Makt er evnen til å få gjennomslag for sin vilje, også der man møter motstand – og den utøves på flere arenaer enn i partipolitikken.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-16
Makt defineres som evnen til å få gjennomslag for sin vilje, også der man møter motstand. Tillegget «også der man møter motstand» er det som skiller makt fra enighet.
I Norge er makten fordelt på flere aktører. Politiske partier former lover og styrer landet gjennom valg. Organisasjoner som fagforeningen LO og næringslivsorganisasjonen NHO påvirker både lønn og lovgivning. Mediene kalles den fjerde statsmakt fordi de setter dagsorden og avslører maktmisbruk. Økonomiske aktører – store selskaper og velstående enkeltpersoner – har makt gjennom ressursene sine.
I tillegg er den offisielle politiske makten delt i tre etter maktfordelingsprinsippet: Stortinget er lovgivende, regjeringen utøvende og domstolene dømmende makt.
Merkene under står også i bildet.
Hva er makt? Gjør rede for hvilke aktører som har makt i Norge, og forklar hvorfor mediene kalles «den fjerde statsmakt».
kap1_politikk_oppgaver.json (oppgave 2, BEGREP) og temasiden rettsstaten