Kapittel 7 — Fordøyelse og næringsopptak

Fordøyelseskanal, næringsstoffer, enzymer, opptak og transport.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-09

Hva handler kapittelet om?

Fordøyelseskanal, næringsstoffer, enzymer, opptak og transport.

V01 — Næringsstoffer: energi og byggesteiner

Visual som forklarer Næringsstoffer: energi og byggesteiner
Karbohydrater, fett og proteiner kan bidra med energi når de brytes ned, mens vitaminer og mineraler ikke gir energi. Likevel er alle gruppene nødvendige fordi celler både trenger drivstoff, byggesteiner og hjelpemolekyler.

Karbohydrater, fett og proteiner kan bidra med energi når de brytes ned, mens vitaminer og mineraler ikke gir energi. Likevel er alle gruppene nødvendige fordi celler både trenger drivstoff, byggesteiner og hjelpemolekyler.

Utforsk visualet

V02 — Ekstrasellulær fordøyelse hos bakterier, arker og sopper

Visual som forklarer Ekstrasellulær fordøyelse hos bakterier, arker og sopper
Ved ekstrasellulær fordøyelse skilles enzymer ut i omgivelsene. Store molekyler spaltes utenfor cellen før små produkter tas opp gjennom cellemembranen.

Ved ekstrasellulær fordøyelse skilles enzymer ut i omgivelsene. Store molekyler spaltes utenfor cellen før små produkter tas opp gjennom cellemembranen.

Utforsk visualet

V03 — Hvordan mikrober finner, fester seg til og tar opp næring

Visual som forklarer Hvordan mikrober finner, fester seg til og tar opp næring
En utvekst som flytter en celle har ikke samme rolle som en utvekst som fester den. Etter at næringen er spaltet, må produktene dessuten passere cellemembranen.

En utvekst som flytter en celle har ikke samme rolle som en utvekst som fester den. Etter at næringen er spaltet, må produktene dessuten passere cellemembranen.

Utforsk visualet

V04 — Fire næringsstrategier hos protister

Visual som forklarer Fire næringsstrategier hos protister
Protister har eukaryote celler, men kan skaffe næring på svært forskjellige måter. Noen binder karbon ved fotosyntese, mens andre fanger og fordøyer bytte inne i cellen.

Protister har eukaryote celler, men kan skaffe næring på svært forskjellige måter. Noen binder karbon ved fotosyntese, mens andre fanger og fordøyer bytte inne i cellen.

Utforsk visualet

V05 — Fagocytose hos en amøbe – trinn for trinn

Visual som forklarer Fagocytose hos en amøbe – trinn for trinn
En amøbe kan endre form, strekke ut pseudopodier og omslutte et helt bytte. Membranen danner en vesikkel som kobles til enzymatisk nedbrytning inne i cellen.

En amøbe kan endre form, strekke ut pseudopodier og omslutte et helt bytte. Membranen danner en vesikkel som kobles til enzymatisk nedbrytning inne i cellen.

Utforsk visualet

V06 — Fotosyntesen – lysreaksjon og Calvinsyklus

Visual som forklarer Fotosyntesen – lysreaksjon og Calvinsyklus
Fotosyntesen er ikke én enkelt hendelse. Lysreaksjonen fanger energi og danner ATP og NADPH, som deretter brukes når karbon bindes i Calvinsyklus.

Fotosyntesen er ikke én enkelt hendelse. Lysreaksjonen fanger energi og danner ATP og NADPH, som deretter brukes når karbon bindes i Calvinsyklus.

Utforsk visualet

V07 — Kloroplasten – tylakoider, stroma og klorofyll

Visual som forklarer Kloroplasten – tylakoider, stroma og klorofyll
Fotosyntesens to hovedtrinn foregår i ulike deler av kloroplasten. Lysreaksjonen er knyttet til tylakoidene, mens Calvinsyklus foregår i stroma.

Fotosyntesens to hovedtrinn foregår i ulike deler av kloroplasten. Lysreaksjonen er knyttet til tylakoidene, mens Calvinsyklus foregår i stroma.

Utforsk visualet

V08 — Slik får planten råstoff fra luft, vann og jord

Visual som forklarer Slik får planten råstoff fra luft, vann og jord
Planter lager organiske molekyler gjennom fotosyntese, men må også ta opp vann og uorganiske ioner. Karbon, oksygen og hydrogen plasseres derfor i en annen inngangsvei enn mineralionene fra jorda.

Planter lager organiske molekyler gjennom fotosyntese, men må også ta opp vann og uorganiske ioner. Karbon, oksygen og hydrogen plasseres derfor i en annen inngangsvei enn mineralionene fra jorda.

Utforsk visualet

V09 — NPK og andre nødvendige grunnstoffer

Visual som forklarer NPK og andre nødvendige grunnstoffer
Nitrogen, fosfor og kalium trengs i store mengder, men plantens biologi avhenger også av flere grunnstoffer som finnes i mindre mengder.

Nitrogen, fosfor og kalium trengs i store mengder, men plantens biologi avhenger også av flere grunnstoffer som finnes i mindre mengder.

Utforsk visualet

V10 — Rhizobium i rotknollen – en gjensidig symbiose

Visual som forklarer Rhizobium i rotknollen – en gjensidig symbiose
Rhizobium-bakterier kan gjøre nitrogen fra lufta om til forbindelser planten kan bruke. I bytte får bakteriene sukker og et beskyttet sted i rotknollen.

Rhizobium-bakterier kan gjøre nitrogen fra lufta om til forbindelser planten kan bruke. I bytte får bakteriene sukker og et beskyttet sted i rotknollen.

Utforsk visualet

V11 — Parasittplanter, kjøttetende planter og sentralvakuolen

Visual som forklarer Parasittplanter, kjøttetende planter og sentralvakuolen
Noen planter kobler seg til andre planters ledningsvev, andre fanger bytte i næringsfattige miljøer, og plantecellen kan lagre eller bryte ned stoffer i sentralvakuolen.

Noen planter kobler seg til andre planters ledningsvev, andre fanger bytte i næringsfattige miljøer, og plantecellen kan lagre eller bryte ned stoffer i sentralvakuolen.

Utforsk visualet

V12 — Tre nivåer av fordøyelsessystem hos dyr

Visual som forklarer Tre nivåer av fordøyelsessystem hos dyr
Et fordøyelseshulrom med én åpning fungerer annerledes enn en gjennomgående kanal. Når inn- og utløp skilles, kan maten bevege seg én vei og ulike områder kan få mer spesialiserte oppgaver.

Et fordøyelseshulrom med én åpning fungerer annerledes enn en gjennomgående kanal. Når inn- og utløp skilles, kan maten bevege seg én vei og ulike områder kan få mer spesialiserte oppgaver.

Utforsk visualet

V13 — Menneskets fordøyelsessystem – fra munn til anus

Visual som forklarer Menneskets fordøyelsessystem – fra munn til anus
Fordøyelseskanalen er en sammenhengende rute med spesialiserte regioner. Spyttkjertler, lever, galleblære og bukspyttkjertel leverer stoffer som støtter prosessen uten selv å være deler maten passerer gjennom.

Fordøyelseskanalen er en sammenhengende rute med spesialiserte regioner. Spyttkjertler, lever, galleblære og bukspyttkjertel leverer stoffer som støtter prosessen uten selv å være deler maten passerer gjennom.

Utforsk visualet

V14 — Slimhinne, kjertler og peristaltikk

Visual som forklarer Slimhinne, kjertler og peristaltikk
Fordøyelseskanalens vegg er aktiv. Slimhinnen kler innsiden, mikroskopiske kjertler skiller ut stoffer, og glatt muskulatur lager bølgebevegelser som fører matmassen videre.

Fordøyelseskanalens vegg er aktiv. Slimhinnen kler innsiden, mikroskopiske kjertler skiller ut stoffer, og glatt muskulatur lager bølgebevegelser som fører matmassen videre.

Utforsk visualet

V15 — Fordøyelsen starter i munnen

Visual som forklarer Fordøyelsen starter i munnen
Tennene og tunga gjør maten fysisk mindre, mens amylase i spytt starter den kjemiske spaltingen av stivelse. Samtidig kan sanseinformasjon aktivere resten av fordøyelsessystemet.

Tennene og tunga gjør maten fysisk mindre, mens amylase i spytt starter den kjemiske spaltingen av stivelse. Samtidig kan sanseinformasjon aktivere resten av fordøyelsessystemet.

Utforsk visualet

V16 — Magesekken – tre roller i samme sure rom

Visual som forklarer Magesekken – tre roller i samme sure rom
Saltsyre skaper et svært surt miljø, pepsin starter nedbrytning av proteiner, og slimlaget beskytter magesekkveggen. De tre komponentene må ikke blandes sammen.

Saltsyre skaper et svært surt miljø, pepsin starter nedbrytning av proteiner, og slimlaget beskytter magesekkveggen. De tre komponentene må ikke blandes sammen.

Utforsk visualet

V17 — Lever, galleblære og bukspyttkjertel i fordøyelsen

Visual som forklarer Lever, galleblære og bukspyttkjertel i fordøyelsen
I tynntarmen møtes galle fra lever/galleblære og enzymer fra bukspyttkjertelen. Galle emulgerer fett, mens enzymer spalter næringsmolekyler.

I tynntarmen møtes galle fra lever/galleblære og enzymer fra bukspyttkjertelen. Galle emulgerer fett, mens enzymer spalter næringsmolekyler.

Utforsk visualet

V18 — Enzym, substrat og produkt i fordøyelsen

Visual som forklarer Enzym, substrat og produkt i fordøyelsen
Karbohydrater, proteiner og fett må spaltes til mindre deler før kroppen kan ta dem opp. Visualet følger tre separate spor og viser samtidig hvorfor galle ikke skal plasseres i enzymkolonnen.

Karbohydrater, proteiner og fett må spaltes til mindre deler før kroppen kan ta dem opp. Visualet følger tre separate spor og viser samtidig hvorfor galle ikke skal plasseres i enzymkolonnen.

Utforsk visualet

V19 — Tarmtotter, blod og lymfe – opptak fra tynntarmen

Visual som forklarer Tarmtotter, blod og lymfe – opptak fra tynntarmen
Tarmtottene øker arealet som næringsstoffene kan passere gjennom. Etter opptaket går glukose og aminosyrer direkte til blodet, mens fett følger en rute via lymfen før det blandes inn i blodbanen.

Tarmtottene øker arealet som næringsstoffene kan passere gjennom. Etter opptaket går glukose og aminosyrer direkte til blodet, mens fett følger en rute via lymfen før det blandes inn i blodbanen.

Utforsk visualet

V20 — Tykktarmen – vannopptak, fiber og mikrobiom

Visual som forklarer Tykktarmen – vannopptak, fiber og mikrobiom
I tykktarmen tas mesteparten av vannet fra tarminnholdet opp igjen. Her bidrar tarmfloraen med nedbrytning av fiber, vitaminproduksjon, konkurranse mot uønskede bakterier og støtte til immunforsvaret.

I tykktarmen tas mesteparten av vannet fra tarminnholdet opp igjen. Her bidrar tarmfloraen med nedbrytning av fiber, vitaminproduksjon, konkurranse mot uønskede bakterier og støtte til immunforsvaret.

Utforsk visualet

V21 — Antibiotika og tarmflora – fra forstyrrelse til mulig gjenoppretting

Visual som forklarer Antibiotika og tarmflora – fra forstyrrelse til mulig gjenoppretting
Antibiotika kan påvirke både nyttige og skadelige bakterier. Når mikrobefellesskapet forstyrres, kan uønskede bakterier få større plass; kapittelkilden bruker C. difficile og avføringstransplantasjon som eksempel.

Antibiotika kan påvirke både nyttige og skadelige bakterier. Når mikrobefellesskapet forstyrres, kan uønskede bakterier få større plass; kapittelkilden bruker C. difficile og avføringstransplantasjon som eksempel.

Utforsk visualet

V22 — Tarm–hjerne-aksen, prebiotika og probiotika

Visual som forklarer Tarm–hjerne-aksen, prebiotika og probiotika
Tarmbakterier produserer signalmolekyler, og forskere undersøker sammenhenger mellom tarmflora og hjernen. Kapittelkilden beskriver forskningen som tidlig; derfor må sammenheng ikke presenteres som dokumentert årsak.

Tarmbakterier produserer signalmolekyler, og forskere undersøker sammenhenger mellom tarmflora og hjernen. Kapittelkilden beskriver forskningen som tidlig; derfor må sammenheng ikke presenteres som dokumentert årsak.

Utforsk visualet

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo