Fra statskirke til livssynsåpent samfunn

Hva viser visualet?

Et historisk skille kom i 2012, da Grunnloven ble endret slik at Den norske kirke ikke lenger er en statskirke. Fra 2017 ble kirken et eget rettssubjekt. Norge gikk dermed fra statskirke mot et livssynsåpent samfunn: staten favoriserer i prinsippet ikke lenger ett livssyn, men gir rom for mange.

Samtidig er landet sterkt sekularisert. Mange er medlemmer mest av tradisjon, og kirken markerer fremdeles livets overganger — dåp, konfirmasjon, vielse og gravferd. Den norske kirke er fortsatt det største trossamfunnet. Men langt færre går jevnlig til gudstjeneste eller ber daglig, kirken har mistet mye av sin daglige innflytelse, og valgfriheten i livssyn er større.

Sekularisering betyr at religion får mindre institusjonell, kulturell eller individuell innflytelse, eller at religiøs autoritet endrer karakter. Det betyr ikke nødvendigvis at religion forsvinner. Et livssynsåpent samfunn gir rom for religiøse og ikke-religiøse livssyn i offentligheten, samtidig som staten skal likebehandle samfunnene — det er et alternativ til tanken om at offentligheten må være helt «religionsfri».

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. To årstall. Grunnlovsbåndet ble løsnet i 2012, og i 2017 ble kirken et selvstendig rettssubjekt.
2. 2. Medlem eller praktiserende. Tilhørighet og praksis har gått fra hverandre: mange står som medlemmer av tradisjon, langt færre deltar jevnlig.
3. 3. Ikke religionsfritt. Et livssynsåpent samfunn gir plass til alle livssyn i offentligheten, det fjerner dem ikke.

Nøkkelbegreper

• Statskirke
• Rettssubjekt
• Livssynsåpent samfunn
• Sekularisering
• Likebehandling
• Tilhørighet

På prøve og muntlig

Oppgave: Hva skjedde i 2012 og 2017, og hva betyr sekularisering i norsk sammenheng? Svar: I 2012 ble Grunnloven endret slik at Den norske kirke ikke lenger er en statskirke, og fra 2017 ble kirken et eget rettssubjekt. Norge gikk dermed fra statskirke mot et livssynsåpent samfunn, der staten i prinsippet ikke favoriserer ett livssyn. Sekularisering betyr at religion får mindre institusjonell, kulturell eller individuell innflytelse. I Norge ser vi det ved at mange er medlemmer mest av tradisjon, mens langt færre går jevnlig til gudstjeneste eller ber daglig, og ved at valgfriheten i livssyn er større. Et 6-svar presiserer at sekularisering ikke betyr at religion forsvinner, og at «livssynsåpent» er noe annet enn «religionsfritt».

Kildegrunnlag

kilder/samisk-religion-og-religion-i-norge.md — hovedsiden, «Religion i Norge i dag – majoriteten og sekulariseringen»; cheat sheet, begrep 13 Sekularisering og 14 Livssynsåpent samfunn