Korttidsminnets to grenser: kapasitet og varighet

Hva viser visualet?

George Miller viste i 1956 at korttidsminnet typisk holder 5 til 9 informasjonsenheter om gangen — «det magiske tallet 7 ± 2». Nyere forskning antyder at grensen kan være så lav som fire enheter. Grensen gjelder enheter, ikke sifre eller bokstaver, og det er dette som gjør chunking mulig: når åtte sifre grupperes i tre meningsfulle klumper, går informasjonen fra åtte enheter til tre uten at noe innhold forsvinner.

Den andre grensen er tid. Uten aktiv repetisjon er informasjonen borte fra korttidsminnet i løpet av 15 til 30 sekunder. Vedlikeholdsrepetisjon — å gjenta noe mekanisk for seg selv — holder informasjonen lenger i korttidsminnet, men gir svake langtidsminner. Skal noe feste seg, kreves elaborerende repetisjon der informasjonen knyttes til noe man allerede kan.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Grensen er enheter. Miller (1956) anslo 5–9; nyere forskning antyder ned mot fire.
2. 2. Chunking flytter den. Åtte sifre blir tre enheter når de grupperes meningsfullt.
3. 3. Kort holdbarhet. Uten repetisjon er informasjonen borte etter 15–30 sekunder.

Nøkkelbegreper

• Millers tall
• 7 ± 2
• chunking
• vedlikeholdsrepetisjon
• kapasitet
• varighet

På prøve og muntlig

Oppgave: Hva er chunking, og hvorfor øker det hvor mye korttidsminnet kan holde? Svar: Chunking er å gruppere informasjon i meningsfulle enheter. Millers grense på 7 ± 2 gjelder enheter, ikke enkeltelementer. Tallrekka 47638921 er åtte enheter og ligger over grensen, men gruppert som 476–38–921 er den tre enheter og godt innenfor. Innholdet er det samme; det er tellemåten som endrer seg. Derfor kan chunking utvide kapasiteten uten at selve grensen brytes. Varigheten endres ikke av chunking: uten repetisjon forsvinner informasjonen etter 15–30 sekunder.

Kildegrunnlag

kilder/hukommelse.md — «Korttidsminnet og arbeidsminnet»; kilder-ekstra/psykologi1Kap8.md §10 «Chunking» og oppgavedelen om Miller (1956)