedsøkonomi styrer tilbud og etterspørsel prisene, bedriftene eies privat, og staten styrer lite. Kildens eksempel er USA.
Norge er en blandingsøkonomi. De fleste bedriftene er privateide, men staten eier store selskaper som Equinor, Statkraft og Telenor, og en stor velferdsstat finansieres av skatt. Partiene til venstre vil ha mer statlig styring, partiene til høyre mer markedsøkonomi – men uenigheten går på grader, ikke på om Norge skal være en blandingsøkonomi.
Slik leser du visualet
Merkene under står også i bildet.
- 1. Plan. Staten bestemmer hva som produseres og til hvilken pris.
- 2. Blanding. Norge: privat næringsliv, statlig eierskap i store selskaper, og skattefinansiert velferd.
- 3. Marked. Tilbud og etterspørsel styrer prisene. Bedriftene eies privat.
Nøkkelbegreper
- markedsøkonomi
- planøkonomi
- blandingsøkonomi
- tilbud og etterspørsel
- statlig eierskap
- regulering
På prøve og muntlig
Forklar forskjellen mellom markedsøkonomi, planøkonomi og blandingsøkonomi, og begrunn hvorfor Norge regnes som en blandingsøkonomi.
Kildegrunnlag
kap1_politikk_oppgaver.json (oppgave 9, ØKONOMI) og temasiden markedsokonomi