Protonet veier 1836 elektroner
Kapittelet oppgir protonmassen 1,673 · 10⁻²⁷ kg og elektronmassen 9,11 · 10⁻³¹ kg. Forholdet mellom dem er 1 836, og det er grunnen til at nesten hele atommassen sitter i kjernen.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-16
Hva viser visualet?
Deler du protonmassen på elektronmassen får du 1 836. Figuren viser de to partiklene som kuler med volum i samme forhold som massene, altså med radier som forholder seg som 12,2 : 1 – kubikkroten av masseforholdet. Elektronkula blir noen få piksler ved siden av protonet.
Regner du ut hvor stor del av et hydrogenatoms masse som ligger i kjernen, får du 99,946 prosent. Elektronet bidrar med 0,054 prosent – en hårstrek øverst i søyla.
Dette er begrunnelsen for at massetallet A bare teller nukleoner. Nøytronet veier omtrent det samme som protonet, så A teller dem som én hver, mens elektronene forsvinner i avrundingen.
Slik leser du visualet
Merkene under står også i bildet.
- 1. Elektronet er nesten masseløst. Med samme volumskala blir elektronkula knapt synlig ved siden av protonet.
- 2. Forholdet er 1836. 1,673 · 10⁻²⁷ kg delt på 9,11 · 10⁻³¹ kg gir 1 836.
- 3. Massen sitter i kjernen. Kjernen bærer 99,946 prosent av hydrogenatomets masse. Derfor teller massetallet bare nukleoner.
Nøkkelbegreper
- protonmasse
- elektronmasse
- masseforhold
- massetall
- nukleon
- atommasse
På prøve og muntlig-praktisk
Sjelden en egen oppgave, men tallet ligger under alle utregninger der du setter atommasse lik kjernemasse. Eksamenssett oppgir m_p = 1,673 · 10⁻²⁷ kg i oppgaver om ladde partikler i felt.
Kildegrunnlag
https://www.ifingo.no/fysikk2/atom-kjerne-og-partikkelfysikk