Atom-, kjerne- og partikkelfysikk

Kjernens byggesteiner, massedefekt og bindingsenergi, radioaktivt henfall, halveringstid og aktivitet, fisjon, fusjon og standardmodellen.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-16

1. Atomkjernen: A = Z + N

Atomkjernen: A = Z + N
Protontallet Z gir grunnstoffet, nøytrontallet N gir isotopen, og massetallet er summen A = Z + N. Figuren viser jern-56 og seks andre nuklider fra kapittelet med alle tre tallene.

Protontallet Z gir grunnstoffet, nøytrontallet N gir isotopen, og massetallet er summen A = Z + N. Figuren viser jern-56 og seks andre nuklider fra kapittelet med alle tre tallene.

Utforsk visualet

2. Protonet veier 1836 elektroner

Protonet veier 1836 elektroner
Kapittelet oppgir protonmassen 1,673 · 10⁻²⁷ kg og elektronmassen 9,11 · 10⁻³¹ kg. Forholdet mellom dem er 1 836, og det er grunnen til at nesten hele atommassen sitter i kjernen.

Kapittelet oppgir protonmassen 1,673 · 10⁻²⁷ kg og elektronmassen 9,11 · 10⁻³¹ kg. Forholdet mellom dem er 1 836, og det er grunnen til at nesten hele atommassen sitter i kjernen.

Utforsk visualet

3. Fra rosinbolle til sannsynlighetssky

Fra rosinbolle til sannsynlighetssky
Thomson (1904), Rutherford (1911), Bohr (1913) og den kvantemekaniske modellen ved siden av hverandre – og hva hver av dem måtte gi opp.

Thomson (1904), Rutherford (1911), Bohr (1913) og den kvantemekaniske modellen ved siden av hverandre – og hva hver av dem måtte gi opp.

Utforsk visualet

4. Bohr: E_n = −13,6/n² eV

Bohr: E_n = −13,6/n² eV
Energinivåene i hydrogen regnet ut av E_n = −13,6/n² eV, med tre overganger ned til n = 2 og bølgelengdene de gir.

Energinivåene i hydrogen regnet ut av E_n = −13,6/n² eV, med tre overganger ned til n = 2 og bølgelengdene de gir.

Utforsk visualet

5. Massedefekt blir bindingsenergi

Massedefekt blir bindingsenergi
Jern-56 regnet ut i sin helhet: Δm = 0,52846 u gir E_B = 492,3 MeV, altså 8,79 MeV per nukleon – kildens 8,8 MeV.

Jern-56 regnet ut i sin helhet: Δm = 0,52846 u gir E_B = 492,3 MeV, altså 8,79 MeV per nukleon – kildens 8,8 MeV.

Utforsk visualet

6. Toppen ved jern forklarer både fisjon og fusjon

Toppen ved jern forklarer både fisjon og fusjon
Bindingsenergi per nukleon mot massetall, regnet ut av massedefekten for hver enkelt kjerne. Toppen ligger ved Fe-56 med 8,79 MeV per nukleon.

Bindingsenergi per nukleon mot massetall, regnet ut av massedefekten for hver enkelt kjerne. Toppen ligger ved Fe-56 med 8,79 MeV per nukleon.

Utforsk visualet

7. α, β⁻, β⁺ og γ – hva endrer seg?

α, β⁻, β⁺ og γ – hva endrer seg?
De fire henfallstypene med hva som sendes ut og hvordan Z, A og N endrer seg, pluss de generelle likningene.

De fire henfallstypene med hva som sendes ut og hvordan Z, A og N endrer seg, pluss de generelle likningene.

Utforsk visualet

8. Nuklidekartet: hvert henfall flytter et fast antall ruter

Nuklidekartet: hvert henfall flytter et fast antall ruter
N vannrett og Z loddrett. Fra U-235 flytter alfa to ruter ned og to til venstre, beta-minus én opp og én til venstre, og beta-pluss én ned og én til høyre.

N vannrett og Z loddrett. Fra U-235 flytter alfa to ruter ned og to til venstre, beta-minus én opp og én til venstre, og beta-pluss én ned og én til høyre.

Utforsk visualet

9. Papir, aluminium, bly – slik skiller du α, β og γ

Papir, aluminium, bly – slik skiller du α, β og γ
Absorpsjonsforsøket: alfa stoppes av et papirark, beta av noen millimeter aluminium, og gamma svekkes bare av tykt bly.

Absorpsjonsforsøket: alfa stoppes av et papirark, beta av noen millimeter aluminium, og gamma svekkes bare av tykt bly.

Utforsk visualet

10. Samme henfall, to akser: kurve og rett linje

Samme henfall, to akser: kurve og rett linje
N(t) = N₀·(½)^(t/T½) tegnet på lineær og logaritmisk akse ved siden av hverandre. Til venstre en kurve, til høyre en rett linje.

N(t) = N₀·(½)^(t/T½) tegnet på lineær og logaritmisk akse ved siden av hverandre. Til venstre en kurve, til høyre en rett linje.

Utforsk visualet

11. Eksamensoppgaven: 800 Bq og halveringstid 12 timer

Eksamensoppgaven: 800 Bq og halveringstid 12 timer
En kilde starter på 800 Bq med halveringstid 12 timer. Etter 36 timer er aktiviteten 100 Bq, og etter 48 timer akkurat 50 Bq.

En kilde starter på 800 Bq med halveringstid 12 timer. Etter 36 timer er aktiviteten 100 Bq, og etter 48 timer akkurat 50 Bq.

Utforsk visualet

12. A = λN – fra aktivitet til antall kjerner

A = λN – fra aktivitet til antall kjerner
Med T½ = 12 timer blir λ = 1,605 · 10⁻⁵ per sekund, og en aktivitet på 800 Bq krever 4,99 · 10⁷ radioaktive kjerner.

Med T½ = 12 timer blir λ = 1,605 · 10⁻⁵ per sekund, og en aktivitet på 800 Bq krever 4,99 · 10⁷ radioaktive kjerner.

Utforsk visualet

13. Terninger som kjerner: halveringstid på 3,8 kast

Terninger som kjerner: halveringstid på 3,8 kast
216 terninger kastes, og alle som viser en bestemt verdi fjernes. Halveringstiden blir 3,80 kast – regnet ut av T½ = ln 2 / (−ln(5/6)).

216 terninger kastes, og alle som viser en bestemt verdi fjernes. Halveringstiden blir 3,80 kast – regnet ut av T½ = ln 2 / (−ln(5/6)).

Utforsk visualet

14. Dobbel avstand gir en fjerdedel av tellehastigheten

Dobbel avstand gir en fjerdedel av tellehastigheten
Strålingen fra en punktkilde fordeler seg over en kuleflate som vokser som r². Ved dobbel avstand er tellehastigheten 25 prosent, ved fire ganger avstanden 6,25 prosent.

Strålingen fra en punktkilde fordeler seg over en kuleflate som vokser som r². Ved dobbel avstand er tellehastigheten 25 prosent, ved fire ganger avstanden 6,25 prosent.

Utforsk visualet

15. Fisjon: U-235 spaltes av ett nøytron

Fisjon: U-235 spaltes av ett nøytron
U-235 + n → Kr-92 + Ba-141 + 3n + omtrent 200 MeV. Både A og Z balanserer, og energien tilsvarer 0,85 MeV per nukleon.

U-235 + n → Kr-92 + Ba-141 + 3n + omtrent 200 MeV. Både A og Z balanserer, og energien tilsvarer 0,85 MeV per nukleon.

Utforsk visualet

16. Tre nøytroner ut betyr tre nye fisjoner inn

Tre nøytroner ut betyr tre nye fisjoner inn
Hver fisjon sender ut tre nøytroner. Treffer alle tre en ny urankjerne, tredobles antall fisjoner for hver generasjon: 1, 3, 9, 27, 81, 243 – til sammen 364.

Hver fisjon sender ut tre nøytroner. Treffer alle tre en ny urankjerne, tredobles antall fisjoner for hver generasjon: 1, 3, 9, 27, 81, 243 – til sammen 364.

Utforsk visualet

17. Fusjon: to lette kjerner blir én tyngre

Fusjon: to lette kjerner blir én tyngre
H-2 + H-3 → He-4 + n + 17,6 MeV. Både A og Z balanserer, og energien tilsvarer 3,52 MeV per nukleon.

H-2 + H-3 → He-4 + n + 17,6 MeV. Både A og Z balanserer, og energien tilsvarer 3,52 MeV per nukleon.

Utforsk visualet

18. Fisjon vinner per reaksjon, fusjon per nukleon

Fisjon vinner per reaksjon, fusjon per nukleon
Per reaksjon gir fisjonen omtrent 200 MeV mot fusjonens 17,6 MeV. Per nukleon snur det: 0,85 MeV mot 3,52 MeV.

Per reaksjon gir fisjonen omtrent 200 MeV mot fusjonens 17,6 MeV. Per nukleon snur det: 0,85 MeV mot 3,52 MeV.

Utforsk visualet

19. Standardmodellen: byggesteinene og kreftene

Standardmodellen: byggesteinene og kreftene
Seks kvarker, seks leptoner og kraftpartiklene foton, W og Z, gluon og Higgs. Protonet er uud og nøytronet udd – og det er nok til å regne ut kvarkladningene.

Seks kvarker, seks leptoner og kraftpartiklene foton, W og Z, gluon og Higgs. Protonet er uud og nøytronet udd – og det er nok til å regne ut kvarkladningene.

Utforsk visualet

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo