To former for gjenhenting satt på en vanskelighetsskala, konteksteffekten som firefeltstabell, og hentesvikt som poenget om at minnet finnes selv om nøkkelen mangler.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25
Gjenhenting finnes i to former. Gjenkjenning betyr å identifisere riktig informasjon blant alternativer, slik som på en flervalgsprøve, og er den letteste formen. Fri gjenkalling betyr å produsere informasjonen selv uten ledeord, slik som på muntlig eksamen, og er den vanskeligste. Forskjellen ligger ikke i minnet, men i hvor mye støtte situasjonen gir.
Konteksteffekten sier at gjenhenting er best når konteksten ved innlæring og ved test er lik. Godden og Baddeleys dykkerforsøk er det klassiske eksempelet: det som ble lært under vann, ble best gjenkalt under vann. Det samme gjelder sinnstemning — tilstandsavhengig læring. Derfor er mye av det vi tror er glemt, fortsatt lagret; det vi mangler, er riktig hentehint. Det merkes når svaret dukker opp i det noen gir deg første bokstav.
Merkene under står også i bildet.
Oppgave: Hva er forskjellen på gjenkalling og gjenkjenning, og hva sier konteksteffekten? Svar: Gjenkalling er å reprodusere informasjonen selv uten ledeord, for eksempel på et åpent spørsmål eller muntlig eksamen. Gjenkjenning er å identifisere riktig informasjon blant alternativer, for eksempel på en flervalgsoppgave. Gjenkjenning er vanligvis lettest fordi svaret er til stede og bare skal velges. Konteksteffekten (kodingsspesifisitetsprinsippet, Tulving og Thomson) sier at gjenhenting er lettest når gjenfinningskonteksten ligner innlæringskonteksten. Godden og Baddeleys dykkerforsøk er et klassisk eksempel. Også stemning og fysiologisk tilstand virker som hentehint — tilstandsavhengig læring.
kilder/hukommelse.md — «Hva er hukommelse?» om gjenkjenning og fri gjenkalling; kilder-ekstra/psykologi1Kap8.md §6.3; kilder-ekstra/psykologi2Kap6.md §4.4