Sosialisering er prosessen der en person lærer normene, verdiene, kunnskapen og ferdighetene som kreves for å fungere i et samfunn. To trekk er verdt å merke seg med en gang: prosessen er livslang, og den går begge veier.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-16
Sosialisering handler om noe helt hverdagslig: hvordan du lærte å være menneske sammen med andre mennesker. Du lærer ikke bare hva som er lov, men hva som forventes — at du ser på den du snakker med, at du ikke tar den siste kaken uten å spørre, at du senker stemmen på biblioteket.
Prosessen stopper ikke ved myndighetsalder. Du sosialiseres på nytt hver gang du bytter skole, begynner i jobb, flytter til et nytt land eller blir en del av et nytt miljø. Livsløpsbåndet nederst i figuren viser nettopp det.
Den går også begge veier. Du blir formet av samfunnet, men du former det også: ungdom lærer foreldre nye ord, ny teknologi og nye holdninger. Sosiologer kaller denne retningen omvendt sosialisering. Arv og miljø virker sammen — anlegg får ulikt utslag avhengig av omgivelsene de møter.
Merkene under står også i bildet.
«Hva er sosialisering?» er en klassisk kortsvarsoppgave. Definer i én presis setning, og ta med begge de to trekkene: at prosessen er livslang, og at den går begge veier. En vanlig feil er å beskrive sosialisering som noe som er over når man blir voksen.
Temasiden «Sosialisering» (samfunnskunnskap-vgs/sosialisering)