En retorisk analyse undersøker hvordan en tekst overbeviser. Her lærer du å koble etos, patos og logos til funksjon og virkning, og ser ferdige eksempler.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-10-13
Lær å skrive en sterk retorisk analyse: koble etos, patos og logos til funksjon, virkning, mottaker og formål, og vurder hvor overbevisende teksten faktisk er.
En retorisk analyse handler om å undersøke hvordan en tekst forsøker å påvirke mottakeren. Du ser på avsender, mottaker, formål, argumentasjon, appellformer og språklige virkemidler, men målet er ikke bare å finne virkemidler. Målet er å forklare hvordan virkemidlene virker sammen for å skape tillit, følelser, fornuft og overbevisning.
Dette er en av de viktigste analyseformene i norsk fordi mange eksamensoppgaver handler om sakprosa, taler, debattinnlegg, reklame, kampanjer og argumenterende tekster. Her lærer du hvordan du bygger opp en retorisk analyse, bruker fagbegreper presist, skriver gode analyseavsnitt og vurderer om teksten faktisk lykkes med formålet sitt.
Guiden passer for elever på VGS, privatister og alle som vil skrive bedre i norsk. Den kan brukes både når du skal skrive kortsvar, langsvar, modellbesvarelse, heldagsprøve eller forberede deg til norsk skriftlig eksamen.
En retorisk analyse er en fagtekst der du forklarer hvordan en tekst prøver å overbevise, engasjere eller påvirke en bestemt mottaker. Du undersøker hva avsenderen vil oppnå, hvem teksten retter seg mot, hvilke virkemidler som brukes, og hvilken effekt virkemidlene kan ha på leseren eller lytteren.
Den enkleste modellen er: situasjon → appellform → virkemiddel → effekt → formål. Hvis du klarer å følge denne kjeden i hvert analyseavsnitt, unngår du den vanligste feilen: å bare ramse opp fagbegreper uten å forklare hvorfor de betyr noe.
En god retorisk analyse svarer derfor ikke bare på spørsmålet "hva finner jeg i teksten?". Den svarer også på "hvordan virker det?", "hvorfor brukes det?", og "hvor godt fungerer det for mottakeren?".
Denne malen kan du bruke når du står fast, men den bør ikke fylles ut mekanisk. Bruk den som en tenkemodell som hjelper deg å koble fagbegrep, tekstbelegg og virkning. Da får du en analyse som er mer presis enn en tekst som bare nevner etos, patos og logos.
Teksten forsøker å påvirke mottakeren til å ...
Avsenderen bygger troverdighet ved å ...
Teksten bruker patos/logos/etos gjennom ...
Dette ser vi i formuleringen «...».
Virkningen er at mottakeren ...
Dette støtter formålet fordi ...
Samlet sett gjør dette teksten mer/mindre overbevisende fordi ...
Malen fungerer fordi den tvinger deg til å gå videre fra observasjon til analyse. Det holder ikke å skrive at teksten bruker patos; du må forklare hvilken følelse teksten prøver å skape, hvem følelsen skal påvirke, og hvorfor følelsen passer til budskapet.
Retorisk analyse blir mye enklere når du kan de sentrale begrepene og vet hvordan de brukes i setninger. Begrepene skal ikke presses inn i teksten bare for å vise at du kan dem. De skal hjelpe deg å forklare hvordan teksten virker på mottakeren.
Tabellen under gir deg de viktigste ordene du bør kunne, sammen med korte forklaringer og eksempler på hvordan de kan brukes i en analyse. Les særlig forskjellen mellom appellform, virkemiddel og effekt, for det er her mange elever mister presisjon.
| Begrep | Forklaring | Eksempel på bruk |
|---|---|---|
| Avsender | Den som står bak teksten. | En politiker, organisasjon, journalist, elev, kampanje eller bedrift. |
| Mottaker | Den teksten prøver å nå eller påvirke. | Unge velgere, foreldre, elever, lærere, forbrukere eller beslutningstakere. |
| Formål | Hva avsenderen vil oppnå. | Overbevise, informere, advare, engasjere, mobilisere eller selge. |
| Etos | Troverdighet og tillit. | Avsender viser erfaring, kunnskap, ansvar, moral eller nærhet til saken. |
| Patos | Følelser og engasjement. | Teksten vekker frykt, håp, sinne, medfølelse, stolthet eller uro. |
| Logos | Fornuft og saklig argumentasjon. | Teksten bruker fakta, tall, forskning, årsak-virkning eller konkrete eksempler. |
| Kairos | Riktig tidspunkt og aktuell situasjon. | Teksten kommer når temaet er diskutert i nyhetene eller i samfunnet. |
| Aptum | Det som passer til situasjon, mottaker og formål. | Språk, tone og stil er tilpasset målgruppen og sjangeren. |
| Retorisk situasjon | Sammenhengen teksten står i. | Hvem sier hva, til hvem, hvorfor, hvor og når? |
| Argumentasjon | Måten teksten begrunner en påstand på. | Påstand, belegg, eksempel, forklaring og eventuell motargumentasjon. |
For å skrive sterkt bør du bruke begrepene aktivt i analyserende setninger. Skriv for eksempel: "Avsenderen bygger etos ved å vise til egen erfaring", ikke bare "teksten har etos".
Retorisk situasjon er grunnmuren i hele analysen. Før du analyserer etos, patos og logos, må du forstå hvem som kommuniserer, hvem teksten skal påvirke, hva teksten vil oppnå, og hvilken sammenheng teksten inngår i. Uten dette blir analysen ofte generell og løsrevet fra teksten.
Start med å finne avsenderen. Spør om avsenderen er en privatperson, organisasjon, ekspert, politiker, journalist, elev eller kampanje. Avsenderens rolle påvirker hvordan leseren vurderer troverdighet. En lege som skriver om helse, har en annen etos enn en influencer som skriver om samme tema.
Deretter finner du mottakeren. Mottaker kan være tydelig, som "foreldre med barn i skolen", eller mer indirekte, som "unge velgere", "norske forbrukere" eller "mennesker som er skeptiske til klimaargumenter". Når du har funnet mottakeren, kan du forklare hvorfor bestemte ord, eksempler og appellformer er valgt.
Til slutt må du formulere formålet. Vil teksten overbevise, advare, skape sympati, endre holdning, få mottakeren til å handle, styrke en politisk sak eller selge et produkt? En presis formålssetning gjør resten av analysen lettere.
En god startsetning kan være: "Teksten er et debattinnlegg der avsenderen forsøker å overbevise foreldre og skoleledere om at mobilbruk i skolen bør begrenses. Formålet er både å skape uro for konsekvensene og å framstille tiltaket som saklig og nødvendig."
Etos, patos og logos kalles appellformer fordi de beskriver ulike måter en tekst kan appellere til mottakeren på. De finnes ofte samtidig i samme tekst, og den beste analysen viser hvordan de virker sammen. Et debattinnlegg kan for eksempel bruke logos for å virke saklig, patos for å skape engasjement og etos for å få avsenderen til å framstå pålitelig.
Etos handler om at mottakeren får tillit til avsenderen. En avsender kan bygge etos ved å vise erfaring, kunnskap, ærlighet, ansvar, faglig kompetanse eller personlig engasjement. Etos kan også svekkes hvis avsenderen virker ensidig, arrogant, utydelig eller for lite saklig.
Eksempel: "Som lege har jeg sett hvordan søvnmangel påvirker ungdom hver eneste uke." Denne formuleringen bygger etos fordi avsenderen viser faglig erfaring. Mottakeren får grunn til å stole på at avsenderen vet noe om temaet.
Patos handler om å vekke følelser hos mottakeren. En tekst kan bruke patos gjennom personlige historier, sterke ord, kontraster, bilder, gjentakelser eller beskrivelser av konsekvenser for enkeltmennesker. Patos er ikke det samme som "overdrivelse"; det kan være en legitim måte å gjøre et problem nært og viktig på.
Eksempel: "Ingen barn skal gå hjem fra skolen med en klump i magen." Denne formuleringen bruker patos fordi den vekker omsorg og uro. Leseren blir følelsesmessig involvert, og saken framstår mer akutt.
Logos handler om saklighet, logikk og bevis. En tekst bruker logos når den viser til fakta, undersøkelser, statistikk, årsakssammenhenger, eksempler eller tydelige resonnementer. Logos gjør at mottakeren kan oppleve argumentasjonen som fornuftig og etterprøvbar.
Eksempel: "Undersøkelser viser at elever som sover nok, presterer bedre og har lavere stressnivå." Her brukes logos fordi påstanden støttes med en saklig begrunnelse. I en analyse bør du forklare hvordan dette styrker argumentasjonen, ikke bare skrive at det er logos.
De sterkeste tekstene bruker ofte appellformene i kombinasjon. Hvis en tekst bare bruker patos, kan den virke følelsesstyrt. Hvis den bare bruker logos, kan den virke tørr og lite engasjerende. Hvis den bare bygger etos, kan den bli for avsenderorientert. Når appellformene støtter hverandre, øker sjansen for at teksten treffer mottakeren.
Retorisk analyse er en type tekstanalyse, men den har et tydeligere fokus på påvirkning, argumentasjon og mottaker. I en vanlig tekstanalyse kan du undersøke tema, komposisjon, forteller, språk og budskap mer bredt. I en retorisk analyse spør du først og fremst hvordan teksten prøver å få mottakeren til å mene, føle eller gjøre noe.
Forskjellen er viktig på eksamen fordi oppgaveordene bestemmer hva du skal vektlegge. Hvis oppgaven ber deg "gjøre greie for retoriske virkemidler", bør du ikke bruke mest plass på motiv og tema. Hvis oppgaven ber deg analysere en sammensatt tekst, bør du derimot også se på bilde, layout, fargebruk og visuelle virkemidler.
| Kriterium | Retorisk analyse | Vanlig tekstanalyse |
|---|---|---|
| Hovedfokus | Hvordan teksten påvirker mottakeren. | Hvordan tekstens innhold, form og virkemidler fungerer. |
| Typiske tekster | Taler, debattinnlegg, reklame, kampanjer, kronikker og appeller. | Noveller, dikt, sakprosa, romanutdrag og sammensatte tekster. |
| Viktige begreper | Etos, patos, logos, mottaker, formål, argumentasjon, kairos og aptum. | Tema, motiv, budskap, komposisjon, virkemidler, forteller og synsvinkel. |
| Spørsmål du stiller | Hvordan overbeviser teksten, og hvor godt virker det? | Hva betyr teksten, og hvordan er den bygget opp? |
| Typisk vurdering | Om virkemidlene passer til formål og målgruppe. | Om form og innhold støtter tekstens tema og budskap. |
Det betyr ikke at retorisk analyse er mindre litterær eller mindre faglig. Den krever bare at du hele tiden kobler funnene dine til påvirkning: Hva gjør teksten med mottakeren?
En god retorisk analyse bør ha tydelig struktur. Leseren skal forstå hvilken tekst du analyserer, hva du mener er formålet, hvilke retoriske grep som er viktigst, og hvordan disse grepene virker. Strukturen hjelper deg også å unngå at teksten blir en tilfeldig samling observasjoner.
Du kan bruke denne oppbygningen: innledning, hoveddel, vurdering og avslutning. I kortsvar må hvert ledd være kortere, mens i langsvar kan du utvikle flere avsnitt og bruke flere eksempler.
Innledningen bør presentere teksttype, tittel, avsender, mottaker og formål. Den bør også antyde hva du mener er tekstens viktigste retoriske strategi. Da viser du tidlig at du forstår helheten.
Eksempel: "Teksten er et debattinnlegg som forsøker å overbevise unge lesere om at mobilbruk i skolen bør begrenses. Avsenderen retter seg særlig mot elever, foreldre og skoleledere, og bruker både følelsesappell og saklige argumenter for å styrke budskapet."
I hoveddelen bør du analysere ett hovedpoeng om gangen. Du kan for eksempel ha ett avsnitt om etos, ett om patos, ett om logos og ett om språklige virkemidler. Det viktigste er at hvert avsnitt har en tydelig påstand, et konkret tekstbelegg og en forklaring av effekt.
Eksempel: "Avsenderen bruker logos når hun viser til forskning om konsentrasjon og læring. Dette gjør argumentasjonen mer saklig og kan gjøre det lettere for mottakeren å akseptere påstanden om at mobilbruk påvirker skolearbeidet negativt."
Vurderingen skal forklare hvor godt virkemidlene fungerer. Her kan du spørre om språket passer til mottakeren, om argumentasjonen er balansert, om følelsene virker relevante, og om avsenderen framstår troverdig.
Eksempel: "Kombinasjonen av personlige elevbeskrivelser og forskning gjør teksten overbevisende fordi den både skaper engasjement og gir argumentasjonen faglig tyngde."
Avslutningen bør samle analysen uten å starte en helt ny diskusjon. Du kan oppsummere de viktigste retoriske grepene og vurdere om teksten lykkes med formålet sitt.
Eksempel: "Samlet sett virker teksten overbevisende fordi den kombinerer troverdighet, følelser og saklige argumenter. Særlig kombinasjonen av elevnære eksempler og forskning gjør budskapet relevant for målgruppen."
Bruk denne malen som støtte når du skal skrive din egen tekst. Den er laget for å hjelpe deg å få med de viktigste delene av en retorisk analyse, men du bør alltid tilpasse formuleringene til teksten du faktisk analyserer.
Teksten er en ... skrevet av ...
Formålet er å ...
Mottakeren ser ut til å være ...
Den retoriske situasjonen er viktig fordi ...
Avsenderen bygger etos ved å ...
Patos kommer fram gjennom ...
Logos brukes når teksten ...
Et viktig språklig virkemiddel er ...
Dette ser vi i formuleringen «...».
Dette påvirker mottakeren ved at ...
Virkemiddelet støtter formålet fordi ...
Samlet sett er teksten overbevisende/mindre overbevisende fordi ...
Hvis du bruker malen i kortsvar, bør du velge de viktigste punktene og skrive konsist. Hvis du bruker den i langsvar, kan du utvikle hvert punkt til et eget analyseavsnitt med flere eksempler og en tydelig vurdering.
Taler er svært vanlige i retorisk analyse fordi de ofte er laget for å påvirke en tydelig målgruppe i en bestemt situasjon. En tale kan ha som formål å samle mennesker, skape håp, advare, minnes, overbevise eller mobilisere til handling.
Når du analyserer en tale, bør du se på både innhold og framføring hvis oppgaven gir deg tilgang til situasjonen. Spør hvem som taler, hvem som lytter, hvorfor talen holdes akkurat da, og hvordan taleren bygger fellesskap med publikum.
I en tale er pronomen, gjentakelser, kontraster og direkte henvendelser ofte viktige. Ord som "vi", "oss" og "sammen" kan skape fellesskap, mens kontraster mellom fortid og framtid kan gjøre budskapet tydeligere.
En sterk analyse av tale viser hvordan språket er tilpasset situasjonen. Det er forskjell på en minnetale, en politisk appell, en skoletale og en kampanjetale.
Reklame og kampanjer er ofte sammensatte tekster, noe som betyr at du bør analysere både ord, bilder, farger, layout og målgruppe. I slike tekster kan patos være svært tydelig, men logos og etos kan også være viktige.
I reklame bør du spørre hva mottakeren skal føle, ønske eller gjøre etter å ha sett teksten. I en kampanje kan formålet være å endre holdninger eller skape handling, for eksempel å få folk til å stemme, gi penger, bruke refleks eller ta et samfunnsproblem på alvor.
Visuelle virkemidler fungerer ofte retorisk fordi de påvirker mottakeren raskt. Et bilde av et barn kan skape patos, en logo kan bygge etos, og en graf eller statistikk kan støtte logos. Farger, blikkretning, kontraster og plassering av tekst kan også styre hvordan mottakeren leser budskapet.
Eksempel: "Bildet av barnet i forgrunnen skaper patos fordi mottakeren møter problemet gjennom et konkret menneske. Samtidig bygger organisasjonens logo etos, fordi avsenderen framstår som en etablert aktør med kunnskap om saken."
Slagord er ofte korte, rytmiske og lette å huske. Når du analyserer et slagord, bør du forklare hvordan ordvalg, gjentakelse, rim eller kontrast bidrar til at budskapet fester seg hos mottakeren.
Eksempel: "Slagordet fungerer retorisk fordi det forenkler budskapet og gjør handlingen lett å forstå. Mottakeren trenger ikke lese mye før formålet blir tydelig."
Retorisk analyse handler ikke bare om appellformer. Du bør også se på hvordan argumentasjonen er bygget opp. Mange tekster prøver å overbevise ved å framsette en påstand, gi belegg for påstanden og bygge på en underliggende logikk som mottakeren skal godta.
Påstanden er det avsenderen mener. Belegget er støtten for påstanden, for eksempel et eksempel, en erfaring, en undersøkelse eller en forklaring. Hjemmelen er den underliggende koblingen mellom påstand og belegg, altså hvorfor belegget skal gjøre påstanden mer overbevisende.
| Del | Spørsmål | Eksempel |
|---|---|---|
| Påstand | Hva mener avsenderen? | Mobilbruk i skolen bør begrenses. |
| Belegg | Hva bruker avsenderen som støtte? | Lærere bruker mye tid på å få elevenes oppmerksomhet. |
| Hjemmel | Hvorfor støtter belegget påstanden? | Hvis mobilen forstyrrer læringen, er begrensning et rimelig tiltak. |
| Motargument | Hva kan noen være uenige i? | Mobilen kan også være et nyttig læringsverktøy. |
| Imøtegåelse | Hvordan svarer avsenderen på motargumentet? | Teksten kan foreslå unntak når mobilen brukes faglig. |
Hvis du klarer å forklare argumentasjonen, blir analysen mer faglig. Du viser ikke bare at teksten bruker logos, men hvordan logos faktisk er bygget opp.
Kairos og aptum er to begreper som kan løfte en retorisk analyse når de brukes riktig. De er særlig nyttige når teksten er knyttet til en aktuell debatt, en bestemt hendelse eller en tydelig målgruppe.
Kairos handler om timing. En tekst kan bli mer overbevisende fordi den kommer på et tidspunkt der temaet allerede er aktuelt. Hvis en tekst om skolefravær publiseres samtidig som fraværsgrensen diskuteres i samfunnet, kan tidspunktet gjøre budskapet mer relevant.
Eksempel: "Teksten utnytter kairos fordi den kommer i en periode der ungdoms psykiske helse diskuteres mye. Det gjør at mottakeren lettere oppfatter saken som aktuell og viktig."
Aptum handler om det som passer. Språk, tone, eksempler og stil må passe til situasjon, mottaker og formål. Et formelt språk kan passe i en kronikk, mens et mer direkte og følelsesnært språk kan passe i en appell til ungdom.
Eksempel: "Den personlige tonen skaper aptum fordi teksten retter seg mot elever og foreldre, ikke bare eksperter. Språket gjør saken nær og forståelig for målgruppen."
Bruk bare kairos og aptum når de faktisk hjelper analysen. Det er bedre å bruke få fagbegreper presist enn mange fagbegreper overflatisk.
Språklige virkemidler er viktige i retorisk analyse fordi de ofte viser hvordan teksten skaper effekt. Men du bør ikke analysere virkemidler isolert. Hver gang du finner et virkemiddel, bør du spørre hvilken appellform det støtter og hvordan det påvirker mottakeren.
Noen virkemidler skaper følelser, noen gjør argumentasjonen tydeligere, og noen bygger troverdighet. Det samme virkemiddelet kan også ha ulik effekt i ulike tekster. En gjentakelse kan for eksempel skape rytme i en tale, tydeliggjøre et budskap i en kampanje eller forsterke en advarsel i et debattinnlegg.
| Virkemiddel | Mulig retorisk funksjon | Analyseformulering |
|---|---|---|
| Retorisk spørsmål | Involverer mottakeren og styrer tanken. | Spørsmålet får leseren til å reflektere over avsenderens poeng. |
| Gjentakelse | Forsterker budskap og gjør teksten minneverdig. | Gjentakelsen understreker alvoret og skaper rytme. |
| Kontrast | Tydeliggjør forskjell mellom to valg eller situasjoner. | Kontrasten gjør konsekvensene lettere å se. |
| Metafor | Gjør et abstrakt tema konkret. | Metaforen gjør problemet mer visuelt og forståelig. |
| Direkte henvendelse | Skaper nærhet til mottakeren. | Henvendelsen gjør at leseren føler seg personlig truffet. |
| Ladet ordvalg | Vekker følelser eller holdninger. | Ordvalget gir saken et mer alvorlig og følelsesladet preg. |
Et sterkt analyseavsnitt går fra virkemiddel til effekt. Ikke skriv bare "teksten bruker retoriske spørsmål". Skriv heller hvordan spørsmålet leder mottakeren mot avsenderens synspunkt.
Det er lettere å lære retorisk analyse når du ser hvordan en faktisk oppgave kan løses. Eksempelet under viser hvordan du kan gå fra oppgave til modellkortsvar, og hvorfor svaret fungerer.
Skriv et kortsvar der du forklarer hvordan avsenderen bruker retoriske virkemidler for å overbevise mottakeren. Bruk relevante fagbegreper og vis til teksten.
Vi kan ikke lenger late som om skolepress bare er noe ungdom må tåle. Hver uke møter lærere elever som sover for lite, gruer seg til vurderinger og føler at de aldri strekker til. Når undersøkelser viser at mange unge rapporterer om stress og prestasjonspress, må skolen ta ansvar. Derfor bør vi redusere antall vurderinger og gi elevene mer tid til dybdelæring.
Teksten bruker både patos og logos for å overbevise mottakeren om at skolepress må tas på alvor. Patos kommer tydelig fram når avsenderen skriver at elever "sover for lite" og "føler at de aldri strekker til". Slike formuleringer vekker medfølelse og gjør problemet konkret for leseren. I stedet for å snakke abstrakt om skolepress, viser teksten hvordan presset oppleves av elever i hverdagen.
Avsenderen bruker også logos når det vises til undersøkelser om stress og prestasjonspress. Dette gir argumentasjonen et mer saklig preg og gjør at budskapet ikke bare bygger på følelser. Kombinasjonen av følelsesappell og saklig begrunnelse gjør teksten mer overbevisende, fordi mottakeren både forstår problemet og kjenner at det haster.
Samlet sett bruker teksten retoriske virkemidler effektivt for å vise at skolepress er et alvorlig problem. Særlig samspillet mellom konkrete elevbeskrivelser og henvisning til undersøkelser styrker argumentasjonen.
Svaret fungerer fordi det svarer direkte på oppgaven, bruker fagbegrepene patos og logos, viser til konkrete formuleringer og forklarer effekten på mottakeren. Det stopper ikke ved å identifisere virkemidler, men vurderer hvorfor kombinasjonen av følelser og saklighet gjør teksten mer overbevisende.
Kvaliteten på en retorisk analyse avgjøres ofte av analyseavsnittene. Et svakt avsnitt navngir virkemidler uten å forklare dem. Et middels avsnitt viser til teksten, men forklarer effekten kort. Et sterkt avsnitt kobler fagbegrep, tekstbelegg, mottaker, formål og vurdering.
Teksten bruker patos og logos. Det gjør teksten bra og overbevisende. Avsenderen skriver om elever og stress.
Dette er svakt fordi det bare navngir appellformer. Det mangler konkrete teksteksempler, forklaring av effekt og kobling til formål. Leseren får ikke vite hvorfor patos og logos gjør teksten overbevisende.
Teksten bruker patos når den skriver om elever som sover lite og føler stress. Dette gjør at leseren får sympati. Teksten bruker også logos ved å nevne undersøkelser.
Dette er bedre fordi det viser til teksten og forklarer litt effekt, men analysen kunne vært mer presis. Avsnittet bør forklare hvilken mottaker som påvirkes, og hvorfor kombinasjonen av patos og logos passer til formålet.
Patos brukes når avsenderen beskriver elever som "sover for lite" og "aldri strekker til". Formuleringene gjør skolepress konkret og menneskelig, slik at mottakeren lettere opplever problemet som alvorlig. Samtidig styrkes argumentasjonen av logos når avsenderen viser til undersøkelser. Kombinasjonen gjør teksten mer overbevisende fordi den både vekker følelser og gir saken faglig tyngde.
Dette er sterkt fordi det kombinerer fagbegreper, tekstbelegg, effekt og vurdering. Avsnittet viser ikke bare hva teksten gjør, men hvorfor det fungerer retorisk.
For å skrive en god retorisk analyse bør du vite hva teksten din blir vurdert etter. Sensor ser vanligvis etter tekstforståelse, relevant bruk av fagbegreper, konkrete teksteksempler, god struktur og evne til å forklare virkning.
Det er ikke nok å ha mange fagord. Du må bruke fagordene riktig og knytte dem til teksten. En analyse med få, presise begreper kan være sterkere enn en analyse med mange begreper som ikke forklares.
| Kriterium | Lav måloppnåelse | Høy måloppnåelse |
|---|---|---|
| Tekstforståelse | Gjenforteller innhold uten tydelig formål. | Forklarer avsender, mottaker, situasjon og formål presist. |
| Fagbegreper | Nevner begreper uten forklaring. | Bruker etos, patos, logos og andre begreper riktig. |
| Tekstbelegg | Har få eller uklare eksempler. | Bruker korte, relevante sitater eller detaljer. |
| Analyse | Sier at virkemidler "gjør teksten bra". | Forklarer effekt på mottaker og kobler til formål. |
| Vurdering | Mangler helhetsvurdering. | Vurderer om teksten lykkes retorisk. |
| Struktur | Har rotete avsnitt og uklare overganger. | Har tydelig innledning, hoveddel og avslutning. |
Bruk kriteriene som sjekkliste før du leverer. Hvis hvert analyseavsnitt har fagbegrep, tekstbelegg og effekt, er du allerede langt på vei.
I kortsvar må du skrive konsist. Du har ikke plass til å analysere alt, så du må velge de viktigste retoriske grepene. Et godt kortsvar har ofte en kort innledning, to til tre analysepoeng og en kort avsluttende vurdering.
Det viktigste i kortsvar er presisjon. Du bør ikke bruke mye plass på bakgrunnsstoff eller lange sitater. Velg heller korte formuleringer fra teksten og forklar virkningen direkte.
En god kortsvarstruktur kan være: én setning som presenterer tekst og formål, ett avsnitt om den viktigste appellformen, ett avsnitt om et annet sentralt grep, og en avslutning som vurderer helheten.
Eksempel: "Teksten forsøker å overbevise unge lesere om at skolepress må tas på alvor. Avsenderen bruker særlig patos gjennom beskrivelser av elever som sover lite og føler at de ikke strekker til. Dette gjør problemet konkret og kan vekke medfølelse hos mottakeren."
Unngå å presse inn alle fagbegrepene hvis de ikke er viktige. Kortsvar belønner ikke oppramsing. Det er bedre å analysere to grep grundig enn å nevne seks grep uten forklaring.
I langsvar kan du gå dypere. Her bør du bruke flere avsnitt, tydeligere struktur og mer vurdering. Du kan også drøfte samspillet mellom appellformer, se på argumentasjon, vurdere mottakertilpasning og analysere språklige eller visuelle virkemidler mer grundig.
Et godt langsvar bør likevel ikke bli en oppramsing av alt du finner. Velg hovedspor. For eksempel kan du organisere teksten etter retorisk situasjon, etos, patos, logos, språk og helhetsvurdering. Hver del bør bidra til hovedpoenget ditt om hvordan teksten prøver å påvirke.
En god struktur kan være: innledning med retorisk situasjon, analyse av etos, analyse av patos, analyse av logos, analyse av språk eller visuelle virkemidler, vurdering av målgruppe og avslutning.
Hvis teksten er sammensatt, bør du også forklare hvordan bilde og tekst virker sammen. Hvis teksten er en tale, bør du se på henvendelser, gjentakelser, fellesskap og situasjon.
Presenter teksten og den retoriske situasjonen: hvem er avsender og mottaker, hva er formålet, og i hvilken kontekst kommer teksten?
Etos er troverdighet (avsenderen), patos er følelser (mottakeren), logos er fornuft (saken). De fleste tekster bruker alle tre i kombinasjon.