Runebomma — gievrie og goavddis: symboler, bruk og ettertid

Trommen er en hellig gjenstand, ikke et ornament. Figuren viser hvilke kategorier av symboler kilden nevner, hva trommen ble brukt til, og hva de bevarte trommene er i dag.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25

Runebomma — gievrie og goavddis: symboler, bruk og ettertid
Trommen er en hellig gjenstand, ikke et ornament. Figuren viser hvilke kategorier av symboler kilden nevner, hva trommen ble brukt til, og hva de bevarte trommene er i dag.

Hva viser visualet?

Betegnelsene varierer mellom samiske språk og områder: gievrie og goavddis. Trommen bar symboler og ble brukt i ritualer, spådom og transe. Den var noaidiens redskap for å hente kunnskap, helbrede og spå.

Symbolene kunne framstille guddommelige makter, mennesker, dyr, landskap og kristne elementer. Figuren viser disse kategoriene, ikke en fast inndeling av trommeskinnet — symbolene varierte fra tromme til tromme. At kristne symboler forekommer, er et poeng i seg selv: religiøs endring skjedde gjennom blanding og nytolkning, ikke ved at ett system straks erstattet et annet.

Under kristningen ble mange trommer beslaglagt eller ødelagt, samlet inn og brent som «djevelens redskap». Derfor er de bevarte trommene tre ting samtidig: religiøse gjenstander, historiske kilder og gjenstander i diskusjoner om tilbakeføring.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

  1. 1. Symbolene. Kilden nevner makter, mennesker, dyr og landskap — og kristne elementer på flere trommer.
  2. 2. Bruken. Ritual, spådom og transe: dette var noaidiens redskap, ikke pynt.
  3. 3. Ettertiden. Beslagleggelse og brenning under kristningen, og i dag spørsmål om tilbakeføring av kulturarv.

Nøkkelbegreper

  • Gievrie
  • Goavddis
  • Runebomme
  • Synkretisme
  • Tilbakeføring
  • Kulturarv

På prøve og muntlig

Oppgave: Hva var den samiske trommen, og hvorfor er de bevarte trommene omstridte i dag? Svar: Trommen, kalt gievrie eller goavddis avhengig av språk og område, var en religiøs gjenstand med symboler, brukt i ritualer, spådom og transe. Symbolene kunne framstille guddommelige makter, mennesker, dyr, landskap og kristne elementer; at kristne symboler forekommer, viser at religiøs endring skjedde gjennom blanding og nytolkning. Under kristningen ble mange trommer samlet inn og brent som «djevelens redskap». De bevarte trommene er derfor samtidig religiøse gjenstander, historiske kilder og gjenstander i diskusjoner om tilbakeføring — og det er nettopp denne trippelrollen som gjør dem omstridte.

Kildegrunnlag

kilder/samisk-religion-og-religion-i-norge.md — cheat sheet, begrep 05 Runebomme – gievrie/goavddis; modellsvar, avsnitt 3 og 4

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo