Liberalismens to grener
Markedsliberalisme og sosialliberalisme setter begge individets frihet først – men mener to ulike ting med ordet.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-16
Hva viser visualet?
Politisk liberalisme prioriterer enkeltmenneskets rettigheter og frihet, og menneskerettighetene står sentralt. Retningen deler seg i to grener.
Markedsliberalismen bygger på negativ frihet, altså frihet fra statlig innblanding. Den vil ha en liten stat – målet er en «nattvekterstat» – fri konkurranse som beste vei til velstand, et marked styrt av tilbud og etterspørsel, og lave skatter. Kildens eksempel er Fremskrittspartiet.
Sosialliberalismen bygger på positiv frihet, altså frihet til å realisere sitt potensial. Den vil ha balanse mellom frihet og fellesskapsansvar, en stat som hjelper dem som faller utenfor, sterke menneskerettigheter og miljøvern, og internasjonal solidaritet. Kildens eksempel er Venstre. Høyre kombinerer begge grenene med konservatisme, og kalles derfor liberalkonservativt.
Slik leser du visualet
Merkene under står også i bildet.
- 1. Negativ frihet. Markedsliberalismen: frihet fra statlig innblanding, lave skatter og fri konkurranse.
- 2. Positiv frihet. Sosialliberalismen: frihet til å realisere sitt potensial, med en stat som sikrer reelle muligheter.
- 3. Blandingen. Høyre henter fra begge grenene og fra konservatismen – derfor liberalkonservativt.
Nøkkelbegreper
- liberalisme
- markedsliberalisme
- sosialliberalisme
- negativ frihet
- positiv frihet
- nattvekterstat
- liberalkonservatisme
På prøve og muntlig
Hva er liberalisme? Forklar forskjellen mellom markedsliberalisme og sosialliberalisme, og bruk begrepene negativ og positiv frihet.
Kildegrunnlag
kap1_politikk_oppgaver.json (oppgave 12 og 21, IDEOLOGI), kap1-politikk-modellbesvarelse og temasiden ideologier