Samisk religion og religion i Norge
Majoritets-, minoritets- og urfolksperspektivet, førkristen samisk religion, noaidi og runebomme, kristning og fornorsking, revitalisering, og religionsmangfoldet i Norge i dag.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25
1. Tre perspektiver: majoritet, minoritet og urfolk
Religion i Norge må ses fra flere hold samtidig. Figuren stiller majoritets-, minoritets- og urfolksperspektivet ved siden av hverandre og viser hva som binder dem sammen.
2. Førkristen samisk religion: verdensbilde, makter, landskap og noaidi
Førkristen samisk religion var ikke en organisert religion med hellige skrifter, men en levd tradisjon. Figuren deler den i fire: verdensbildet, maktene, det hellige i landskapet og den religiøse spesialisten.
3. Noaidien: oppgaver, redskaper og faglige forbehold
Noaidien var en religiøs og sosial spesialist. Figuren skiller mellom hva rollen kunne omfatte, hvilke redskaper den ble utøvd med, og hvilke forbehold faget tar.
4. Runebomma — gievrie og goavddis: symboler, bruk og ettertid
Trommen er en hellig gjenstand, ikke et ornament. Figuren viser hvilke kategorier av symboler kilden nevner, hva trommen ble brukt til, og hva de bevarte trommene er i dag.
5. Hvordan snakke presist om samiske religionstradisjoner
Tre formuleringer som trekker karakteren ned, og hva du sier i stedet. Figuren setter den grove og den presise varianten mot hverandre.
6. Kristningen av samene: drivkrefter, virkemidler og to lesninger
Kristningen foregikk over lang tid og på flere måter. Figuren viser drivkreftene som virket sammen, hva som skjedde da misjonen ble systematisk, og hvordan hendelsene kan leses.
7. Læstadianismen: kjennetegn og to vurderinger
Læstadianismen viser at samisk historie ikke bare er en motsetning mellom «samisk» og «kristen». Figuren holder to vurderinger av bevegelsen mot hverandre.
8. Fornorskingen som politikk: aktører, virkemidler og følger
Fornorskingen var ikke en naturprosess. Figuren navngir hvem som handlet, hvilke virkemidler de brukte, og hva det førte til.
9. Tidslinje: kristning, fornorsking og oppgjør
Årstallene ligger på aksen, ikke bare i etikettene. Over aksen går statlig og kirkelig politikk, under aksen vekkelse, samisk organisering og oppgjør.
10. Revitalisering og forsoning etter fornorskingen
Førkristen samisk religion forsvant ikke. Figuren viser hva revitalisering er i praksis, og hva forsoning må omfatte for å være mer enn symbolikk.
11. Religionsmangfoldet i Norge — tallene med årstall
Tall om oppslutning er ferskvare. Figuren viser bare de tallene kilden oppgir, alltid med det årstallet kilden knytter dem til — og setter resten opp uten tall.
12. Fra statskirke til livssynsåpent samfunn
To rettsendringer flyttet Den norske kirke ut av staten. Samtidig endret sekulariseringen forholdet mellom å høre til og å praktisere.
13. Hvor går grensene for religionsfrihet?
Religiøst mangfold skaper debatter om hvor grensene går. Figuren viser de fire debattene kilden nevner, og metoden du bruker for å drøfte dem.
Relaterte sider
- Visual Learning
- Visuell Religion og etikk
- Samisk religion og religion i Norge
- Tre perspektiver: majoritet, minoritet og urfolk
- Førkristen samisk religion: verdensbilde, makter, landskap og noaidi
- Noaidien: oppgaver, redskaper og faglige forbehold
- Runebomma — gievrie og goavddis: symboler, bruk og ettertid
- Hvordan snakke presist om samiske religionstradisjoner
- Kristningen av samene: drivkrefter, virkemidler og to lesninger
- Læstadianismen: kjennetegn og to vurderinger
- Fornorskingen som politikk: aktører, virkemidler og følger
- Tidslinje: kristning, fornorsking og oppgjør
- Revitalisering og forsoning etter fornorskingen
- Religionsmangfoldet i Norge — tallene med årstall
- Fra statskirke til livssynsåpent samfunn
- Hvor går grensene for religionsfrihet?