Avgrens beslutningen
Hva må virksomheten forstå, prioritere, velge eller gjennomføre?
Modeller hjelper deg å strukturere komplekse problemer. De er ikke fasiter. I dette strategiverkstedet lærer du hva modellen skal løse, hvordan den brukes, hva resultatet betyr, og hvor den kan villede.
Før du velger modell
En modell er et arbeidsverktøy. Den skal strukturere et bestemt problem, gjøre casebevis synlige og bidra til et bedre valg. Den skal ikke fylle svaret med bokser som aldri tolkes.
Hva må virksomheten forstå, prioritere, velge eller gjennomføre?
Skal modellen beskrive, diagnostisere, utvikle alternativer, prioritere eller planlegge?
Skill dokumenterte funn, antakelser og fiktive undervisningsdata.
Tolk funnene, vurder alternativ og begrensning, og gi en begrunnet konklusjon.
En modell er verdifull når den gjør analysen tydeligere. Den blir svak når den erstatter tenkning eller brukes bare fordi navnet er kjent.
Velg modell etter beslutningen du skal støtte, ikke omvendt.
Fyll modellen med dokumenterte eller tydelig merkede fiktive opplysninger.
Forklar hva funnene betyr for mål, risiko og strategiske valg.
Fortell hva modellen forenkler, overser eller ikke kan avgjøre alene.
Velg hvilken oppgave du prøver å løse. Verktøyet foreslår modeller med ulike roller. Forslaget er et startpunkt, ikke en fasit.
Velg en oppgave for å se anbefalte modeller.
Modellaudit
Modellbanken dekker analyse, forbrukeratferd, strategi, produkt, merkevare, pris, distribusjon, kommunikasjon, markedsplan, ledelse og ansvar. Hver modell har formål, brukssituasjon, trinn, eksempel, tolkning, begrensninger, vanlig feil og Sensorblikk.
| Modellrolle | Eksempler | Hva modellen bidrar med | Hva den ikke avgjør alene |
|---|---|---|---|
| Omverdensanalyse | PESTEL, SWOT | Strukturerer drivere, interne forhold og strategisk betydning. | Velger ikke automatisk strategi eller tiltak. |
| Strategiutvikling | TOWS, STP, målgruppevurdering | Utvikler og prioriterer alternative retninger. | Er ikke sterkere enn datagrunnlaget og kriteriene. |
| Kunde og marked | Kjøpsprosess, involvering, kundereise | Synliggjør behov, risiko, berøringspunkter og friksjon. | Dokumenterer ikke faktisk atferd uten data. |
| Konkurransemidler | Produktnivå, prisbeslutning, kanalmodell, AIDA | Strukturerer konkrete valg innen markedsmiksen. | Sikrer ikke sammenheng mellom virkemidlene. |
| Gjennomføring | Markedsplan, RACI, service blueprint | Kobler tiltak, prosesser, ansvar og kontroll. | Erstatter ikke kapasitet, budsjett eller ledelsesoppfølging. |
| Ansvar | Etisk beslutningsmodell | Synliggjør berørte parter, risiko, prinsipper og tiltak. | Erstatter ikke kontroll av gjeldende regelverk. |
Søk etter modell, tema eller problem. Åpne modellverkstedet for formål, trinn, eksempel, tolkning, begrensninger, vanlige feil og Sensorblikk.
Samler interne styrker og svakheter samt eksterne muligheter og trusler.
Skape en prioritert oversikt over forhold som påvirker virksomhetens strategiske handlingsrom.
Når virksomheten trenger å oppsummere en bred situasjonsanalyse og identifisere de viktigste strategiske utfordringene.
Den fiktive møbelvirksomheten FjordForm har sterk håndverkskompetanse, men svak netthandel. Økt interesse for reparerbare produkter er en mulighet, mens lavprisimport er en trussel. Analysen peker mot å bruke kompetansen til et dokumentert reparasjonsløfte og samtidig forbedre den digitale kjøpsreisen.
Et SWOT-punkt er bare nyttig dersom det påvirker en beslutning. En styrke som ikke kan brukes, eller en mulighet virksomheten ikke har kapasitet til å utnytte, bør få lavere prioritet.
Kan bli subjektiv, statisk og overfladisk. Modellen viser ikke automatisk årsaker, økonomisk effekt eller hvilke tiltak som bør velges.
Å fylle fire bokser uten prioritering, dokumentasjon eller strategisk kobling.
Forklar kort hva modellen skal brukes til, prioriter funnene og avslutt med hva analysen betyr for virksomhetens valg.
Kobler SWOT-funn for å utvikle strategiske alternativer.
Gå fra situasjonsanalyse til handling ved å kombinere interne og eksterne forhold.
Etter at SWOT-funnene er prioritert og virksomheten trenger konkrete strategialternativer.
FjordForm kan bruke håndverkskompetansen sin til å utnytte interessen for reparerbare produkter. Samtidig må svak digital informasjon forbedres for å møte konkurransen fra effektive nettaktører.
TOWS gir flere mulige veier. Alternativene må deretter vurderes etter effekt, ressursbehov, risiko og strategisk samsvar.
Kvaliteten avhenger av SWOT-funnene. Modellen kan skape kunstige kombinasjoner dersom punktene er for generelle.
Å anta at alle kombinasjoner er like gode eller gjennomførbare.
Vis én eller to tydelige koblinger og forklar hvorfor de gir et bedre tiltak enn en generell anbefaling.
Kartlegger politiske, økonomiske, sosiale, teknologiske, miljømessige og juridiske drivere.
Forstå hvordan makroforhold kan påvirke marked, kunder, kostnader og strategiske valg.
Når virksomheten vurderer langsiktige endringer, nye markeder eller store eksterne usikkerheter.
For en fiktiv mobilitetstjeneste kan renteutvikling påvirke finansiering, urbanisering påvirke etterspørsel, ny teknologi påvirke tjenesten og personvernregler påvirke databruk.
Ikke alle faktorer er like viktige. Prioriter drivere som både har stor påvirkning og betydelig usikkerhet.
Kan bli en lang trendkatalog. Den sier lite om konkurrenter, virksomhetens ressurser og hvordan faktorene virker sammen.
Å nevne generelle samfunnsforhold uten å forklare konsekvensen for virksomheten.
Velg få relevante drivere, forklar årsak–virkning og vis hvordan de endrer handlingsrommet.
Viser hvordan kunden beveger seg fra behov til vurdering og etterkjøpsreaksjon.
Forstå hvilke spørsmål, barrierer og påvirkningsmuligheter som oppstår i ulike deler av beslutningen.
Når virksomheten skal analysere kundereise, informasjon, påvirkning eller service før og etter kjøpet.
En fiktiv familie som vurderer matkasse, kan starte med tidsmangel, søke etter alternativer, sammenligne pris og fleksibilitet, prøve tjenesten og deretter vurdere kvalitet og brukervennlighet.
Prosessen er ikke alltid lineær. Kunden kan hoppe mellom trinn, utsette kjøpet eller påvirkes av andre underveis.
Forenkler komplekse, digitale og sosiale beslutninger. Lavinvolveringskjøp kan skje raskt og vaneorientert.
Å beskrive trinnene uten å vise hva virksomheten bør gjøre i hvert trinn.
Koble hvert relevant trinn til kundens behov, risiko, informasjonskilder og virksomhetens tiltak.
Vurderer hvor mye tid, risiko og mental innsats kunden legger i kjøpet.
Tilpasse informasjon, kanal, service og påvirkning til kjøpets betydning og risiko.
Når virksomheten skal forklare hvorfor kunder søker mye eller lite informasjon før kjøp.
Kjøp av et dyrt abonnement for en bedrift har ofte høyere involvering enn et rimelig prøveprodukt. Kunden trenger mer dokumentasjon, sammenligning og personlig støtte.
Samme produkt kan gi ulik involvering for ulike kunder og situasjoner.
En enkel todeling kan skjule variasjon. Involvering endres over tid og påvirkes av erfaring.
Å anta at høy pris automatisk betyr høy involvering for alle.
Bruk caset til å begrunne involveringsnivå og forklar konsekvensene for kundereise og kommunikasjon.
Deler markedet i meningsfulle grupper med ulike behov eller atferd.
Skape et bedre grunnlag for målgruppevalg, posisjonering og tilpasning av markedsmiksen.
Når virksomheten ikke kan eller bør behandle hele markedet som én homogen gruppe.
En fiktiv treningskjede kan kombinere livssituasjon, motivasjon, prisfølsomhet og ønsket treningsform i stedet for bare å bruke alder.
Et godt segment forklarer forskjeller som påvirker kjøpsatferd og virksomhetens mulighet til å skape verdi.
Segmenter kan bli stereotype, ustabile eller for små. Datadrevet segmentering kan skape personvern- og diskrimineringsrisiko.
Å bruke brede kategorier som «unge» uten behov, atferd eller kjøpssituasjon.
Vis hvorfor kriteriene er relevante, og skill tydelig mellom segmentering og målgruppevalg.
Sammenligner segmenter etter tydelige kriterier.
Begrunne hvilke segmenter virksomheten bør prioritere.
Når flere segmenter er identifisert og virksomheten må velge.
Studenter kan være lette å nå, men prisfølsomme. Småbarnsforeldre kan ha høyere betalingsvilje, men kreve mer service. Matrisen synliggjør avveiningene.
Resultatet er et beslutningsgrunnlag, ikke en matematisk fasit. Vektene må begrunnes.
Poeng kan gi falsk presisjon. Datakvalitet og strategiske mål påvirker resultatet.
Å velge største segment automatisk uten å vurdere konkurranse, lønnsomhet og gjennomførbarhet.
Forklar kriteriene, sammenlign minst to segmenter og gi en betinget anbefaling.
Kobler segmentering, målgruppevalg og posisjonering i én strategisk prosess.
Sikre at virksomhetens markedsvalg henger sammen fra markedsinndeling til kundeløfte.
Når virksomheten skal utvikle en helhetlig markedsstrategi.
En fiktiv tjeneste kan velge travle småbarnsforeldre og posisjonere seg på enkelhet og tidsbesparelse, før produkt, pris, distribusjon og kommunikasjon tilpasses.
Posisjoneringen må være troverdig og støttes av den faktiske leveransen.
Modellen kan virke lineær. I praksis må virksomheten teste og justere valgene.
Å velge målgruppe og deretter lage en markedsmiks som ikke støtter posisjonen.
Bruk modellen som en rød tråd, og vis hvordan hvert valg påvirker det neste.
Visualiserer hvordan kunder oppfatter alternativer langs to relevante dimensjoner.
Utforske konkurransebildet og mulige posisjoner i kundens bevissthet.
Når virksomheten vil forstå opplevde forskjeller mellom merkevarer eller tilbud.
En fiktiv treningskjede kan kartlegges etter prisnivå og grad av personlig oppfølging.
En ledig plass er ikke nødvendigvis attraktiv. Det kan bety at få kunder ønsker kombinasjonen.
To akser forenkler markedet. Kartet viser oppfatning, ikke objektiv kvalitet, og avhenger av datagrunnlaget.
Å tegne kartet ut fra virksomhetens egne meninger uten kundedata.
Forklar hvorfor aksene er relevante, hvordan dataene kan samles inn og hva kartet betyr for posisjoneringen.
Skiller kjernebehov, faktisk produkt og utvidet produkt.
Analysere hele verdien kunden kjøper, ikke bare den fysiske varen eller kjernetjenesten.
Når virksomheten skal utvikle, forbedre eller differensiere et tilbud.
For en treningskjede er kjerneverdien bedre helse eller mestring. Det faktiske produktet er utstyr, timer og lokaler, mens oppfølging, app og fleksibel pauseordning er utvidede elementer.
Konkurranse kan flytte seg mellom nivåene. Et tillegg i dag kan bli en forventning i morgen.
Grensene mellom nivåene er ikke alltid klare, særlig for digitale tjenester.
Å beskrive produktegenskaper uten å koble dem til kundens behov.
Start med kjernebehovet og vurder hvordan hvert nivå støtter målgruppe og posisjon.
Beskriver typiske faser fra introduksjon til nedgang.
Strukturere vurdering av mål, konkurranse, investering og markedsmiks over tid.
Når virksomheten skal drøfte hvordan strategien kan endres gjennom markedets utvikling.
En ny digital tjeneste kan prioritere kjennskap og utprøving i introduksjonen, mens en moden tjeneste kan fokusere på lojalitet og differensiering.
Fasen må underbygges med data om salg, vekst, konkurranse og kundeadopsjon.
Kurven forutsier ikke framtiden. Produkter kan fornyes, nisjer kan vokse, og ulike markeder kan være i ulike faser.
Å plassere produktet i en fase bare ut fra alder.
Bruk modellen som hypotese, vis databehov og vurder alternative forklaringer.
Sammenligner tilbud etter markedets attraktivitet og virksomhetens posisjon.
Prioritere investering, utvikling, høsting eller avvikling på tvers av produkter.
Når virksomheten har flere tilbud og begrensede ressurser.
En fiktiv programvarevirksomhet kan ha ett modent lønnsomt produkt, ett raskt voksende tilbud og ett eksperimentelt nisjeprodukt.
Produkter kan støtte hverandre. Et lite produkt kan ha strategisk verdi selv om markedsandelen er lav.
En enkel matrise kan overvurdere markedsandel og undervurdere synergier, merkevare og framtidig teknologi.
Å bruke kategoriene som automatiske handlingsregler.
Vis hvilke data som trengs, og vurder både økonomisk og strategisk betydning.
Samler målgruppe, innsikt, verdier, posisjon, løfte, personlighet og bevis.
Skape konsistens mellom ønsket identitet, kommunikasjon og faktisk kundeopplevelse.
Når en merkevare skal utvikles, repositioneres eller samordnes internt.
En fiktiv kulturplattform kan love «en enklere vei til relevante lokale opplevelser», støttet av oppdatert data, kuratering og brukerkontroll.
Løftet må være attraktivt, særegent og leverbart. Bevisene er avgjørende.
En plattform skaper ikke merkevare alene. Omdømmet formes av erfaringer og interessenter over tid.
Å formulere store verdier uten å beskrive hvordan de vises i produkt og atferd.
Koble hvert plattformelement til målgruppe, konkurranse og gjennomføring.
Kobler mål, kostnad, kundeverdi, konkurrenter, etterspørsel og etikk.
Utvikle en begrunnet prisstrategi fremfor å velge pris ut fra én enkelt faktor.
Når et tilbud skal lanseres, repositioneres eller få ny prismodell.
En fiktiv abonnementstjeneste kan sammenligne fast pris, introduksjonspris og trinnvis pris etter bruk.
Pris påvirker både inntekt, etterspørsel og kvalitetsoppfatning. Den må ses sammen med resten av markedsmiksen.
Betalingsvilje og elastisitet er usikre. Konkurrentpris sier lite om egen kundeverdi.
Å legge et påslag på kostnad og anta at prisen dermed er strategisk riktig.
Sammenlign minst to metoder og forklar hva som avgjør valget.
Kartlegger aktører og flyter fra produsent til sluttkunde.
Vurdere hvordan produkter, informasjon, eierskap, betaling og service skal bevege seg.
Når virksomheten skal velge direkte, indirekte, digital eller hybrid distribusjon.
En fiktiv lokal produsent kan sammenligne egen nettbutikk, markedsplass og utvalgte forhandlere.
Flere mellomledd kan øke rekkevidde, men redusere kontroll og margin. Direkte salg gir data og kontroll, men krever kompetanse og logistikk.
Modellen kan undervurdere maktforhold, kanal konflikter og tjenesteelementer.
Å velge kanal bare etter rekkevidde.
Vis hvilke flyter som må fungere, og vurder helhetlig kundeopplevelse.
Kartlegger kundens steg, mål, kontaktpunkter, følelser og friksjon.
Se opplevelsen på tvers av kanaler og identifisere kritiske øyeblikk.
Når virksomheten skal forbedre kommunikasjon, tjeneste eller omnikanalopplevelse.
En fiktiv gjenbruksplattform kan kartlegge oppdagelse, vurdering av produktets tilstand, betaling, henting og eventuell reklamasjon.
Et kontaktpunkt er viktig når det påvirker tillit, videre handling eller frafall.
Et kart er en hypotese dersom det ikke bygger på kundedata. Ulike kunder kan ha svært ulike reiser.
Å tegne virksomhetens prosess og kalle den kundereise.
Vis både kundens perspektiv og virksomhetens tiltak, og forklar hvilke øyeblikk som bør prioriteres.
Kobler kundehandlinger til frontstage, backstage, støtteprosesser og bevis.
Forstå hvordan tjenesten faktisk leveres og hvor feil kan oppstå.
Når kundeløftet avhenger av ansatte, systemer og prosesser.
For en fiktiv rådgivningstjeneste kan blueprinten vise bestilling, bekreftelse, forberedelse, møte, oppfølging og datalagring.
Kundens problem oppstår ofte i overgangen mellom systemer eller ansvar, ikke i ett enkelt kontaktpunkt.
Kan bli detaljert og krevende å vedlikeholde. Viser ikke automatisk lønnsomhet eller kundens følelsesmessige opplevelse.
Å bare beskrive det kunden ser og glemme backstage-prosessene.
Koble et synlig kundeløfte til interne krav, ansvar og mulige feil.
Viser avsender, koding, budskap, kanal, mottaker, avkoding, støy og respons.
Analysere hvorfor et budskap kan bli forstått annerledes enn virksomheten ønsker.
Når virksomheten skal utvikle eller evaluere markedskommunikasjon.
Et teknisk bærekraftsbudskap kan misforstås dersom språket er uklart eller dokumentasjonen er vanskelig tilgjengelig.
Effektiv kommunikasjon handler ikke bare om hva avsender sier, men om hva mottakeren oppfatter og gjør.
Modellen kan framstå lineær. Digital kommunikasjon er ofte interaktiv, sosial og algoritmisk distribuert.
Å fokusere på kreativt budskap uten å definere ønsket respons.
Koble hvert element til caset og vis hvordan støy kan reduseres.
Strukturerer påvirkning som oppmerksomhet, interesse, ønske og handling.
Planlegge eller analysere hvordan kommunikasjon kan flytte mottakeren mot en ønsket respons.
Ved vurdering av kampanjer, annonser, landingssider og enkle påvirkningsforløp.
En fiktiv tjeneste kan bruke et gjenkjennelig problem i åpningen, forklare løsningen, vise dokumentert effekt og tilby en risikoredusert prøve.
Modellen er et planleggingsverktøy. Mottakere kan hoppe over trinn eller gå tilbake.
Forenkler kundereisen og undervurderer lojalitet, sosial påvirkning og etterkjøpsatferd.
Å anta at oppmerksomhet automatisk fører til kjøp.
Bruk modellen på konkrete budskapselementer og vurder hvor den er utilstrekkelig.
Fordeler kanalroller etter mål, målgruppe, kundereise, kontroll, kostnad og effekt.
Skape en samordnet kombinasjon av kanaler i stedet for enkeltstående aktiviteter.
Når virksomheten skal utvikle kampanje eller løpende kommunikasjon.
Sosiale medier kan bygge oppmerksomhet, søk kan fange aktiv etterspørsel, e-post kan støtte oppfølging og PR kan bygge troverdighet.
En kanal er effektiv når den utfører sin rolle i helheten, ikke nødvendigvis når den har flest visninger.
Attribusjon er vanskelig, og kanaleffekter påvirker hverandre.
Å velge kanaler etter popularitet uten rolle, mål eller måling.
Forklar kanalrollen og hvordan kanalene sammen dekker kundereisen.
Samordner konkurransemidlene produkt, pris, plass og påvirkning, med tjenesteelementer ved behov.
Sikre konsistens mellom målgruppe, posisjonering og virksomhetens faktiske tilbud.
Når en strategi skal oversettes til konkrete markedsvalg.
En premiumposisjon krever mer enn høy pris. Produktkvalitet, selektiv distribusjon, service og kommunikasjon må støtte samme verdi.
Elementene virker sammen. Endring i ett konkurransemiddel kan endre effekten av de andre.
Modellen kan bli virksomhetssentrert og statisk. Den må kombineres med kundeperspektiv, data og gjennomføring.
Å presentere separate tiltak uten å kontrollere om de støtter samme posisjon.
Vis sammenhengen og vurder målkonflikter, ikke bare hvert P isolert.
Kobler situasjon, mål, strategi, tiltak, ansvar, budsjett og kontroll.
Gjøre strategien gjennomførbar og målbar.
Når virksomheten skal planlegge en periode, lansering eller større satsing.
En fiktiv lokal tjeneste kan starte med pilot i ett marked, definere mål for bruk og tilfredshet, fordele ansvar og ha tydelige stoppkriterier.
Planen er et styringsverktøy. Den må oppdateres når forutsetningene endres.
Kan gi falsk trygghet dersom antakelser og risiko skjules. For detaljerte planer blir raskt utdaterte.
Å lage en aktivitetskalender uten mål, strategi eller evalueringskriterier.
Vis den røde tråden og forklar hvordan virksomheten skal lære og justere.
Avklarer hvem som utfører, eier, konsulteres og informeres.
Redusere uklart ansvar i tverrfaglige markedsaktiviteter.
Når flere personer eller avdelinger deltar i en lansering, kampanje eller endring.
Ved lansering kan markedsansvarlig eie kampanjen, innholdsprodusent utføre, juridisk funksjon konsulteres og kundeservice informeres.
Hver aktivitet bør normalt ha én tydelig eier, men kan ha flere utførende.
Sier lite om kompetanse, motivasjon, kapasitet og faktisk samarbeid.
Å bruke matrisen som erstatning for dialog og ledelse.
Bruk den til å vise hvordan gjennomføringen organiseres og hvor ansvar kan svikte.
Strukturerer vurdering av berørte parter, konsekvenser, prinsipper og alternativer.
Gå lenger enn spørsmålet om et tiltak er lønnsomt eller teknisk mulig.
Når markedsføring, data, påvirkning eller pris kan skape skade, ulikhet eller tillitsrisiko.
En fiktiv kampanje som profilerer unge brukere, må vurderes etter databehov, påvirkningskraft, samtykke, transparens og risiko for manipulasjon.
Et lovlig tiltak kan fortsatt være etisk problematisk. Etisk vurdering krever både konsekvenser og prinsipper.
Gir ikke alltid ett entydig svar. Verdier kan komme i konflikt, og fakta kan være usikre.
Å bruke «etikk» som en generell positiv avslutning uten interessenter, dilemma eller alternativ.
Vis dilemmaet, sammenlign alternativer og forklar hvorfor anbefalingen er mer ansvarlig.
Interaktivt arbeidsark
Arbeidsarket hjelper deg å gå fra problem til modell, casebevis, tolkning og konklusjon. Det vurderer ikke om valget er faglig riktig.
Fyll inn alle feltene for å bygge en sammenhengende disposisjon.
Modellen må passe beslutningen, ikke bare temaet.
Påstander må knyttes til data, case eller tydelige antakelser.
Forklar hva modellfunnene betyr for valg og risiko.
Vis hva modellen ikke fanger og hva som må undersøkes videre.
Sammenlign modellens formål, bruksområde, styrke og begrensning før du bestemmer hvilken rolle den skal ha i svaret.
Flere modeller kan brukes sammen når hver modell har en tydelig funksjon. Denne kjeden viser en mulig arbeidsprosess fra omverden til gjennomføring.
Makrodrivere
Prioritert situasjon
Strategialternativer
Målgruppe og posisjon
Konkurransemidler
Gjennomføring og kontroll
Les problemet og velg modellen som gir best første struktur. Flere modeller kan bli relevante senere.
Velg et alternativ. Begrunnelsen vises her.
Læreplanforankring
Et sterkt MKL1-svar velger relevant teori eller modell, bruker den på en konkret problemstilling og vurderer hva analysen betyr for virksomhetens valg.
På muntlig eksamen bør eleven kunne forklare hvorfor modellen ble valgt, hvilke data den bygger på, hvilke alternativer som finnes og hva modellen ikke avgjør.
Åpne eksamensstudioetKontrollgrunnlag for bruk av markedsførings- og ledelsesteorier og modeller i faglige og dagsaktuelle problemstillinger.
Relevant for markedsanalyse, innsikt, strategi, konkurransemidler, ledelse, ansvar og bærekraft.
Relevant for faglig argumentasjon, kildebruk, datatolkning og digitale arbeidsmåter.
Velg modellen som faktisk hjelper deg å svare på problemstillingen. Forklar formålet, bruk relevante deler på caset, tolk resultatet og vurder begrensningene.
Ikke alltid. Du kan bruke de delene som er relevante, men du må vise at du forstår modellens helhet og ikke fordreier den.
Ja, når modellene har ulike roller. PESTEL kan kartlegge makrodrivere, SWOT kan oppsummere situasjonen, og TOWS kan utvikle tiltak. Forklar rollen til hver modell.
Det er noe modellen forenkler, overser eller ikke kan avgjøre alene. Å vise begrensninger er en viktig del av kritisk modellbruk.
Nei. Modeller strukturerer tenkning. Kvaliteten avhenger av problemavgrensning, data, tolkning og faglig vurdering.
Tegn eller vis modellen enkelt, forklar hva den skal hjelpe deg å undersøke, fyll inn få prioriterte casefunn og avslutt med hva de betyr for beslutningen.