Hvem har makt i Norge?

Hva viser visualet?

Makt defineres som evnen til å få gjennomslag for sin vilje, også der man møter motstand. Tillegget «også der man møter motstand» er det som skiller makt fra enighet.

I Norge er makten fordelt på flere aktører. Politiske partier former lover og styrer landet gjennom valg. Organisasjoner som fagforeningen LO og næringslivsorganisasjonen NHO påvirker både lønn og lovgivning. Mediene kalles den fjerde statsmakt fordi de setter dagsorden og avslører maktmisbruk. Økonomiske aktører – store selskaper og velstående enkeltpersoner – har makt gjennom ressursene sine.

I tillegg er den offisielle politiske makten delt i tre etter maktfordelingsprinsippet: Stortinget er lovgivende, regjeringen utøvende og domstolene dømmende makt.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Definisjonen. Makt er å få gjennomslag for sin vilje – også der noen gjør motstand. Motstanden er poenget i definisjonen.
2. 2. Fire arenaer. Partier, organisasjoner som LO og NHO, mediene som den fjerde statsmakt, og økonomiske aktører.
3. 3. Delt i tre. Den offisielle politiske makten er i tillegg delt mellom Storting, regjering og domstoler.

Nøkkelbegreper

• makt
• maktfordelingsprinsippet
• den fjerde statsmakt
• interesseorganisasjon
• LO
• NHO

På prøve og muntlig

Hva er makt? Gjør rede for hvilke aktører som har makt i Norge, og forklar hvorfor mediene kalles «den fjerde statsmakt».

Kildegrunnlag

kap1_politikk_oppgaver.json (oppgave 2, BEGREP) og temasiden rettsstaten