Psykiske lidelser

Kriteriene for psykisk lidelse og diagnosesystemene DSM-5 og ICD, angstlidelser, stemningslidelser, psykotiske lidelser og personlighetslidelser, den biopsykososiale modellen og sårbarhet–stress-modellen, psykologiske forklaringer på depresjon, legemidler, psykoterapi og stigma.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-30

1. Tre kriterier for psykisk lidelse – ingen holder alene

Tre kriterier for psykisk lidelse – ingen holder alene — Avvik, lidelse og dysfunksjon er tre kriterier som virker sammen. Ikke alle tre må være til stede, og hvert av dem har en svakhet når det brukes alene.

Avvik, lidelse og dysfunksjon er tre kriterier som virker sammen. Ikke alle tre må være til stede, og hvert av dem har en svakhet når det brukes alene.

Utforsk visualet

2. DSM-5 mot ICD-11 – to diagnosesystemer

DSM-5 mot ICD-11 – to diagnosesystemer — DSM-5 og ICD-11 har ulik utgiver og rekkevidde. Å diagnostisere gir felles språk og tilgang til hjelp, men også fare for stempling og overforenkling.

DSM-5 og ICD-11 har ulik utgiver og rekkevidde. Å diagnostisere gir felles språk og tilgang til hjelp, men også fare for stempling og overforenkling.

Utforsk visualet

3. Angstlidelser skilt på hva frykten retter seg mot

Angstlidelser skilt på hva frykten retter seg mot — GAD, panikklidelse, sosial angstlidelse og spesifikke fobier deler uforholdsmessig sterk frykt. Det som skiller dem, er frykten sitt objekt: mange livsområder, ingen bestemt utløser, andres vurdering eller ett bestemt objekt.

GAD, panikklidelse, sosial angstlidelse og spesifikke fobier deler uforholdsmessig sterk frykt. Det som skiller dem, er frykten sitt objekt: mange livsområder, ingen bestemt utløser, andres vurdering eller ett bestemt objekt.

Utforsk visualet

4. Fobi: hvordan frykt læres, holdes ved like og slukkes

Fobi: hvordan frykt læres, holdes ved like og slukkes — Klassisk betinging kan etablere en fobi, unngåelse holder den ved like gjennom negativ forsterkning, og eksponering svekker den gjennom utslukking.

Klassisk betinging kan etablere en fobi, unngåelse holder den ved like gjennom negativ forsterkning, og eksponering svekker den gjennom utslukking.

Utforsk visualet

5. Tvangslidelse (OCD): fra obsessjon til kompulsjon

Tvangslidelse (OCD): fra obsessjon til kompulsjon — Obsessjoner er uønskede tanker, kompulsjoner er handlinger som utføres for å redusere angsten obsessjonene vekker.

Obsessjoner er uønskede tanker, kompulsjoner er handlinger som utføres for å redusere angsten obsessjonene vekker.

Utforsk visualet

6. Stemningslidelser: fire forløp

Stemningslidelser: fire forløp — Depresjon og dysthymi går nedover fra normalt stemningsleie, mens bipolar lidelse svinger mellom depresjon og mani eller hypomani. Varighet og episodetype skiller dem.

Depresjon og dysthymi går nedover fra normalt stemningsleie, mens bipolar lidelse svinger mellom depresjon og mani eller hypomani. Varighet og episodetype skiller dem.

Utforsk visualet

7. Psykose: positive og negative symptomer

Psykose: positive og negative symptomer — Positive symptomer er noe som kommer til, negative er noe som faller bort. Dopaminhypotesen knytter dem til ulike baner og ulik behandlingsrespons.

Positive symptomer er noe som kommer til, negative er noe som faller bort. Dopaminhypotesen knytter dem til ulike baner og ulik behandlingsrespons.

Utforsk visualet

8. Psykotiske lidelser skilles på varighet og innhold

Psykotiske lidelser skilles på varighet og innhold — Kortvarig psykotisk lidelse, schizofreniform lidelse og schizofreni skilles på varighet. Schizoaffektiv lidelse og vrangforestillingslidelse skilles på innhold.

Kortvarig psykotisk lidelse, schizofreniform lidelse og schizofreni skilles på varighet. Schizoaffektiv lidelse og vrangforestillingslidelse skilles på innhold.

Utforsk visualet

9. Personlighetslidelser: tre klynger

Personlighetslidelser: tre klynger — DSM-5 grupperer ti personlighetslidelser i tre klynger etter om mønsteret er sært, dramatisk eller engstelig. Diagnosen stilles først fra 18 år.

DSM-5 grupperer ti personlighetslidelser i tre klynger etter om mønsteret er sært, dramatisk eller engstelig. Diagnosen stilles først fra 18 år.

Utforsk visualet

10. Den biopsykososiale modellen

Den biopsykososiale modellen — Psykiske lidelser forstås som et samspill mellom biologiske, psykologiske og sosiale faktorer, ikke som resultat av ett domene alene.

Psykiske lidelser forstås som et samspill mellom biologiske, psykologiske og sosiale faktorer, ikke som resultat av ett domene alene.

Utforsk visualet

11. Sårbarhet–stress-modellen (diathesis-stress)

Sårbarhet–stress-modellen (diathesis-stress) — En lidelse utvikles når stressbelastningen overskrider terskelen som sårbarheten setter. Samme stress kan derfor gi ulikt utfall.

En lidelse utvikles når stressbelastningen overskrider terskelen som sårbarheten setter. Samme stress kan derfor gi ulikt utfall.

Utforsk visualet

12. Psykologiske forklaringer på depresjon: Beck og Seligman

Psykologiske forklaringer på depresjon: Beck og Seligman — Becks kognitive triade og Seligmans lærte hjelpeløshet forklarer hvordan tanker og erfaringer kan opprettholde depresjon. KAT retter seg mot de negative tankene.

Becks kognitive triade og Seligmans lærte hjelpeløshet forklarer hvordan tanker og erfaringer kan opprettholde depresjon. KAT retter seg mot de negative tankene.

Utforsk visualet

13. Legemidler griper inn i signaloverføringen på tre måter

Legemidler griper inn i signaloverføringen på tre måter — SSRI og SNRI blokkerer reopptak, antipsykotika blokkerer dopamin D2-reseptorer, og benzodiazepiner øker GABA-aktiviteten. De virker i ulike transmittersystemer.

SSRI og SNRI blokkerer reopptak, antipsykotika blokkerer dopamin D2-reseptorer, og benzodiazepiner øker GABA-aktiviteten. De virker i ulike transmittersystemer.

Utforsk visualet

14. Psykoterapi: fem tilnærminger sammenlignet

Psykoterapi: fem tilnærminger sammenlignet — KAT, psykodynamisk, humanistisk, DBT og EMDR skiller seg på hva de retter seg mot og hvilke grep de bruker.

KAT, psykodynamisk, humanistisk, DBT og EMDR skiller seg på hva de retter seg mot og hvilke grep de bruker.

Utforsk visualet

15. Stigma: fra stempling til forsinket behandling

Stigma: fra stempling til forsinket behandling — Stigma kan hindre folk i å søke hjelp tidlig og gi forsinket behandling. Kapittelet nevner seks tiltak for å redusere det, der personlig kontakt er mest effektivt.

Stigma kan hindre folk i å søke hjelp tidlig og gi forsinket behandling. Kapittelet nevner seks tiltak for å redusere det, der personlig kontakt er mest effektivt.

Utforsk visualet

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo

Psykiske lidelser

Kriteriene for psykisk lidelse og diagnosesystemene DSM-5 og ICD, angstlidelser, stemningslidelser, psykotiske lidelser og personlighetslidelser, den biopsykososiale modellen og sårbarhet–stress-modellen, psykologiske forklaringer på depresjon, legemidler, psykoterapi og stigma.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-30

1. Tre kriterier for psykisk lidelse – ingen holder alene

Tre kriterier for psykisk lidelse – ingen holder alene — Avvik, lidelse og dysfunksjon er tre kriterier som virker sammen. Ikke alle tre må være til stede, og hvert av dem har en svakhet når det brukes alene.

Avvik, lidelse og dysfunksjon er tre kriterier som virker sammen. Ikke alle tre må være til stede, og hvert av dem har en svakhet når det brukes alene.

Utforsk visualet

2. DSM-5 mot ICD-11 – to diagnosesystemer

DSM-5 mot ICD-11 – to diagnosesystemer — DSM-5 og ICD-11 har ulik utgiver og rekkevidde. Å diagnostisere gir felles språk og tilgang til hjelp, men også fare for stempling og overforenkling.

DSM-5 og ICD-11 har ulik utgiver og rekkevidde. Å diagnostisere gir felles språk og tilgang til hjelp, men også fare for stempling og overforenkling.

Utforsk visualet

3. Angstlidelser skilt på hva frykten retter seg mot

Angstlidelser skilt på hva frykten retter seg mot — GAD, panikklidelse, sosial angstlidelse og spesifikke fobier deler uforholdsmessig sterk frykt. Det som skiller dem, er frykten sitt objekt: mange livsområder, ingen bestemt utløser, andres vurdering eller ett bestemt objekt.

GAD, panikklidelse, sosial angstlidelse og spesifikke fobier deler uforholdsmessig sterk frykt. Det som skiller dem, er frykten sitt objekt: mange livsområder, ingen bestemt utløser, andres vurdering eller ett bestemt objekt.

Utforsk visualet

4. Fobi: hvordan frykt læres, holdes ved like og slukkes

Fobi: hvordan frykt læres, holdes ved like og slukkes — Klassisk betinging kan etablere en fobi, unngåelse holder den ved like gjennom negativ forsterkning, og eksponering svekker den gjennom utslukking.

Klassisk betinging kan etablere en fobi, unngåelse holder den ved like gjennom negativ forsterkning, og eksponering svekker den gjennom utslukking.

Utforsk visualet

5. Tvangslidelse (OCD): fra obsessjon til kompulsjon

Tvangslidelse (OCD): fra obsessjon til kompulsjon — Obsessjoner er uønskede tanker, kompulsjoner er handlinger som utføres for å redusere angsten obsessjonene vekker.

Obsessjoner er uønskede tanker, kompulsjoner er handlinger som utføres for å redusere angsten obsessjonene vekker.

Utforsk visualet

6. Stemningslidelser: fire forløp

Stemningslidelser: fire forløp — Depresjon og dysthymi går nedover fra normalt stemningsleie, mens bipolar lidelse svinger mellom depresjon og mani eller hypomani. Varighet og episodetype skiller dem.

Depresjon og dysthymi går nedover fra normalt stemningsleie, mens bipolar lidelse svinger mellom depresjon og mani eller hypomani. Varighet og episodetype skiller dem.

Utforsk visualet

7. Psykose: positive og negative symptomer

Psykose: positive og negative symptomer — Positive symptomer er noe som kommer til, negative er noe som faller bort. Dopaminhypotesen knytter dem til ulike baner og ulik behandlingsrespons.

Positive symptomer er noe som kommer til, negative er noe som faller bort. Dopaminhypotesen knytter dem til ulike baner og ulik behandlingsrespons.

Utforsk visualet

8. Psykotiske lidelser skilles på varighet og innhold

Psykotiske lidelser skilles på varighet og innhold — Kortvarig psykotisk lidelse, schizofreniform lidelse og schizofreni skilles på varighet. Schizoaffektiv lidelse og vrangforestillingslidelse skilles på innhold.

Kortvarig psykotisk lidelse, schizofreniform lidelse og schizofreni skilles på varighet. Schizoaffektiv lidelse og vrangforestillingslidelse skilles på innhold.

Utforsk visualet

9. Personlighetslidelser: tre klynger

Personlighetslidelser: tre klynger — DSM-5 grupperer ti personlighetslidelser i tre klynger etter om mønsteret er sært, dramatisk eller engstelig. Diagnosen stilles først fra 18 år.

DSM-5 grupperer ti personlighetslidelser i tre klynger etter om mønsteret er sært, dramatisk eller engstelig. Diagnosen stilles først fra 18 år.

Utforsk visualet

10. Den biopsykososiale modellen

Den biopsykososiale modellen — Psykiske lidelser forstås som et samspill mellom biologiske, psykologiske og sosiale faktorer, ikke som resultat av ett domene alene.

Psykiske lidelser forstås som et samspill mellom biologiske, psykologiske og sosiale faktorer, ikke som resultat av ett domene alene.

Utforsk visualet

11. Sårbarhet–stress-modellen (diathesis-stress)

Sårbarhet–stress-modellen (diathesis-stress) — En lidelse utvikles når stressbelastningen overskrider terskelen som sårbarheten setter. Samme stress kan derfor gi ulikt utfall.

En lidelse utvikles når stressbelastningen overskrider terskelen som sårbarheten setter. Samme stress kan derfor gi ulikt utfall.

Utforsk visualet

12. Psykologiske forklaringer på depresjon: Beck og Seligman

Psykologiske forklaringer på depresjon: Beck og Seligman — Becks kognitive triade og Seligmans lærte hjelpeløshet forklarer hvordan tanker og erfaringer kan opprettholde depresjon. KAT retter seg mot de negative tankene.

Becks kognitive triade og Seligmans lærte hjelpeløshet forklarer hvordan tanker og erfaringer kan opprettholde depresjon. KAT retter seg mot de negative tankene.

Utforsk visualet

13. Legemidler griper inn i signaloverføringen på tre måter

Legemidler griper inn i signaloverføringen på tre måter — SSRI og SNRI blokkerer reopptak, antipsykotika blokkerer dopamin D2-reseptorer, og benzodiazepiner øker GABA-aktiviteten. De virker i ulike transmittersystemer.

SSRI og SNRI blokkerer reopptak, antipsykotika blokkerer dopamin D2-reseptorer, og benzodiazepiner øker GABA-aktiviteten. De virker i ulike transmittersystemer.

Utforsk visualet

14. Psykoterapi: fem tilnærminger sammenlignet

Psykoterapi: fem tilnærminger sammenlignet — KAT, psykodynamisk, humanistisk, DBT og EMDR skiller seg på hva de retter seg mot og hvilke grep de bruker.

KAT, psykodynamisk, humanistisk, DBT og EMDR skiller seg på hva de retter seg mot og hvilke grep de bruker.

Utforsk visualet

15. Stigma: fra stempling til forsinket behandling

Stigma: fra stempling til forsinket behandling — Stigma kan hindre folk i å søke hjelp tidlig og gi forsinket behandling. Kapittelet nevner seks tiltak for å redusere det, der personlig kontakt er mest effektivt.

Stigma kan hindre folk i å søke hjelp tidlig og gi forsinket behandling. Kapittelet nevner seks tiltak for å redusere det, der personlig kontakt er mest effektivt.

Utforsk visualet

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo