Du og samfunnet
Sosialisering og sosialiseringsagenter, roller og rollekonflikt, normer, verdier og sanksjoner, sosial kontroll, avvik og straff, identitet og medier.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-16
1. Sosialisering går begge veier og varer hele livet
Sosialisering er prosessen der en person lærer normene, verdiene, kunnskapen og ferdighetene som kreves for å fungere i et samfunn. To trekk er verdt å merke seg med en gang: prosessen er livslang, og den går begge veier.
2. Primær, sekundær og tertiær sosialisering
Inndelingen beskriver hvem som former deg, og hvor dypt det setter seg. Den brukes i nesten alle oppgaver om temaet — og fasene avløser ikke hverandre.
3. De fem sosialiseringsagentene
En sosialiseringsagent er en person, gruppe eller institusjon som påvirker hvordan du blir. Familien, skolen, venner og jevnaldrende, mediene og arbeidslivet dekker de fleste eksemplene du trenger.
4. Kryssende forventninger fra sosialiseringsagentene
Agentene sender ikke samme signal. Familien kan si at karakterer er det viktigste, vennegjengen at det er teit å bry seg, og mediene at man skal finne sin egen vei. Sosiologer kaller det kryssende forventninger.
5. Primærgrupper og sekundærgrupper
Gruppene du er med i, deles på samme måte som sosialiseringen selv — og av samme grunn. Primærgruppen er liten og nær, sekundærgruppen er stor og formell.
6. Rolle og rollesett
En rolle er summen av forventninger knyttet til en bestemt posisjon. Rollen finnes uavhengig av hvem som fyller den — bytter du ut personen, står forventningene igjen.
7. Rollekonflikt: slik oppstår den
Rollekonflikt oppstår når forventningene til rollene dine ikke lar seg innfri samtidig. Figuren viser mekanismen, ikke bare definisjonen: to roller, hver sin avsender, og punktet der kravene kolliderer.
8. To typer rollekonflikt
Konflikten kan gå mellom to roller, eller innenfor én og samme rolle. Skillet er det oppgavene ser etter — og det er sjelden «en rollekonflikt» de spør om, men hvilken av de to.
9. Tre kjennetegn ved en norm
En norm er en regel eller forventning om hvordan man skal oppføre seg i en bestemt situasjon. Den sier ikke hva som er sant eller fint — den sier hva man gjør.
10. Verdi, norm og regel er tre nivåer av det samme
Verdien sier hva som er viktig, normen hvordan det viktige skal komme til uttrykk i handling, og regelen hva som nøyaktig er påbudt eller forbudt. Dette er et av de raskeste stedene å hente uttelling.
11. To inndelinger som svarer på hvert sitt spørsmål
Skrevet eller uskrevet spør om normen står nedtegnet et sted. Formell eller uformell spør om hvem som reagerer når den brytes. De to inndelingene overlapper, men er ikke de samme.
12. Sanksjonene i fire felt
En sanksjon er reaksjonen på om normen følges eller brytes. Den kan være positiv eller negativ, og formell eller uformell — fire felt i alt.
13. Formell og uformell sosial kontroll
Sosial kontroll er alle måtene et samfunn får medlemmene sine til å følge normene på. Sosialisering forteller hva som forventes — sosial kontroll gjør at du følger det.
14. Ytre og indre sosial kontroll
Ytre kontroll kommer fra omgivelsene: noen ser deg, og du regner med en reaksjon. Indre kontroll er normene du har tatt så grundig opp i deg at de virker uten publikum.
15. Fem drivkrefter bak normendring
Normer virker faste mens de gjelder. Ser man tiår tilbake, har de flyttet seg betydelig — og fem drivkrefter forklarer det meste av bevegelsen.
16. Røykeloven 2004: loven kom først, holdningen fulgte etter
Fram til 2004 var det vanlig å røyke inne på restauranter og utesteder i Norge. I dag reagerer folk spontant på røyking innendørs — og reaksjonen kommer fra gjestene like mye som fra personalet.
17. Normbrudd, avvik og lovbrudd er ikke det samme
Et normbrudd går imot forventningen. Oppfattes bruddet som vesentlig av gruppen, snakker vi om avvik. Bare noen brudd er brudd på loven.
18. Stigmatisering som selvforsterkende sløyfe
Stigmatisering er prosessen der et individ tilskrives en negativ egenskap som påvirker hvordan samfunnet ser personen. Sosiologen Erving Goffman viste at stigma kan skade en persons sosiale identitet.
19. Sterk og svak normhåndheving: begge sider koster noe
Dette er spenningen oppgavene ber deg drøfte. Sterk håndheving gir tillit og forutsigbarhet, men rammer dem som ikke passer inn. Svak håndheving gir frihet, men også usikkerhet.
20. Fire begrunnelser for straff
Straff er samfunnets svar på lovbrudd. Begrunnelsene for straffen er ikke de samme, og de peker i ulike retninger.
21. Kriminalitet og sosial bakgrunn
Kriminalitet er handlinger som bryter lover og er straffbare. Forskning viser at kriminalitet henger sammen med sosial bakgrunn — men bakgrunn forklarer ikke alt.
22. Rusmidler analysert på to nivåer
Rusmidler er stoffer som påvirker hjernen og bevisstheten. Samfunnsfaget analyserer virkningene på to nivåer: individnivå og samfunnsnivå. Figuren er beskrivende og gjengir hvordan faget deler inn.
23. Biologisk og sosialt kjønn
Biologisk kjønn er de fysiske kjennetegnene. Sosialt kjønn er de sosiale rollene, forventningene og atferden som er knyttet til kjønn — og de varierer mellom kulturer og endrer seg over tid.
24. Personvern: tre lag med vern
Personvern er retten til å bestemme over egne opplysninger og hvem som skal ha tilgang til dem. I Norge er vernet bygd opp i tre lag.
25. Personlig og sosial identitet
Identitet er oppfatningen av hvem man er — både slik man ser seg selv, og slik man blir sett av andre. Skillet mellom den personlige og den sosiale siden er det som oftest gir uttelling på prøver.
26. Seks kilder til identitet
Ingen enkeltfaktor forklarer alt. Poenget er at kildene virker sammen, og at vekten mellom dem varierer fra person til person.
27. Speilingsteorien: selvbildet dannes i reaksjonene fra andre
Vi danner et bilde av oss selv gjennom hvordan andre reagerer på oss. Kalles du morsom lenge nok, begynner du å regne deg som morsom.
28. Inngruppe og utgruppe
Inngruppen er gruppen du regner deg som del av: «vi». Utgruppen er de andre: «de». Skillet er ikke i seg selv fiendtlig — men det gjør noe med hvordan vi ser folk.
29. Scene og bakscene på nett
Goffman beskrev på 1950-tallet hvordan mennesker opptrer på en scene foran andre, mens de har en bakscene der de kan slappe av. Sosiale medier utvider scenen kraftig og krymper bakscenen.
30. Algoritmesløyfa og identitetsarbeidet
Innholdet du møter, er valgt ut for deg. Systemene viser mer av det du har reagert på før, fordi det holder deg lenger på plattformen — og det kan forsterke én side ved deg.
Relaterte sider
- Visual Learning
- Visuell Samfunnskunnskap
- Samfunnskunnskap
- Sosialisering går begge veier og varer hele livet
- Primær, sekundær og tertiær sosialisering
- De fem sosialiseringsagentene
- Kryssende forventninger fra sosialiseringsagentene
- Primærgrupper og sekundærgrupper
- Rolle og rollesett
- Rollekonflikt: slik oppstår den
- To typer rollekonflikt
- Tre kjennetegn ved en norm
- Verdi, norm og regel er tre nivåer av det samme
- To inndelinger som svarer på hvert sitt spørsmål
- Sanksjonene i fire felt
- Formell og uformell sosial kontroll
- Ytre og indre sosial kontroll
- Fem drivkrefter bak normendring
- Røykeloven 2004: loven kom først, holdningen fulgte etter
- Normbrudd, avvik og lovbrudd er ikke det samme
- Stigmatisering som selvforsterkende sløyfe
- Sterk og svak normhåndheving: begge sider koster noe
- Fire begrunnelser for straff
- Kriminalitet og sosial bakgrunn
- Rusmidler analysert på to nivåer
- Biologisk og sosialt kjønn
- Personvern: tre lag med vern
- Personlig og sosial identitet
- Seks kilder til identitet
- Speilingsteorien: selvbildet dannes i reaksjonene fra andre
- Inngruppe og utgruppe
- Scene og bakscene på nett
- Algoritmesløyfa og identitetsarbeidet