Proaktiv og retroaktiv interferens
To tidslinjer viser hvilken vei forstyrrelsen går: ny læring bakover på gammel kunnskap, og gammel kunnskap framover på ny læring.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25
Hva viser visualet?
Interferens er en av de best støttede forklaringene på glemsel. Poenget er at sporet ikke nødvendigvis er slettet — et annet minne kommer i veien. Retroaktiv interferens er når ny læring forstyrrer gammel informasjon. Lærer du spansk etter fransk, «overskriver» spansken noe av fransken. Proaktiv interferens er det motsatte: gammel kunnskap forstyrrer ny innlæring. Kan du mange telefonnumre fra før, gjør de eldre det vanskeligere å lære det nye.
Navnene følger retningen forstyrrelsen virker i, ikke rekkefølgen læringen skjedde i. Retroaktiv betyr at den nye kunnskapen virker bakover på den gamle; proaktiv at den gamle virker framover på den nye. Interferensteorien har god empirisk støtte fra laboratorieeksperimenter, sammen med kueavhengig glemsel. Henfallsteorien, som sier at minnesporet bare svekkes over tid, er mer omstridt, og Freuds fortrengning har begrenset empirisk støtte.
Slik leser du visualet
Merkene under står også i bildet.
- 1. Ny slår gammel. Spansken lagt oppå fransken gjør fransken vanskeligere å hente.
- 2. Gammel slår ny. Numrene du kunne fra før, står i veien for det du skal lære nå.
- 3. Pilen gir navnet. Navnet følger retningen forstyrrelsen virker i, ikke rekkefølgen.
Nøkkelbegreper
- interferens
- retroaktiv interferens
- proaktiv interferens
- henfall
- kueavhengig glemsel
- fortrengning
På prøve og muntlig
Oppgave: Drøft ulike teorier om hvorfor vi glemmer, og vurder hvilke som har best empirisk støtte. Svar: Henfallsteorien sier at minnespor svekkes over tid uten bruk, men den er omstridt: mye tyder på at hjernen bevarer mer enn vi klarer å hente fram. Interferensteorien skiller mellom retroaktiv interferens, der ny læring forstyrrer gammel informasjon, og proaktiv interferens, der gammel kunnskap forstyrrer ny innlæring; den har god støtte fra kontrollerte laboratorieeksperimenter. Kueavhengig glemsel sier at informasjonen er lagret, men at gjenfinningskuene mangler, og støttes av forskning på konteksteffekten. Motivert glemsel eller fortrengning (Freud) har begrenset empirisk støtte. Interferens og kueavhengig glemsel står derfor sterkest.
Kildegrunnlag
kilder-ekstra/psykologi1Kap8.md §7.2 og §7.3; kilder/hukommelse.md cheat sheet §7 «Glemsel»