Atomkjernen: A = Z + N

Hva viser visualet?

Atomkjernen består av protoner og nøytroner, samlet kalt nukleoner. Protontallet Z bestemmer hvilket grunnstoff kjernen er – endrer du Z, endrer du grunnstoff. Nøytrontallet N kan variere for samme grunnstoff, og de ulike variantene kalles isotoper. Massetallet A = Z + N teller alle nukleonene og er det tallet som står øverst i nuklidenotasjonen.

Tabellen i figuren viser de sju nuklidene kapittelet regner på. H-2 og H-3 har begge Z = 1, men N = 1 og N = 2 – samme grunnstoff, ulike isotoper. U-235 har Z = 92 og dermed N = 143. Du finner alltid N ved å trekke Z fra A.

Nederst i figuren står kontrollen som gjør kjernereaksjoner mulige å balansere: i fisjonen av U-235 er 36 + 56 = 92, altså samme protontall før og etter, og 92 + 141 + 3 = 236 = 235 + 1, altså samme nukleontall. Både A og Z bevares.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Kjernen er protoner og nøytroner. Jern-56 har 26 protoner (amber) og 30 nøytroner (lavendel). Elektronene i turkis ligger utenfor og teller ikke med i massetallet.
2. 2. Notasjonen sier alt. Massetallet A står oppe til venstre for symbolet, atomnummeret Z nede. Fe-56 skrives med 56 over og 26 under.
3. 3. N skiller isotopene. Tabellen gir A, Z og N for alle sju nuklidene. H-2 og H-3 har samme Z, men ulikt N – derfor er de isotoper av samme grunnstoff.

Nøkkelbegreper

• massetall A
• protontall Z
• nøytrontall N
• nuklide
• isotop
• nukleon
• bevaring av A og Z

På prøve og muntlig-praktisk

Alle likninger for kjernereaksjoner og radioaktivt henfall balanseres ved å kreve at summen av A og summen av Z er den samme på begge sider. Muntlig-praktisk spør direkte: «Hva bevares i en kjernereaksjon?» Svaret er nukleontallet A og protontallet Z.

Kildegrunnlag

https://www.ifingo.no/fysikk2/atom-kjerne-og-partikkelfysikk