Geografi cheat sheets

🖨 Skriv ut

Hva er geografi?

Nøkkelpunkter

• Geografi = samspillet mellom natur og mennesker Faget ser på hvordan naturlandskapet (fjell, elver, klima) påvirker hvor og hvordan vi bor, og samtidig hvordan vi mennesker (jordbruk, byer, industri) former og endrer naturen. Det er en bro mellom naturvitenskap og samfunnsvitenskap. Eksempel: Bygging av vannkraftverk i norske daler (menneskelig inngrep) for å utnytte elvenes energi (naturressurs) har gitt oss strøm, men også endret økosystemer og landskap.
• Fysisk geografi vs. humangeografi Fysisk geografi studerer jordas naturlige prosesser (indre/ytre krefter, vær/klima). Humangeografi fokuserer på menneskers aktivitet (befolkning, urbanisering, ressursforvaltning). De to er uadskillelige. Eksempel: Et jordskjelv (fysisk) i et tettbefolket område som Haiti får enorme sosiale og økonomiske konsekvenser (human).
• Kart er en forenklet modell av virkeligheten Ingen kart kan gjengi den runde jorda perfekt på en flat overflate. En kartprojeksjon vil alltid forvrenge enten areal, form, avstand eller retning. Valg av projeksjon avhenger av kartets formål. Eksempel: Mercator-projeksjonen er god for navigasjon (bevarer rette vinkler), men forvrenger størrelsen på landområder nær polene (Grønland ser like stort ut som Afrika, men er i virkeligheten 14 ganger mindre).
• Koordinatsystemet gir absolutte posisjoner Breddegrader (paralleller) måler avstand nord/sør for ekvator (0°). Lengdegrader (meridianer) måler avstand øst/vest for nullmeridianen (Greenwich, 0°). Sammen gir de en unik posisjon. Eksempel: Oslos koordinater er ca. 59°54′ N, 10°45′ Ø. Dette er en absolutt posisjon, i motsetning til en relativ posisjon som 'øst for Drammen'.
• GIS, GPS og fjernmåling er digitale verktøy GIS (Geografiske Informasjonssystemer) er et digitalt verktøy som organiserer data i tematiske kartlag for å analysere mønstre og sammenhenger. GPS/GNSS gir nøyaktig posisjonsdata. Fjernmåling samler inn data fra avstand (satellitter/fly). Eksempel: En kommune bruker GIS til å finne den beste plasseringen for en ny skole ved å analysere lag med boligområder, veier og støyforhold.

Sentrale begreper

Kartprojeksjon Målestokk Høydekurver GIS Fjernmåling Bærekraftig utvikling

Huskeregler

Mercator vs. Peters

Mercator bevarer form (bra for navigasjon), men forvrenger areal (Grønland-effekten). Peters bevarer areal (bra for å sammenligne landstørrelser), men forvrenger form. Husk: **P**eters er **p**olitisk korrekt, da den ikke minimerer landene i sør.

GIS = Digital lasagne

Tenk på GIS som en lasagne. Hvert lag (veier, elver, bygninger, befolkningstetthet) inneholder spesifikk informasjon. Ved å legge dem oppå hverandre, ser du sammenhenger.

Utfyllende begrepsforklaringer

• Kartprojeksjon: Teknikk for å overføre den krumme jordoverflaten til et flatt kart. Alle projeksjoner har forvrengninger. Eksamensrelevans: Du må kunne forklare at alle projeksjoner har feil, og gi et eksempel (f.eks. Mercator vs. Peters).
• Målestokk: Forholdet mellom en avstand på kartet og tilsvarende avstand i virkeligheten. Angis som f.eks. 1:50 000. Eksamensrelevans: Viser at du forstår kartets begrensninger og muligheter.
• Høydekurver: Linjer på et topografisk kart som binder sammen punkter med samme høyde over havet. Tette kurver = bratt terreng. Eksamensrelevans: Essensielt for å kunne tolke et landskap fra et kart.
• GIS: Geografiske Informasjonssystemer. Et databasert verktøy for å analysere og presentere geografisk informasjon i kartlag. Eksamensrelevans: Et moderne og svært relevant verktøy. Vis at du forstår hvordan det brukes i praksis.
• Fjernmåling: Innsamling av informasjon om jorda fra avstand, via satellitter eller fly (f.eks. overvåking av isbreer eller avskoging). Eksamensrelevans: Viktig for overvåking av globale systemer, f.eks. klimaendringer.
• Bærekraftig utvikling: En utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine. Bygger på tre pilarer: klima/miljø, økonomi og sosiale forhold. Eksamensrelevans: Et kjernetema i hele faget. Må kunne defineres og drøftes.

Hva må du kunne til eksamen?

• Forklare hva geografi er som fag, med fokus på samspillet natur-menneske.
• Forstå kart: Hva er en projeksjon, målestokk og høydekurver? Hvorfor er alle kart en forenkling?
• Forklare hva GIS er og gi et praktisk eksempel på bruken.
• Definere og drøfte begrepet bærekraftig utvikling med de tre dimensjonene.

Vanlige feil å unngå

• Feil: Blander GIS og GPS.
  Korrekt: GPS gir deg posisjonen (punktet 'du er her'). GIS er systemet som analyserer data knyttet til posisjoner (hva finnes her?). GPS er en datakilde for GIS.
• Feil: Glemmer samspillet.
  Korrekt: Beskriver kun naturen (fysisk geografi) eller kun samfunnet (humangeografi) uten å koble dem. Geografi er broen mellom dem! Svaret ditt må alltid prøve å inkludere begge perspektiver.

Sensor-tips for toppkarakter

**Vis modenhet:** Ikke bare definer geografi, men drøft fagets relevans. Hvorfor er geografisk kunnskap viktig for å løse store samfunnsutfordringer som klimaendringer eller urbanisering?**Bruk presise eksempler:** Ikke bare si 'GIS kan brukes til byplanlegging'. Si: 'Ved å kombinere kartlag over befolkningstetthet, kollektivtilbud og grøntområder i GIS, kan en byplanlegger identifisere de beste områdene for fortetting for å skape en mer bærekraftig by.'**Reflekter over verktøy:** Drøft hvordan valg av kartprojeksjon kan påvirke vårt verdensbilde, f.eks. det eurosentriske verdensbildet som Mercator-projeksjonen kan forsterke. Dette viser dypere forståelse.

Karakter 6-tenkning

En karakter 6-elev ser geografi overalt. De kobler en nyhetssak om flom i Pakistan til fysiske prosesser (monsunregn, topografi) og humane faktorer (bosettingsmønster, fattigdom, sårbarhet). De ser ikke isolerte fakta, men systemer og sammenhenger. De bruker fagbegreper presist for å analysere og drøfte, ikke bare for å liste opp definisjoner.

Tverrfaglige koblinger

• Samfunnskunnskap: Bærekraftig utvikling og FNs bærekraftsmål er sentrale politiske temaer. Arealplanlegging (GIS) er politikk i praksis.
• Historie: Kart har formet historien, fra oppdagelsesreiser til kolonitid og grensekonflikter.
• Naturfag/IT: GIS, GPS og fjernmåling er teknologiske verktøy basert på naturvitenskapelige prinsipper.

Test deg selv

• Hva er hovedforskjellen på fysisk geografi og humangeografi? Gi ett eksempel på en problemstilling der begge er relevante.
• Se på et verdenskart i klasserommet. Hvordan kan du se at det sannsynligvis bruker Mercator-projeksjonen?
• Hvordan ville du brukt GIS for å planlegge en ny vindmøllepark på en bærekraftig måte?

Forberedelse til muntlig

Typisk spørsmål:"Sensor starter ofte med: 'Kan du forklare hva som kjennetegner geografifaget?'"

Eksempelsvar: 'Geografi er et syntesefag, det vil si at det binder sammen kunnskap fra både natur- og samfunnsvitenskap for å gi et helhetlig bilde av verden. Det handler om det komplekse samspillet mellom jorda som et fysisk system og oss mennesker som former og blir formet av dette systemet. Et godt eksempel er...' (ha klart et eget eksempel, f.eks. bosetting i Norge).

Oppfølgingsspørsmål kan være:

• Kan du gi et konkret eksempel på et slikt samspill her i Norge?
• Hvorfor er bærekraftig utvikling et så sentralt begrep i geografien?

Indre krefter og berggrunn

Nøkkelpunkter

• Indre krefter bygger opp landskapet Disse kreftene drives av varme fra jordas indre (radioaktiv nedbrytning i kjernen). Varmen skaper konveksjonsstrømmer i mantelen, som får de stive litosfæreplatene til å bevege seg. Dette fører til fjellkjedefolding, vulkanisme og jordskjelv. Eksempel: Himalaya-fjellkjeden er et resultat av at den indiske platen kolliderer med den eurasiske platen. Kreftene bygger fortsatt fjellene høyere.
• Litosfæren er delt i plater som 'flyter' Jordas ytterste, faste skall kalles litosfæren. Den er brutt opp i ca. 15 store tektoniske plater. Disse platene glir sakte oppå den mykere, delvis smeltede astenosfæren. Eksempel: Den nordamerikanske og den eurasiske platen beveger seg fra hverandre midt i Atlanterhavet, noe som skaper Den midtatlantiske ryggen.
• Tre typer plategrenser med ulike konsekvenser 1) **Divergerende (spredning):** Plater glir fra hverandre. Magma stiger opp og danner ny havbunn (midthavsrygg). 2) **Konvergerende (kollisjon):** Plater kolliderer. Enten presses én plate under den andre (subduksjon) eller de foldes til en fjellkjede. 3) **Transforme (sidelengs):** Plater glir langs hverandre, noe som bygger opp spenning og utløser jordskjelv. Eksempel: Divergerende: Island. Konvergerende: Andesfjellene (subduksjon) og Himalaya (folding). Transform: San Andreas-forkastningen i California.
• Bergartssyklusen binder alt sammen Bergarter er i en evig syklus. Magmatiske dannes når magma størkner. Sedimentære dannes av forvitret materiale som presses sammen. Metamorfe dannes når en bergart utsettes for høyt trykk/temperatur og omdannes. Alle kan bli til alle. Eksempel: Granitt (magmatisk) kan forvitre til sand, som presses sammen til sandstein (sedimentær), som igjen kan omdannes til kvartsitt (metamorf) ved høyt trykk og varme.
• Norsk berggrunn er gammel og sammensatt Mesteparten av Norge består av grunnfjell fra urtiden og bergarter fra den kaledonske fjellkjedefoldingen (ca. 400 mill. år siden), da kontinentene Laurentia (N-Amerika) og Baltika (Europa) kolliderte. Eksempel: Oslofeltet er et unntak, en innsunket graben med yngre magmatiske bergarter fra permtiden. Dette gir et frodigere jordsmonn enn i grunnfjellsområdene rundt.

Sentrale begreper

Platetektonikk Subduksjon Midthavsrygg Hotspot Orogenese Bergartssyklusen

Huskeregler

Plategrenser: C-D-T

**C**onvergent = **C**ollide (kolliderer). **D**ivergent = **D**ivide (deler seg). **T**ransform = **T**ouch (glir sidelengs).

Bergartene: ISM

Husk **I-S-M**: **I**gneous (magmatisk) - fra 'ignite' (ild/magma). **S**edimentær - fra sedimenter/avleiringer. **M**etamorf - fra 'metaforfose' (omdanning).

Utfyllende begrepsforklaringer

• Platetektonikk: Teorien om at jordas litosfære er delt opp i plater som beveger seg i forhold til hverandre. Selve motoren i de indre kreftene. Eksamensrelevans: Helt fundamentalt. Du må kunne forklare hovedprinsippene.
• Subduksjon: Når en tektonisk plate (typisk en tung havbunnsplate) presses ned under en annen plate ved en konvergerende grense. Eksamensrelevans: Forklarer dannelsen av dyphavsgroper, vulkaner og jordskjelv, som i 'Stillehavets ildring'.
• Midthavsrygg: En undersjøisk fjellkjede der ny havbunn dannes ved en divergent plategrense. Her velter magma opp og sprer havbunnen. Eksamensrelevans: Det fremste beviset på havbunnsspredning og platetektonikk.
• Hotspot: Et spesielt varmt område i mantelen som skaper vulkansk aktivitet uavhengig av plategrensene. Eksamensrelevans: Forklarer øygrupper som Hawaii, der platene beveger seg over et stasjonært varmepunkt.
• Orogenese: Prosessen der fjellkjeder dannes, typisk ved at plater kolliderer. Eksamensrelevans: Et fagord for fjellkjedefolding, f.eks. den kaledonske orogenesen som skapte fjellene i Norge.
• Bergartssyklusen: En modell som beskriver hvordan de tre hovedtypene bergarter (magmatiske, sedimentære, metamorfe) dannes og omdannes over geologisk tid. Eksamensrelevans: Viser at du ser de store sammenhengene i geologien.

Hva må du kunne til eksamen?

• Forklare hvordan konveksjonsstrømmer driver platetektonikken.
• Beskrive de tre typene plategrenser og gi eksempler på landformer/fenomener ved hver (vulkan, fjellkjede, jordskjelv).
• Tegne en enkel skisse av en subduksjonssone og forklare hva som skjer.
• Forklare hovedtrekkene i Norges geologiske historie, spesielt den kaledonske fjellkjedefoldingen.
• Forstå og kunne forklare bergartssyklusen.

Vanlige feil å unngå

• Feil: Blander jordskorpe og litosfære.
  Korrekt: Litosfæren er den stive ytterdelen av jorda, som inkluderer jordskorpen PLUSS den øverste, faste delen av mantelen. Det er litosfæreplatene som beveger seg.
• Feil: Tror fjell bare dannes ved kollisjon.
  Korrekt: Vulkaner kan også danne høye fjell, både ved subduksjonssoner (f.eks. i Andes) og over hotspots (f.eks. Mauna Kea på Hawaii).

Sensor-tips for toppkarakter

**Bruk globale eksempler:** Ikke bare snakk om Norge. Vis at du forstår platetektonikk som et globalt system ved å trekke inn Stillehavets ildring, Riftdalen i Afrika, Himalaya og San Andreas-forkastningen.**Koble teori til observasjon:** Forklar hvordan teorien om platetektonikk støttes av bevis som midthavsrygger, magnetiske striper på havbunnen og plasseringen av jordskjelv og vulkaner.**Vis årsak-virkning-sammenhenger:** Ikke bare si 'det blir jordskjelv ved transforme grenser'. Forklar *hvorfor*: 'Platene hekter seg i hverandre, bygger opp enorme spenninger over tid, og når spenningen overstiger friksjonen, utløses energien brått som et jordskjelv.'

Karakter 6-tenkning

En toppkandidat ser hvordan de indre kreftene legger grunnlaget for nesten alt annet i geografien. De forklarer hvordan platetektonikken ikke bare former fjell, men også bestemmer plasseringen av viktige mineralressurser, påvirker havsirkulasjon og klima over geologisk tid, og skaper både muligheter (f.eks. geotermisk energi på Island) og farer (jordskjelv i Japan) for mennesker.

Tverrfaglige koblinger

• Naturfag (Fysikk/Kjemi): Konveksjon, termodynamikk, radioaktivitet og mineralogi er kjernen i å forstå de indre kreftene.
• Historie/Arkeologi: Geologiske hendelser som vulkanutbruddet ved Pompeii har formet historien. Geologien påvirker hvor man finner råmaterialer som formet sivilisasjoner (f.eks. flint, kobber, jern).
• Samfunnskunnskap: Risikohåndtering og samfunnssikkerhet i jordskjelv- og vulkanutsatte områder (f.eks. i Japan og på Filippinene) er et viktig samfunnsgeografisk tema.

Test deg selv

• Hvorfor er det så mange vulkaner og jordskjelv rundt Stillehavet (Stillehavets ildring)?
• Hva slags plategrense går gjennom Island, og hvilke konsekvenser har det for landskapet?
• Forklar med egne ord hvordan en sedimentær bergart kan bli til en metamorf bergart.

Forberedelse til muntlig

Typisk spørsmål:"Sensor kan peke på et verdenskart og spørre: 'Her ligger Andesfjellene. Kan du forklare hvordan de har blitt dannet ved hjelp av platetektonikk?'"

Eksempelsvar: 'Ja, Andesfjellene er et klassisk eksempel på en fjellkjede dannet ved en konvergerende plategrense. Her møter den oceaniske Nazca-platen den kontinentale søramerikanske platen. Siden Nazca-platen har høyere tetthet, blir den tvunget under i en prosess vi kaller subduksjon. Dette fører til tre ting: 1) Platen som subdukteres smelter, og magma stiger opp og danner en kjede av vulkaner. 2) Kollisjonen presser og folder selve kontinentplaten, noe som hever fjellkjeden. 3) Friksjonen mellom platene skaper kraftige jordskjelv.'

Oppfølgingsspørsmål kan være:

• Hva er en dyphavsgrop, og hvordan dannes den i denne prosessen?
• Hvorfor finner vi ikke tilsvarende vulkanisme i Himalaya?

Ytre krefter og landformer

Nøkkelpunkter

• Ytre krefter bryter ned landskapet Mens indre krefter bygger opp, bryter ytre krefter ned. Energikildene er solenergi (driver vannets kretsløp og vind) og tyngdekraften. De ytre kreftene omfatter forvitring, erosjon og avsetning. Eksempel: Grand Canyon er gravd ut over millioner av år av Coloradoelven (erosjon), drevet av sol (vannets kretsløp) og tyngdekraft (elven renner nedover).
• Forvitring vs. Erosjon Dette er den vanligste feilen! **Forvitring** er nedbrytning av bergarter *på stedet*, uten transport (kjemisk eller mekanisk). **Erosjon** er når en ytre kraft (is, vann, vind) *fjerner og transporterer* løsmaterialet. Forvitring gjør jobben lettere for erosjonen. Eksempel: Frostforvitring sprenger løs en steinblokk fra en fjellside (forvitring). En isbre plukker deretter opp steinen og frakter den med seg (erosjon).
• Elver lager V-daler, isbreer lager U-daler Dette er en kjerneregel for å tolke landskap. En elv eroderer hovedsakelig i bunnen og skaper en trang, V-formet dal. En massiv isbre fyller hele dalen og eroderer både i bunnen og på sidene, noe som skaper en vid, U-formet dal. Eksempel: Gudbrandsdalen er en typisk V-dal formet av elva Lågen, mens de fleste vestlandsdaler som Romsdalen er klassiske U-daler formet av isbreer.
• Isbreer formet Norges landskap Under istidene var Norge dekket av et tykt isdekke. Isbreene eroderte kraftig ved **skuring** (fastfrosne steiner skraper underlaget) og **plukking** (vann smelter, fryser i sprekker og sprenger løs blokker). De etterlot seg landformer som U-daler, fjorder, fjordsjøer, rundsva og morener. Eksempel: Sognefjorden er en U-dal som ble oversvømt av havet etter istiden. Jostedalsbreen er en rest av de store isbreene.
• Etter istiden: Landhevning og marin grense Den tunge isen presset landskapet ned. Da isen smeltet, begynte landet å heve seg, en prosess kalt **isostatisk landhevning**, som fortsatt pågår. **Marin grense** er det høyeste nivået havet nådde rett etter istiden, før landet hevet seg. Under denne grensen finner vi marine avsetninger som leire. Eksempel: På Gardermoen ligger den marine grensen på ca. 220 meter over dagens havnivå. Området var altså en fjordbunn rett etter istiden, noe som forklarer de store forekomstene av sand og leire.

Sentrale begreper

Forvitring Erosjon Morene Fjord Marin grense Kvikkleire

Huskeregler

Forvitring vs. Erosjon

Forvitring er **knusing på stedet**. Erosjon er **fjerning og frakt**.

V for vann, U for is

En enkel huskeregel: **V**-dal er gravd ut av **v**ann (elv). **U**-dal er gravd ut av en **U**-formet isbre.

Utfyllende begrepsforklaringer

• Forvitring: Nedbrytning av bergarter på stedet. Kan være mekanisk (f.eks. frostsprengning) eller kjemisk (oppløsning). Eksamensrelevans: Viktig å kunne skille fra erosjon. Det er forarbeidet.
• Erosjon: Prosesser der ytre krefter (is, vann, vind) sliter ned og transporterer bort løsmateriale. Eksamensrelevans: Selve 'transport-jobben'. Koble alltid erosjon til en spesifikk kraft (elve-, bølge-, breerosjon).
• Morene: Løsmateriale (stein, grus, sand, leire) som er plukket opp, transportert og avsatt av en isbre. Finnes som bunn-, side-, midt- og endemorene. Eksamensrelevans: En av de vanligste landformene etter istiden i Norge. Raet er Norges mest kjente endemorene.
• Fjord: En dyp, U-formet dal dannet av en isbre, som senere er blitt oversvømt av havet. Ofte med en terskel ved munningen. Eksamensrelevans: Norges mest ikoniske landform. Du må kunne forklare dannelsen.
• Marin grense: Det høyeste nivået havet stod på etter siste istid, før landet begynte å heve seg. Viser hvor langt inn og opp havet rakk. Eksamensrelevans: Forklarer hvorfor vi finner marine avsetninger (som kvikkleire) langt fra dagens kystlinje.
• Kvikkleire: En spesiell type marin leire avsatt i saltvann, men som senere er blitt hevet over havnivå og ferskvann har vasket ut saltet. Dette gjør leira ustabil og 'kvikk'. Eksamensrelevans: Svært relevant i Norge pga. skredfare, som ved Gjerdrum-skredet. Koble geologi til samfunnssikkerhet.

Hva må du kunne til eksamen?

• Skille klart mellom forvitring og erosjon.
• Forklare hvordan en isbre eroderer (skuring og plukking) og avsetter materiale (morener).
• Beskrive dannelsen av sentrale norske landformer: U-dal, fjord, rundsva, og morene.
• Forklare prosessen med isostatisk landhevning og hva marin grense betyr.
• Forstå sammenhengen mellom marin grense og faren for kvikkleireskred.

Vanlige feil å unngå

• Feil: Blander forvitring og erosjon.
  Korrekt: Dette er den vanligste feilen i temaet. Forvitring er nedbrytning, erosjon er transport. Øv på å bruke ordene korrekt: 'Frostforvitring svekket fjellet, slik at breen lettere kunne erodere materialet'.
• Feil: Sier 'istiden' i entall.
  Korrekt: Det har vært over 40 istider de siste 2-3 millioner år (kvartærtiden). Det er mer presist å snakke om 'istidene' eller 'siste istid'.

Sensor-tips for toppkarakter

**Bruk lokale og nasjonale eksempler:** Vis at du kan 'lese' landskapet rundt deg. Nevn Sognefjorden, Jostedalsbreen, Raet ved Horten, Jæren som et morenelandskap, eller kvikkleireskredet i Gjerdrum. Dette viser anvendt kunnskap.**Tegn enkle skisser:** En enkel, men korrekt skisse av en U-dal vs. en V-dal, eller dannelsen av en fjord med en terskel, kan være ekstremt effektivt for å vise forståelse, spesielt på skriftlig eksamen.**Koble fortid til nåtid:** Forklar hvordan prosesser fra istiden har konsekvenser i dag. Eksempel: 'De marine leiravsetningene fra da Oslo-området lå under vann, utgjør i dag en betydelig skredfare, som krever nøye arealplanlegging.'

Karakter 6-tenkning

En toppkandidat ser landskapet som en fortelling om geologiske prosesser over tid. De kan se på et bilde av et norsk vestlandslandskap og peke ut U-dalen, hengende sidedaler, fjorden, og kanskje en morenerygg, og forklare hvordan hver enkelt del ble til i et samspill mellom indre krefter (som hevet landet) og ytre krefter (isbreer som gravde). De kobler landformene til menneskelig aktivitet, f.eks. hvor jordbruk er mulig eller hvor veier er bygget.

Tverrfaglige koblinger

• Samfunnskunnskap/Politikk: Kunnskap om kvikkleire og skredfare er avgjørende for kommunal arealplanlegging og utbygging (Plan- og bygningsloven).
• Historie: Istidslandskapet la føringer for hvor de første menneskene bosatte seg i Norge. Fjordene var viktige ferdselsårer.
• Økonomi/Turisme: De unike, bre-skapte landformene (fjorder, Preikestolen) er Norges viktigste ressurs for reiselivsnæringen.

Test deg selv

• Forklar steg-for-steg hvordan Sognefjorden ble dannet.
• Hva er forskjellen på en endemorene og en bunnmorene?
• Hvorfor er det størst fare for kvikkleireskred på Østlandet og i Trøndelag?

Forberedelse til muntlig

Typisk spørsmål:"Sensor viser deg et bilde av et typisk norsk fjordlandskap og spør: 'Fortell meg hva du ser på dette bildet med geografiske øyne.'"

Eksempelsvar: 'Her ser jeg et landskap som er tydelig preget av istidene. Hoveddalen har en klar U-form, noe som viser at den er gravd ut av en stor isbre, ikke en elv. Siden den er fylt med saltvann, kaller vi den en fjord. Vi kan også se en mindre, hengende sidedal, som ble dannet av en mindre sidebre som ikke eroderte like dypt. De bratte fjellsidene gjør området utsatt for steinskred, men de flate områdene nede ved fjorden, kanskje på et elvedelta, er der folk har bosatt seg. Hele dette landskapet er et resultat av ytre krefter som har brutt ned fjellkjeden som de indre kreftene en gang bygget opp.'

Oppfølgingsspørsmål kan være:

• Hva er en fjordterskel, og hvorfor finner vi den ofte ytterst i fjordene?
• Hvordan påvirker dette landskapet næringslivet i området i dag?

Vær og klima

Nøkkelpunkter

• Vær er nå, klima er over tid **Vær** er tilstanden i atmosfæren her og nå (temperatur, nedbør, vind). **Klima** er gjennomsnittsværet over en lengre periode, vanligvis en 30-års normalperiode. Klimaet er det du forventer, været er det du får. Eksempel: At det snør i Oslo i januar er klima. At det er -15°C og sol på en spesifikk tirsdag i januar er vær.
• Drivhuseffekten holder jorda varm Atmosfæren inneholder drivhusgasser (vanndamp, CO₂, metan) som slipper inn kortbølget solstråling, men fanger opp mye av den langbølgede varmestrålingen fra jorda. Dette er en naturlig og livsviktig prosess som gir en levelig middeltemperatur. Eksempel: Uten den naturlige drivhuseffekten ville gjennomsnittstemperaturen på jorda vært rundt -18°C i stedet for +15°C.
• Lavtrykk gir 'dårlig' vær, høytrykk gir 'fint' vær **Lavtrykk:** Varm, lett luft stiger, avkjøles, kondenserer og danner skyer og nedbør. **Høytrykk:** Kald, tung luft synker, varmes opp, og eventuelle skyer løses opp, noe som gir klart og pent vær. Eksempel: Et kraftig lavtrykk som treffer Vestlandet om høsten gir typisk mye vind og regn.
• Corioliseffekten avbøyer vinder og havstrømmer Jordrotasjonen gjør at luft- og vannmasser som beveger seg over store avstander blir avbøyd. På den nordlige halvkule bøyes de mot høyre, og på den sørlige mot venstre. Eksempel: Uten corioliseffekten ville vinden blåst rett fra høytrykk til lavtrykk. På grunn av effekten sirkulerer vinden rundt trykksystemene (mot klokka rundt lavtrykk på nordlige halvkule).
• Golfstrømmen gir Norge et unikt mildt klima Den nordatlantiske strømmen (en forlengelse av Golfstrømmen) frakter enorme mengder varmt vann fra Mexicogolfen til kysten av Norge. Dette varme vannet avgir varme til lufta, noe som gjør klimaet i Norge mye mildere enn andre steder på samme breddegrad. Eksempel: Bergen (60°N) har en gjennomsnittstemperatur i januar på rundt +2°C, mens Churchill i Canada (58°N) har -26°C.

Sentrale begreper

Normalperiode Albedo Polarfronten Orografisk nedbør Kondensasjon Klimasoner

Huskeregler

Lavtrykk er lett

Varm luft er **lett** og stiger, skaper **L**avtrykk og **L**urvete vær.

Høytrykk er himmelsk

Kald, tung luft synker, skaper **H**øytrykk og **H**immelsk (pent) vær.

Orografisk = over fjellet

Tenk på 'oro' som fjell (fra gresk). Lufta må **o**ver fjellet, og da regner det.