Nucleotide Builder · Ultra SVG
Visualet er nå mye mer faglig: fosfatgruppen, pentosen og nitrogenbasen har mer molekylær form, labels og tydelige bindinger.
Nukleinsyrer – struktur, bindinger og stabilitet
Nukleinsyrer lagrer og overfører arvelig informasjon. DNA er den stabile lagringsformen, mens RNA fungerer som en mer arbeidsrettet kopi i proteinsyntesen.
1. DNA og RNA
DNA inneholder deoksyribose og basene A, G, C og T. RNA inneholder ribose og A, G, C og U.
2. Nukleotidet
Nukleotidet består av fosfat, pentose og base. Basen er den delen som varierer mellom ulike nukleotider.
3. Pentosen
C-1′ binder basen, C-2′ skiller DNA fra RNA, C-3′ inngår i binding videre i kjeden, og C-5′ er knyttet til fosfatgruppen.
4. Puriner og pyrimidiner
A og G er puriner med to ringer. C og T er pyrimidiner med én ring. RNA bruker U i stedet for T.
5. Fosfodiesterbinding og retning
Nukleotidene kobles via 3′–5′ fosfodiesterbindinger, og sekvenser leses 5′→3′.
6. Dobbelheliks og baseparing
A–T bindes med to hydrogenbindinger og G–C med tre. Geometrien gjør at en purin pares med en pyrimidin.
7. Stabilitet og denaturering
Temperatur, pH og ionemiljø påvirker stabiliteten. Kationer demper frastøting mellom negative fosfatgrupper.
8. UV-skade
UV kan danne pyrimidindimerer mellom nabotyminer på samme kjede. Slike skader kan kobles til mutasjoner og kreft.
DNA → RNA → protein
eks.
Eksamenspoeng.
Skill alltid mellom den kovalente sukker–fosfat-ryggraden og hydrogenbindingene som holder de to kjedene sammen.