Misinformasjonseffekten og falske minner

Loftus og Palmers forsøk i tre steg, der ett ord i spørsmålet er den eneste forskjellen mellom gruppene, og et rutenett som viser at opptil 25 av 100 kan få et helt falskt barndomsminne.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25

Misinformasjonseffekten og falske minner
Loftus og Palmers forsøk i tre steg, der ett ord i spørsmålet er den eneste forskjellen mellom gruppene, og et rutenett som viser at opptil 25 av 100 kan få et helt falskt barndomsminne.

Hva viser visualet?

Elizabeth Loftus har vist at minner kan endres av informasjon som kommer etter hendelsen — misinformasjonseffekten. I Loftus og Palmers forsøk fra 1974 så alle forsøkspersonene den samme filmen av en bilulykke. Deretter fikk gruppene det samme spørsmålet med ulike verb: «Hvor fort kjørte bilene da de smalt inn i hverandre?» mot «... da de rørte hverandre?». Gruppen som fikk ordet «smalt», anslo høyere fart og husket knust glass som ikke fantes i filmen. Ordet i spørsmålet ble altså en del av minnet.

Effekten stopper ikke ved detaljer. I Loftus og Pickerells studie fra 1995 ble opptil 25 av 100 forsøkspersoner overbevist om en barndomshendelse de aldri hadde opplevd. For rettsvesenet betyr dette at øyenvitneforklaringer må brukes med forsiktighet: et vitne kan være helt ærlig og likevel huske feil. Loftus' forskning har endret politipraksis, med åpne spørsmål framfor ledende og med kognitiv intervjuteknikk (Fisher og Geiselman, 1992).

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

  1. A. Samme hendelse. Alle så den samme filmen — forskjellen kom etterpå.
  2. B. Ett ord skiller. Verbet i spørsmålet var den eneste forskjellen mellom gruppene.
  3. C. Minnet fulgte ordet. Etterinformasjon kan både endre detaljer og plante hele minner.

Nøkkelbegreper

  • misinformasjonseffekten
  • Loftus
  • ledende spørsmål
  • falske minner
  • vitnepsykologi
  • kognitivt intervju

På prøve og muntlig

Oppgave: Drøft betydningen av Loftus' forskning på falske minner for rettssystemet. Svar: Loftus har vist at minner er rekonstruktive og kan endres av informasjon som kommer etter hendelsen. I Loftus og Palmer (1974) så alle den samme filmen av en bilulykke, men gruppen som fikk spørsmålet med verbet «smalt», anslo høyere fart og husket knust glass som ikke fantes. Loftus og Pickerell (1995) viste at opptil 25 prosent kunne overbevises om en barndomshendelse de aldri hadde opplevd. For rettssystemet betyr dette at øyenvitneforklaringer er mindre pålitelige enn man lenge trodde, at ledende spørsmål under avhør kan plante detaljer, og at avhørsmetoder bør bruke åpne spørsmål og kognitiv intervjuteknikk. Mange uriktige domfellelser har bygget på feilaktige øyenvitneforklaringer.

Kildegrunnlag

kilder/hukommelse.md cheat sheet §8 om Loftus og vitnepsykologi; kilder-ekstra/psykologi2Kap6.md §4.6 (Loftus og Palmer 1974, Loftus og Pickerell 1995, 25 %) og §8.3; kilder-ekstra/psykologi1Kap8.md §8.3

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo