Ebbinghaus' glemselskurve
Glemselskurven plottet fra funksjon og tilpasset de fire verdiene kilden oppgir: 50 prosent igjen etter én time, 30 etter et døgn, 20 etter en uke og 15 etter en måned.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25
Hva viser visualet?
Hermann Ebbinghaus gjennomførte i 1885 de første systematiske studiene av glemsel. Han lærte meningsløse stavelsesrekker og testet sin egen hukommelse over tid. Resultatet ble glemselskurven: uten repetisjon er omtrent 50 prosent borte innen én time, 70 prosent innen 24 timer og 90 prosent innen en uke. Snudd til hvor mye som står igjen: 50 prosent etter én time, 30 prosent etter 24 timer, 20 prosent etter én uke og 15 prosent etter én måned.
Kurvens form er like viktig som tallene. Fallet er brattest i de første timene, og deretter avtar glemselshastigheten — halen flater ut. Det som overlever den første uka, er altså mye mer motstandsdyktig enn det som skal overleve den første timen. Den praktiske konsekvensen er at repetisjonen bør komme tidlig, og at spredd øving slår blokkøving. I figuren er kurven plottet fra funksjonen R(t) = 100 / (1 + t^0,267), tilpasset kildens fire verdier med et avvik under 0,5 prosentpoeng.
Slik leser du visualet
Merkene under står også i bildet.
- 1. Raskest i starten. Halve stoffet er borte allerede etter den første timen.
- 2. Døgnet etter. Etter 24 timer står 30 prosent igjen av det som ble lært.
- 3. Resten sitter. Det som overlever den første uka, faller mye saktere.
Nøkkelbegreper
- Ebbinghaus
- glemselskurve
- eksponentiell nedgang
- repetisjon
- spredd øving
På prøve og muntlig
Oppgave: Forklar Ebbinghaus' glemselskurve og hvilke praktiske konsekvenser den har for studieteknikk. Svar: Ebbinghaus (1885) lærte meningsløse stavelser og testet seg selv over tid. Han fant at vi glemmer raskt etter innlæring — rundt 50 prosent innen én time og 70 prosent innen 24 timer — men at glemselshastigheten avtar, slik at kurven flater ut. Etter én uke står omtrent 20 prosent igjen og etter én måned omtrent 15 prosent. Konsekvensen for studieteknikk er at man bør repetere kort tid etter innlæring, mens fallet er brattest, og deretter bruke spredd repetisjon med stadig lengre intervaller. Blokkøving, altså alt på én gang, er langt mindre effektivt enn distribuert øving.
Kildegrunnlag
kilder-ekstra/psykologi1Kap8.md §7.1 «Ebbinghaus og glemselskurven» (tallene 50 %, 30 %, 20 %, 15 %); kilder-ekstra/psykologi2Kap6.md §4.5; kilder/hukommelse.md cheat sheet §9