Fordøyelseskanal, næringsstoffer, enzymer, opptak og transport.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-09
Hva handler kapittelet om?
Fordøyelseskanal, næringsstoffer, enzymer, opptak og transport.
V01 — Næringsstoffer: energi og byggesteiner
Karbohydrater, fett og proteiner kan bidra med energi når de brytes ned, mens vitaminer og mineraler ikke gir energi. Likevel er alle gruppene nødvendige fordi celler både trenger drivstoff, byggesteiner og hjelpemolekyler.
Karbohydrater, fett og proteiner kan bidra med energi når de brytes ned, mens vitaminer og mineraler ikke gir energi. Likevel er alle gruppene nødvendige fordi celler både trenger drivstoff, byggesteiner og hjelpemolekyler.
V02 — Ekstrasellulær fordøyelse hos bakterier, arker og sopper
Ved ekstrasellulær fordøyelse skilles enzymer ut i omgivelsene. Store molekyler spaltes utenfor cellen før små produkter tas opp gjennom cellemembranen.
Ved ekstrasellulær fordøyelse skilles enzymer ut i omgivelsene. Store molekyler spaltes utenfor cellen før små produkter tas opp gjennom cellemembranen.
V03 — Hvordan mikrober finner, fester seg til og tar opp næring
En utvekst som flytter en celle har ikke samme rolle som en utvekst som fester den. Etter at næringen er spaltet, må produktene dessuten passere cellemembranen.
En utvekst som flytter en celle har ikke samme rolle som en utvekst som fester den. Etter at næringen er spaltet, må produktene dessuten passere cellemembranen.
Protister har eukaryote celler, men kan skaffe næring på svært forskjellige måter. Noen binder karbon ved fotosyntese, mens andre fanger og fordøyer bytte inne i cellen.
Protister har eukaryote celler, men kan skaffe næring på svært forskjellige måter. Noen binder karbon ved fotosyntese, mens andre fanger og fordøyer bytte inne i cellen.
En amøbe kan endre form, strekke ut pseudopodier og omslutte et helt bytte. Membranen danner en vesikkel som kobles til enzymatisk nedbrytning inne i cellen.
En amøbe kan endre form, strekke ut pseudopodier og omslutte et helt bytte. Membranen danner en vesikkel som kobles til enzymatisk nedbrytning inne i cellen.
V08 — Slik får planten råstoff fra luft, vann og jord
Planter lager organiske molekyler gjennom fotosyntese, men må også ta opp vann og uorganiske ioner. Karbon, oksygen og hydrogen plasseres derfor i en annen inngangsvei enn mineralionene fra jorda.
Planter lager organiske molekyler gjennom fotosyntese, men må også ta opp vann og uorganiske ioner. Karbon, oksygen og hydrogen plasseres derfor i en annen inngangsvei enn mineralionene fra jorda.
V10 — Rhizobium i rotknollen – en gjensidig symbiose
Rhizobium-bakterier kan gjøre nitrogen fra lufta om til forbindelser planten kan bruke. I bytte får bakteriene sukker og et beskyttet sted i rotknollen.
Rhizobium-bakterier kan gjøre nitrogen fra lufta om til forbindelser planten kan bruke. I bytte får bakteriene sukker og et beskyttet sted i rotknollen.
V11 — Parasittplanter, kjøttetende planter og sentralvakuolen
Noen planter kobler seg til andre planters ledningsvev, andre fanger bytte i næringsfattige miljøer, og plantecellen kan lagre eller bryte ned stoffer i sentralvakuolen.
Noen planter kobler seg til andre planters ledningsvev, andre fanger bytte i næringsfattige miljøer, og plantecellen kan lagre eller bryte ned stoffer i sentralvakuolen.
Et fordøyelseshulrom med én åpning fungerer annerledes enn en gjennomgående kanal. Når inn- og utløp skilles, kan maten bevege seg én vei og ulike områder kan få mer spesialiserte oppgaver.
Et fordøyelseshulrom med én åpning fungerer annerledes enn en gjennomgående kanal. Når inn- og utløp skilles, kan maten bevege seg én vei og ulike områder kan få mer spesialiserte oppgaver.
V13 — Menneskets fordøyelsessystem – fra munn til anus
Fordøyelseskanalen er en sammenhengende rute med spesialiserte regioner. Spyttkjertler, lever, galleblære og bukspyttkjertel leverer stoffer som støtter prosessen uten selv å være deler maten passerer gjennom.
Fordøyelseskanalen er en sammenhengende rute med spesialiserte regioner. Spyttkjertler, lever, galleblære og bukspyttkjertel leverer stoffer som støtter prosessen uten selv å være deler maten passerer gjennom.
Tennene og tunga gjør maten fysisk mindre, mens amylase i spytt starter den kjemiske spaltingen av stivelse. Samtidig kan sanseinformasjon aktivere resten av fordøyelsessystemet.
Tennene og tunga gjør maten fysisk mindre, mens amylase i spytt starter den kjemiske spaltingen av stivelse. Samtidig kan sanseinformasjon aktivere resten av fordøyelsessystemet.
Saltsyre skaper et svært surt miljø, pepsin starter nedbrytning av proteiner, og slimlaget beskytter magesekkveggen. De tre komponentene må ikke blandes sammen.
Saltsyre skaper et svært surt miljø, pepsin starter nedbrytning av proteiner, og slimlaget beskytter magesekkveggen. De tre komponentene må ikke blandes sammen.
Karbohydrater, proteiner og fett må spaltes til mindre deler før kroppen kan ta dem opp. Visualet følger tre separate spor og viser samtidig hvorfor galle ikke skal plasseres i enzymkolonnen.
Karbohydrater, proteiner og fett må spaltes til mindre deler før kroppen kan ta dem opp. Visualet følger tre separate spor og viser samtidig hvorfor galle ikke skal plasseres i enzymkolonnen.
V19 — Tarmtotter, blod og lymfe – opptak fra tynntarmen
Tarmtottene øker arealet som næringsstoffene kan passere gjennom. Etter opptaket går glukose og aminosyrer direkte til blodet, mens fett følger en rute via lymfen før det blandes inn i blodbanen.
Tarmtottene øker arealet som næringsstoffene kan passere gjennom. Etter opptaket går glukose og aminosyrer direkte til blodet, mens fett følger en rute via lymfen før det blandes inn i blodbanen.
I tykktarmen tas mesteparten av vannet fra tarminnholdet opp igjen. Her bidrar tarmfloraen med nedbrytning av fiber, vitaminproduksjon, konkurranse mot uønskede bakterier og støtte til immunforsvaret.
I tykktarmen tas mesteparten av vannet fra tarminnholdet opp igjen. Her bidrar tarmfloraen med nedbrytning av fiber, vitaminproduksjon, konkurranse mot uønskede bakterier og støtte til immunforsvaret.
V21 — Antibiotika og tarmflora – fra forstyrrelse til mulig gjenoppretting
Antibiotika kan påvirke både nyttige og skadelige bakterier. Når mikrobefellesskapet forstyrres, kan uønskede bakterier få større plass; kapittelkilden bruker C. difficile og avføringstransplantasjon som eksempel.
Antibiotika kan påvirke både nyttige og skadelige bakterier. Når mikrobefellesskapet forstyrres, kan uønskede bakterier få større plass; kapittelkilden bruker C. difficile og avføringstransplantasjon som eksempel.
Tarmbakterier produserer signalmolekyler, og forskere undersøker sammenhenger mellom tarmflora og hjernen. Kapittelkilden beskriver forskningen som tidlig; derfor må sammenheng ikke presenteres som dokumentert årsak.
Tarmbakterier produserer signalmolekyler, og forskere undersøker sammenhenger mellom tarmflora og hjernen. Kapittelkilden beskriver forskningen som tidlig; derfor må sammenheng ikke presenteres som dokumentert årsak.