Hukommelse
Koding, lagring og gjenhenting, trestegsmodellen og arbeidsminnet, korttidsminnets to grenser, langtidsminnets inndeling, nivåer av bearbeiding, hentehint, Ebbinghaus' glemselskurve, interferens, spredd repetisjon, testing-effekten og rekonstruktiv hukommelse.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25
1. Hukommelsens tre faser: koding, lagring og gjenhenting
Hukommelse er ikke én ting, men tre faser på rad. Figuren viser hva som skjer i hver fase, et eksempel fra skolehverdagen og hvilken svikt som hører til akkurat den fasen.
2. Trestegsmodellen: sensorisk minne, korttidsminne og langtidsminne
Atkinson og Shiffrins flerlagermodell tegnet som en kjede med to flaskehalser. Kapasitet og varighet står i hver boks, og en logaritmisk tidsakse plasserer de tre lagrene mot hverandre.
3. Korttidsminnets to grenser: kapasitet og varighet
Millers spenn tegnet som ni ruter, chunking vist med et telefonnummer som går fra åtte til tre enheter, og varigheten satt på en tidslinje fra 0 til 45 sekunder.
4. Arbeidsminnemodellen til Baddeley og Hitch
Arbeidsminnet tegnet som et styringssystem: en sentral eksekutiv som fordeler oppmerksomhet, to adskilte lagre for lyd og bilde, og en episodisk buffer som kobler til langtidsminnet.
5. Langtidsminnets inndeling: eksplisitt mot implisitt
Langtidsminnet delt langs ett spørsmål: kan du sette ord på minnet? Svaret ja gir episodisk og semantisk minne, svaret nei gir prosedyreminne, priming og betinging.
6. Nivåer av bearbeiding: fra grunn til dyp koding
Craik og Lockharts tre nivåer tegnet som en trapp nedover, med testspørsmålene som skiller nivåene og en søylerangering av hvor sterkt minnesporet blir.
7. Gjenhenting: gjenkjenning, gjenkalling og hentehint
To former for gjenhenting satt på en vanskelighetsskala, konteksteffekten som firefeltstabell, og hentesvikt som poenget om at minnet finnes selv om nøkkelen mangler.
8. Ebbinghaus' glemselskurve
Glemselskurven plottet fra funksjon og tilpasset de fire verdiene kilden oppgir: 50 prosent igjen etter én time, 30 etter et døgn, 20 etter en uke og 15 etter en måned.
9. Proaktiv og retroaktiv interferens
To tidslinjer viser hvilken vei forstyrrelsen går: ny læring bakover på gammel kunnskap, og gammel kunnskap framover på ny læring.
10. Spredd repetisjon mot glemselskurven
Mekanismen bak spredd repetisjon tegnet mot Ebbinghaus-kurven: hver repetisjon løfter kurven til 100 prosent, kurven faller slakere, og intervallet til neste gang kan bli lengre.
11. Testing-effekten: å hente fram slår å lese om igjen
Karpicke og Roedigers funn tegnet som to søyler: selvtesting gir 50 prosent mer husket etter en uke enn gjenlesing, og figuren viser hvorfor.
12. Rekonstruktiv hukommelse: minnet endres når det hentes fram
Gjenhenting tegnet som en sløyfe: sporet bygges opp igjen, skjemaer, følelser og etterinformasjon går inn i oppbyggingen, og den endrede versjonen er den som lagres på nytt.
13. Misinformasjonseffekten og falske minner
Loftus og Palmers forsøk i tre steg, der ett ord i spørsmålet er den eneste forskjellen mellom gruppene, og et rutenett som viser at opptil 25 av 100 kan få et helt falskt barndomsminne.
Relaterte sider
- Visual Learning
- Visuell Psykologi 1
- Hukommelse
- Hukommelsens tre faser: koding, lagring og gjenhenting
- Trestegsmodellen: sensorisk minne, korttidsminne og langtidsminne
- Korttidsminnets to grenser: kapasitet og varighet
- Arbeidsminnemodellen til Baddeley og Hitch
- Langtidsminnets inndeling: eksplisitt mot implisitt
- Nivåer av bearbeiding: fra grunn til dyp koding
- Gjenhenting: gjenkjenning, gjenkalling og hentehint
- Ebbinghaus' glemselskurve
- Proaktiv og retroaktiv interferens
- Spredd repetisjon mot glemselskurven
- Testing-effekten: å hente fram slår å lese om igjen
- Rekonstruktiv hukommelse: minnet endres når det hentes fram
- Misinformasjonseffekten og falske minner