Nevropsykologi

Hjernens deler og hjernelappene, årsaker til ervervet hjerneskade, hjerneslag og traumatisk hjerneskade, afasi, Gerstmanns syndrom, agnosi, apraksi og neglekt, amnesi, eksekutive funksjoner, nevropsykologisk utredning, nevroplastisitet, diaschisis og rehabilitering.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-30

1. Hjernens deler og hva de gjør

Hjernens deler og hva de gjør — Hjernen består av fire overordnede deler og flere dype strukturer, hver med sin avgrensede jobb. Derfor gir skade i hver av dem sitt eget utfall.

Hjernen består av fire overordnede deler og flere dype strukturer, hver med sin avgrensede jobb. Derfor gir skade i hver av dem sitt eget utfall.

Utforsk visualet

2. De fire hjernelappene: funksjon og skadebilde

De fire hjernelappene: funksjon og skadebilde — Hver hjernelapp har sine funksjoner og et typisk skadebilde. Det er sammenstillingen som er læringen: neglekt hører til parietallappen, Brocas afasi til frontallappen.

Hver hjernelapp har sine funksjoner og et typisk skadebilde. Det er sammenstillingen som er læringen: neglekt hører til parietallappen, Brocas afasi til frontallappen.

Utforsk visualet

3. Ervervet hjerneskade: seks årsaksgrupper

Ervervet hjerneskade: seks årsaksgrupper — Ervervet hjerneskade (EHS) oppstår plutselig etter at hjernen er fullt utviklet, og skyldes ikke en gradvis nedbrytning. Seks grupper av årsaker gir hver sin skademekanisme.

Ervervet hjerneskade (EHS) oppstår plutselig etter at hjernen er fullt utviklet, og skyldes ikke en gradvis nedbrytning. Seks grupper av årsaker gir hver sin skademekanisme.

Utforsk visualet

4. Hjerneslag: blokkert arterie eller sprukket blodåre

Hjerneslag: blokkert arterie eller sprukket blodåre — Hjerneslag har to mekanismer med hver sin behandling: en blodpropp som stopper blodtilførselen (iskemisk), eller en blodåre som sprekker og trykker på vevet (hemoragisk).

Hjerneslag har to mekanismer med hver sin behandling: en blodpropp som stopper blodtilførselen (iskemisk), eller en blodåre som sprekker og trykker på vevet (hemoragisk).

Utforsk visualet

5. Traumatisk hjerneskade: to skadefaser

Traumatisk hjerneskade: to skadefaser — Skaden kommer i to omganger: primærskade ved selve traumet og sekundærskade timer til dager senere. Alvorlighetsgraden avgjør om forløpet er hjernerystelse eller langvarige utfall.

Skaden kommer i to omganger: primærskade ved selve traumet og sekundærskade timer til dager senere. Alvorlighetsgraden avgjør om forløpet er hjernerystelse eller langvarige utfall.

Utforsk visualet

6. Brocas mot Wernickes afasi

Brocas mot Wernickes afasi — De to afasiene skilles på tre ting: hvor skaden sitter, om talen er flytende, og om personen forstår. Brocas afasi svikter i produksjon, Wernickes i forståelse.

De to afasiene skilles på tre ting: hvor skaden sitter, om talen er flytende, og om personen forstår. Brocas afasi svikter i produksjon, Wernickes i forståelse.

Utforsk visualet

7. Fire afasityper på to akser

Fire afasityper på to akser — Afasityper kan plasseres med to spørsmål: er taleproduksjonen flytende, og er forståelsen god? Kombinasjonen gir Broca, Wernicke, global eller anomisk afasi.

Afasityper kan plasseres med to spørsmål: er taleproduksjonen flytende, og er forståelsen god? Kombinasjonen gir Broca, Wernicke, global eller anomisk afasi.

Utforsk visualet

8. Gerstmanns syndrom: fire symptomer, ett skadested

Gerstmanns syndrom: fire symptomer, ett skadested — Gerstmanns syndrom er en tetrade: fingeragnosi, dyskalkuli, agrafi og høyre-venstre-desorientering. De fire følger av skade i ett område, angulær gyrus i venstre parietallapp.

Gerstmanns syndrom er en tetrade: fingeragnosi, dyskalkuli, agrafi og høyre-venstre-desorientering. De fire følger av skade i ett område, angulær gyrus i venstre parietallapp.

Utforsk visualet

9. Agnosi, apraksi og neglekt: intakt grunnfunksjon

Agnosi, apraksi og neglekt: intakt grunnfunksjon — Felles for de tre er at sansningen, muskelkraften eller synet er intakt. Det som svikter, er gjenkjenningen, bevegelsesprogrammeringen eller oppmerksomheten.

Felles for de tre er at sansningen, muskelkraften eller synet er intakt. Det som svikter, er gjenkjenningen, bevegelsesprogrammeringen eller oppmerksomheten.

Utforsk visualet

10. Retrograd og anterograd amnesi rundt skaden

Retrograd og anterograd amnesi rundt skaden — Amnesi kan gå bakover eller framover fra skadetidspunktet. Retrograd amnesi tar minner fra før skaden, anterograd amnesi hindrer nye minner etter den, og ferdighetsminner overlever ofte begge deler.

Amnesi kan gå bakover eller framover fra skadetidspunktet. Retrograd amnesi tar minner fra før skaden, anterograd amnesi hindrer nye minner etter den, og ferdighetsminner overlever ofte begge deler.

Utforsk visualet

11. Prefrontal cortex: eksekutive funksjoner og svikt

Prefrontal cortex: eksekutive funksjoner og svikt — Skade i den fremre delen av frontallappen rammer de eksekutive funksjonene, og hver funksjon har sin egen svikt. Phineas Gage (1848) viste at frontallappen henger sammen med personlighet og impulskontroll.

Skade i den fremre delen av frontallappen rammer de eksekutive funksjonene, og hver funksjon har sin egen svikt. Phineas Gage (1848) viste at frontallappen henger sammen med personlighet og impulskontroll.

Utforsk visualet

12. Nevropsykologisk utredning: tester og tolkning

Nevropsykologisk utredning: tester og tolkning — Utredningen kartlegger åtte områder med standardiserte tester. Resultatene sammenlignes med normdata og tolkes sammen med sykehistorie og observasjon, aldri ut fra én test alene.

Utredningen kartlegger åtte områder med standardiserte tester. Resultatene sammenlignes med normdata og tolkes sammen med sykehistorie og observasjon, aldri ut fra én test alene.

Utforsk visualet

13. Nevroplastisitet: mekanismer og påvirkning

Nevroplastisitet: mekanismer og påvirkning — Nevroplastisitet er det biologiske grunnlaget for rehabilitering. Hjernen endrer seg gjennom fem mekanismer, og hvor mye den bedres, avhenger av seks faktorer.

Nevroplastisitet er det biologiske grunnlaget for rehabilitering. Hjernen endrer seg gjennom fem mekanismer, og hvor mye den bedres, avhenger av seks faktorer.

Utforsk visualet

14. Diaschisis: fjerne områder som kommer tilbake

Diaschisis: fjerne områder som kommer tilbake — Skaden lammer også intakte områder på avstand, fordi forbindelsene dit er brutt. Når disse områdene kommer tilbake, forklarer det en del av den tidlige bedringen, ikke bare at skaden i seg selv leges.

Skaden lammer også intakte områder på avstand, fordi forbindelsene dit er brutt. Når disse områdene kommer tilbake, forklarer det en del av den tidlige bedringen, ikke bare at skaden i seg selv leges.

Utforsk visualet

15. Rehabilitering: tre faser og et tverrfaglig team

Rehabilitering: tre faser og et tverrfaglig team — Rehabilitering etter ervervet hjerneskade går gjennom tre faser med ulikt fokus, og krever et team der hver faggruppe har sitt ansvar. Målet er å gjenvinne funksjon og kompensere for det som blir igjen.

Rehabilitering etter ervervet hjerneskade går gjennom tre faser med ulikt fokus, og krever et team der hver faggruppe har sitt ansvar. Målet er å gjenvinne funksjon og kompensere for det som blir igjen.

Utforsk visualet

16. Kognitiv rehabilitering: trene opp eller gå rundt

Kognitiv rehabilitering: trene opp eller gå rundt — Kognitiv rehabilitering har to hovedstrategier: å trene opp den sviktende funksjonen direkte, eller å bruke hjelpemidler og strategier som kompenserer for vansker som blir værende. Tiltakene velges per område.

Kognitiv rehabilitering har to hovedstrategier: å trene opp den sviktende funksjonen direkte, eller å bruke hjelpemidler og strategier som kompenserer for vansker som blir værende. Tiltakene velges per område.

Utforsk visualet

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo

Nevropsykologi

Hjernens deler og hjernelappene, årsaker til ervervet hjerneskade, hjerneslag og traumatisk hjerneskade, afasi, Gerstmanns syndrom, agnosi, apraksi og neglekt, amnesi, eksekutive funksjoner, nevropsykologisk utredning, nevroplastisitet, diaschisis og rehabilitering.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-30

1. Hjernens deler og hva de gjør

Hjernens deler og hva de gjør — Hjernen består av fire overordnede deler og flere dype strukturer, hver med sin avgrensede jobb. Derfor gir skade i hver av dem sitt eget utfall.

Hjernen består av fire overordnede deler og flere dype strukturer, hver med sin avgrensede jobb. Derfor gir skade i hver av dem sitt eget utfall.

Utforsk visualet

2. De fire hjernelappene: funksjon og skadebilde

De fire hjernelappene: funksjon og skadebilde — Hver hjernelapp har sine funksjoner og et typisk skadebilde. Det er sammenstillingen som er læringen: neglekt hører til parietallappen, Brocas afasi til frontallappen.

Hver hjernelapp har sine funksjoner og et typisk skadebilde. Det er sammenstillingen som er læringen: neglekt hører til parietallappen, Brocas afasi til frontallappen.

Utforsk visualet

3. Ervervet hjerneskade: seks årsaksgrupper

Ervervet hjerneskade: seks årsaksgrupper — Ervervet hjerneskade (EHS) oppstår plutselig etter at hjernen er fullt utviklet, og skyldes ikke en gradvis nedbrytning. Seks grupper av årsaker gir hver sin skademekanisme.

Ervervet hjerneskade (EHS) oppstår plutselig etter at hjernen er fullt utviklet, og skyldes ikke en gradvis nedbrytning. Seks grupper av årsaker gir hver sin skademekanisme.

Utforsk visualet

4. Hjerneslag: blokkert arterie eller sprukket blodåre

Hjerneslag: blokkert arterie eller sprukket blodåre — Hjerneslag har to mekanismer med hver sin behandling: en blodpropp som stopper blodtilførselen (iskemisk), eller en blodåre som sprekker og trykker på vevet (hemoragisk).

Hjerneslag har to mekanismer med hver sin behandling: en blodpropp som stopper blodtilførselen (iskemisk), eller en blodåre som sprekker og trykker på vevet (hemoragisk).

Utforsk visualet

5. Traumatisk hjerneskade: to skadefaser

Traumatisk hjerneskade: to skadefaser — Skaden kommer i to omganger: primærskade ved selve traumet og sekundærskade timer til dager senere. Alvorlighetsgraden avgjør om forløpet er hjernerystelse eller langvarige utfall.

Skaden kommer i to omganger: primærskade ved selve traumet og sekundærskade timer til dager senere. Alvorlighetsgraden avgjør om forløpet er hjernerystelse eller langvarige utfall.

Utforsk visualet

6. Brocas mot Wernickes afasi

Brocas mot Wernickes afasi — De to afasiene skilles på tre ting: hvor skaden sitter, om talen er flytende, og om personen forstår. Brocas afasi svikter i produksjon, Wernickes i forståelse.

De to afasiene skilles på tre ting: hvor skaden sitter, om talen er flytende, og om personen forstår. Brocas afasi svikter i produksjon, Wernickes i forståelse.

Utforsk visualet

7. Fire afasityper på to akser

Fire afasityper på to akser — Afasityper kan plasseres med to spørsmål: er taleproduksjonen flytende, og er forståelsen god? Kombinasjonen gir Broca, Wernicke, global eller anomisk afasi.

Afasityper kan plasseres med to spørsmål: er taleproduksjonen flytende, og er forståelsen god? Kombinasjonen gir Broca, Wernicke, global eller anomisk afasi.

Utforsk visualet

8. Gerstmanns syndrom: fire symptomer, ett skadested

Gerstmanns syndrom: fire symptomer, ett skadested — Gerstmanns syndrom er en tetrade: fingeragnosi, dyskalkuli, agrafi og høyre-venstre-desorientering. De fire følger av skade i ett område, angulær gyrus i venstre parietallapp.

Gerstmanns syndrom er en tetrade: fingeragnosi, dyskalkuli, agrafi og høyre-venstre-desorientering. De fire følger av skade i ett område, angulær gyrus i venstre parietallapp.

Utforsk visualet

9. Agnosi, apraksi og neglekt: intakt grunnfunksjon

Agnosi, apraksi og neglekt: intakt grunnfunksjon — Felles for de tre er at sansningen, muskelkraften eller synet er intakt. Det som svikter, er gjenkjenningen, bevegelsesprogrammeringen eller oppmerksomheten.

Felles for de tre er at sansningen, muskelkraften eller synet er intakt. Det som svikter, er gjenkjenningen, bevegelsesprogrammeringen eller oppmerksomheten.

Utforsk visualet

10. Retrograd og anterograd amnesi rundt skaden

Retrograd og anterograd amnesi rundt skaden — Amnesi kan gå bakover eller framover fra skadetidspunktet. Retrograd amnesi tar minner fra før skaden, anterograd amnesi hindrer nye minner etter den, og ferdighetsminner overlever ofte begge deler.

Amnesi kan gå bakover eller framover fra skadetidspunktet. Retrograd amnesi tar minner fra før skaden, anterograd amnesi hindrer nye minner etter den, og ferdighetsminner overlever ofte begge deler.

Utforsk visualet

11. Prefrontal cortex: eksekutive funksjoner og svikt

Prefrontal cortex: eksekutive funksjoner og svikt — Skade i den fremre delen av frontallappen rammer de eksekutive funksjonene, og hver funksjon har sin egen svikt. Phineas Gage (1848) viste at frontallappen henger sammen med personlighet og impulskontroll.

Skade i den fremre delen av frontallappen rammer de eksekutive funksjonene, og hver funksjon har sin egen svikt. Phineas Gage (1848) viste at frontallappen henger sammen med personlighet og impulskontroll.

Utforsk visualet

12. Nevropsykologisk utredning: tester og tolkning

Nevropsykologisk utredning: tester og tolkning — Utredningen kartlegger åtte områder med standardiserte tester. Resultatene sammenlignes med normdata og tolkes sammen med sykehistorie og observasjon, aldri ut fra én test alene.

Utredningen kartlegger åtte områder med standardiserte tester. Resultatene sammenlignes med normdata og tolkes sammen med sykehistorie og observasjon, aldri ut fra én test alene.

Utforsk visualet

13. Nevroplastisitet: mekanismer og påvirkning

Nevroplastisitet: mekanismer og påvirkning — Nevroplastisitet er det biologiske grunnlaget for rehabilitering. Hjernen endrer seg gjennom fem mekanismer, og hvor mye den bedres, avhenger av seks faktorer.

Nevroplastisitet er det biologiske grunnlaget for rehabilitering. Hjernen endrer seg gjennom fem mekanismer, og hvor mye den bedres, avhenger av seks faktorer.

Utforsk visualet

14. Diaschisis: fjerne områder som kommer tilbake

Diaschisis: fjerne områder som kommer tilbake — Skaden lammer også intakte områder på avstand, fordi forbindelsene dit er brutt. Når disse områdene kommer tilbake, forklarer det en del av den tidlige bedringen, ikke bare at skaden i seg selv leges.

Skaden lammer også intakte områder på avstand, fordi forbindelsene dit er brutt. Når disse områdene kommer tilbake, forklarer det en del av den tidlige bedringen, ikke bare at skaden i seg selv leges.

Utforsk visualet

15. Rehabilitering: tre faser og et tverrfaglig team

Rehabilitering: tre faser og et tverrfaglig team — Rehabilitering etter ervervet hjerneskade går gjennom tre faser med ulikt fokus, og krever et team der hver faggruppe har sitt ansvar. Målet er å gjenvinne funksjon og kompensere for det som blir igjen.

Rehabilitering etter ervervet hjerneskade går gjennom tre faser med ulikt fokus, og krever et team der hver faggruppe har sitt ansvar. Målet er å gjenvinne funksjon og kompensere for det som blir igjen.

Utforsk visualet

16. Kognitiv rehabilitering: trene opp eller gå rundt

Kognitiv rehabilitering: trene opp eller gå rundt — Kognitiv rehabilitering har to hovedstrategier: å trene opp den sviktende funksjonen direkte, eller å bruke hjelpemidler og strategier som kompenserer for vansker som blir værende. Tiltakene velges per område.

Kognitiv rehabilitering har to hovedstrategier: å trene opp den sviktende funksjonen direkte, eller å bruke hjelpemidler og strategier som kompenserer for vansker som blir værende. Tiltakene velges per område.

Utforsk visualet

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo