Protontallet Z gir grunnstoffet, nøytrontallet N gir isotopen, og massetallet er summen A = Z + N. Figuren viser jern-56 og seks andre nuklider fra kapittelet med alle tre tallene.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-16
Atomkjernen består av protoner og nøytroner, samlet kalt nukleoner. Protontallet Z bestemmer hvilket grunnstoff kjernen er – endrer du Z, endrer du grunnstoff. Nøytrontallet N kan variere for samme grunnstoff, og de ulike variantene kalles isotoper. Massetallet A = Z + N teller alle nukleonene og er det tallet som står øverst i nuklidenotasjonen.
Tabellen i figuren viser de sju nuklidene kapittelet regner på. H-2 og H-3 har begge Z = 1, men N = 1 og N = 2 – samme grunnstoff, ulike isotoper. U-235 har Z = 92 og dermed N = 143. Du finner alltid N ved å trekke Z fra A.
Nederst i figuren står kontrollen som gjør kjernereaksjoner mulige å balansere: i fisjonen av U-235 er 36 + 56 = 92, altså samme protontall før og etter, og 92 + 141 + 3 = 236 = 235 + 1, altså samme nukleontall. Både A og Z bevares.
Merkene under står også i bildet.
Alle likninger for kjernereaksjoner og radioaktivt henfall balanseres ved å kreve at summen av A og summen av Z er den samme på begge sider. Muntlig-praktisk spør direkte: «Hva bevares i en kjernereaksjon?» Svaret er nukleontallet A og protontallet Z.
https://www.ifingo.no/fysikk2/atom-kjerne-og-partikkelfysikk