Læstadianismen viser at samisk historie ikke bare er en motsetning mellom «samisk» og «kristen». Figuren holder to vurderinger av bevegelsen mot hverandre.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25
Læstadianismen er en pietistisk luthersk vekkelsesbevegelse som vokste fram på 1800-tallet, grunnlagt av presten Lars Levi Læstadius. Den fikk sterk forankring i samiske, kvenske og nordnorske miljøer, blant annet fordi den ble forkynt på samisk.
Kjennetegnene er omvendelse, anger og syndsbekjennelse, tilgivelse, avhold, et strengt moralsk liv og et tett fellesskap.
Bevegelsen kan vurderes på to måter. På den ene siden var den kristen og kunne bidra til å svekke eldre religiøse praksiser, og normene var strenge og krevde mye av den enkelte. På den andre siden brukte predikantene lokale språk, bevegelsen tok avstand fra alkohol og utbytting, og den skapte fellesskap og religiøs myndighet utenfor majoritetens elite. Det er for enkelt å beskrive læstadianismen bare som undertrykkelse eller bare som frigjøring.
Merkene under står også i bildet.
Oppgave: Var læstadianismen undertrykkelse eller frigjøring for samiske miljøer? Svar: Begge deler, og et godt svar sier hvorfor. Bevegelsen var en luthersk pietistisk vekkelse grunnlagt av Lars Levi Læstadius på 1800-tallet, med omvendelse, syndsbekjennelse, tilgivelse, avhold og et strengt moralsk liv i sentrum. Som kristen bevegelse kunne den svekke eldre religiøse praksiser, og normene var strenge. Samtidig ble den forkynt på samisk, tok avstand fra alkohol og utbytting og skapte fellesskap og religiøs myndighet utenfor majoritetens elite. Læstadianismen viser dermed at kristendommen også kunne bli en samisk religiøs identitet, og at historien ikke bare er en motsetning mellom «samisk» og «kristen».
kilder/samisk-religion-og-religion-i-norge.md — hovedsiden, «Kristning og fornorsking»; cheat sheet, begrep 09 Læstadianisme; modellsvar, avsnitt 5