DSM-5 og ICD-11 har ulik utgiver og rekkevidde. Å diagnostisere gir felles språk og tilgang til hjelp, men også fare for stempling og overforenkling.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-30
DSM-5 gis ut av American Psychiatric Association (2013) og brukes primært i USA, men har påvirket internasjonal forskning sterkt. Det er et kategorisk klassifikasjonssystem med empirisk grunnlag. ICD-11 gis ut av Verdens helseorganisasjon (2022) og er en global standard med bredere kategorier.
Figuren setter fordeler og ulemper ved diagnostisering under sammenligningen: felles språk, forskningsgrunnlag, tilgang til behandling og støtteordninger og en forklaring for individet, mot stigmatisering, overforenkling, overdiagnostisering og kulturelle variasjoner i hva som er «normalt». Rosenhan (1973) viser at kontekst påvirker diagnostisering.
Merkene under står også i bildet.
Sensor ser etter at du kan sammenligne systemene på utgiver og bruksområde, og at du gir både fordeler og ulemper ved diagnostisering. Godt svar nevner stigma, overforenkling og kulturell variasjon.
Kap 4, «Diagnosesystemer» (l. 60–95), «Fordeler og ulemper» (l. 97–125), eksamensoppgaver l. 763–769 og l. 797–805. RETTINGER: (1) Kilden sier at ICD-11 «brukes i norsk helsevesen» (l. 87–95, 769). Helsedirektoratet oppgir at Norge fortsatt bruker ICD-10, med ICD-11 planlagt innført 2028–2029 (helsedirektoratet.no, «Om overgangen til ICD-11 i Norge»). Figuren viser dette. (2) Kilden lister «Multiaksial tilnærming» under DSM-5 (l. 76). DSM-5 tok bort det multiaksiale systemet, så punktet er utelatt. (3) l. 71 «er sterkt influert internasjonal forskning» er skrevet «har påvirket … sterkt». ICD-11 ble vedtatt av WHO i 2019 og trådte i kraft 2022; figuren bruker kildens «2022». Kilden nevner ikke «selvoppfyllende profeti»; figuren bruker kildens «stigmatisering og stempling».