Kristningen foregikk over lang tid og på flere måter. Figuren viser drivkreftene som virket sammen, hva som skjedde da misjonen ble systematisk, og hvordan hendelsene kan leses.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-26
Kristningen av samene foregikk over lang tid. Handel, bosetting, statlig ekspansjon, kirkebygging og misjon virket sammen — det var ikke én enkelt årsak.
På 1600- og 1700-tallet ble misjonen mer systematisk. Misjonæren Thomas von Westen (1682–1727), kalt «samenes apostel», ledet en intens innsats: samiske offerplasser ble ødelagt, runebommer ble samlet inn og brent som «djevelens redskap», hellige steder ble utfordret, og noaidier kunne bli straffet eller marginalisert.
Hendelsene kan leses på to måter samtidig. Kristningen var religiøs forkynnelse, men også en del av statens kontroll over områder og befolkninger: kirken ble et redskap for språk, skole og administrasjon. Samtidig var samene ikke passive. Noen tok kristendommen aktivt i bruk, tolket den på egne måter eller kombinerte nye og eldre praksiser. Til drøfting: var kristningen «kulturmøte» eller «kulturmord»? Et godt svar ser begge sider.
Merkene under står også i bildet.
Oppgave: Drøft om kristningen av samene best beskrives som «kulturmøte» eller «kulturmord». Svar: Begge begrepene fanger noe. Kristningen var religiøs forkynnelse og brakte skrift og skole, og samene var ikke passive mottakere: noen tok kristendommen aktivt i bruk, tolket den på egne måter eller kombinerte nye og eldre praksiser. Samtidig ble offerplasser ødelagt, runebommer brent som «djevelens redskap» og noaidier straffet eller marginalisert, og kirken var et redskap for statens kontroll over områder og befolkninger. «Kulturmøte» alene underslår maktbruken, «kulturmord» alene underslår samisk handlekraft og senere samiske kristne former som læstadianismen. Et 6-svar holder begge lesningene og knytter dem til menneskeverd og makt.
kilder/samisk-religion-og-religion-i-norge.md — hovedsiden, «Kristning og fornorsking»; modellsvar, avsnitt 4 «Kristningen – religion og makt»