Stigma: fra stempling til forsinket behandling
Stigma kan hindre folk i å søke hjelp tidlig og gi forsinket behandling. Kapittelet nevner seks tiltak for å redusere det, der personlig kontakt er mest effektivt.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-30
Hva viser visualet?
Goffman (1963) beskrev stigma som en miskreditterende egenskap som reduserer et individ fra en hel person til en diskontert person. Ved psykiske lidelser kan stigma innebære sosial utelukkelse, diskriminering på arbeids- og boligmarkedet og internalisert stigma (skam). Stigma kan hindre folk fra å søke hjelp tidlig, noe som gir forsinket behandling og forverring.
Tiltak i kapittelet: utdanning og informasjonskampanjer (Verdens psykisk helsedag), personlig kontakt med mennesker med psykiske lidelser (mest effektivt), balansert medierepresentasjon, åpenhet fra kjente personer, skoleprogrammer og juridisk vern mot diskriminering (FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter).
Slik leser du visualet
Merkene under står også i bildet.
- 1. Stempling. Diagnose kan føre til stigmatisering og stempling, jf. Goffman og Rosenhan.
- 2. Stigma hindrer hjelpsøking. Følgene gjør det vanskeligere å søke hjelp tidlig.
- 3. Tiltak. Personlig kontakt er kapittelets mest effektive tiltak.
Nøkkelbegreper
- stigma (Goffman 1963)
- internalisert stigma
- stempling
- hjelpsøking
- Rosenhan-eksperimentet
På prøve og muntlig
Sensor ser etter at du forklarer hvordan stigma hindrer hjelpsøking, nevner Goffman, og gir konkrete tiltak på individ-, samfunns- og lovnivå.
Kildegrunnlag
Kap 4, avsnitt 9 (kilde.md l. 674–702), Rosenhan l. 125 og 785–797, eksamensoppgaver l. 803–805 og 1195–1197. Retting: «Selvstima» (l. 1197) er skrevet «selvstigma». Forebyggingsnivåene (l. 690–700) er ikke tegnet i denne figuren.