Førkristen samisk religion: verdensbilde, makter, landskap og noaidi

Hva viser visualet?

Før kristningen hadde samene en rik religiøs tradisjon som var tett vevd sammen med naturen og det halvnomadiske livet med jakt, fiske og rein. Den hadde ikke hellige skrifter og var ikke ett ensartet system, men en levd tradisjon som varierte mellom områder i Sápmi.

Tilværelsen ble forstått i flere lag: en verden for de levende, en underverden for de døde som ofte kalles Saivo, og en åndeverden befolket av guder og naturånder. Naturen var besjelet — fjell, vann, dyr og steder hadde sin egen kraft. Blant maktene kilden nevner, er Beaivi, som er solen og en sentral makt i flere samiske tradisjoner, og Horagalles, som ofte forbindes med torden og vær. Fruktbarhetsmaktene nevnes som gruppe, uten at kilden navngir dem enkeltvis. Navn og forestillinger varierte regionalt.

Det hellige lå i landskapet selv. En sieidi var en hellig stein eller et hellig sted i naturen, en offerplass der man ga gaver for lykke til jakt og fiske. Bjørnen var et hellig dyr, og bjørnejakt ble fulgt av nøye ritualer. Den religiøse spesialisten var noaidien, som var mellommann mellom menneskene og åndeverdenen, og som brukte runebomma (gievrie/goavddis), joik og transe til å hente kunnskap, helbrede og spå.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Flere lag. Tilværelsen ble forstått som lagdelt: de levende, de døde i Saivo og en åndeverden med guder og naturånder.
2. 2. Gudene. Beaivi er solen og Horagalles forbindes med torden; fruktbarhetsmaktene nevnes som gruppe, og navnene varierte regionalt.
3. 3. Noaidien. Den religiøse spesialisten knyttet menneskene til åndeverdenen ved hjelp av tromme, joik og transe.

Nøkkelbegreper

• Saivo
• Beaivi
• Horagalles
• Sieidi
• Noaidi
• Naturreligion
• Joik

På prøve og muntlig

Oppgave: Gjør rede for sentrale trekk ved førkristen samisk religion. Svar: Tradisjonen var knyttet til natur, livsgrunnlag, slekt og bestemte steder, og den hadde ikke hellige skrifter. Verdensbildet var lagdelt, med de levendes verden, en underverden for de døde som ofte kalles Saivo, og en åndeverden. Beaivi er solen og Horagalles forbindes med torden; fruktbarhetsmakter nevnes også. Sieidi var hellige steder eller steiner der man ofret for lykke til jakt og fiske, og bjørnen var et hellig dyr. Noaidien var den religiøse spesialisten og brukte runebomma, joik og transe. Et godt svar understreker at dette var lokale tradisjoner med regional variasjon, ikke ett ensartet system.

Kildegrunnlag

kilder/samisk-religion-og-religion-i-norge.md — hovedsiden, «Førkristen samisk religion»; cheat sheet, begrep 03–08