Fordøyelse hos ulike riker: ekstrasellulær fordøyelse hos bakterier, arker og sopper; fagocytose hos protister; fotosyntese og næringsopptak hos planter (NPK, Rhizobium, kjøttetende planter); menneskets fordøyelseskanal med mekanisk og kjemisk fordøyelse; tarmflora og mikrobiom. VG2/VG3-nivå.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-08-02
Alle organismer trenger næring – ikke bare for å overleve, men for å vokse, bevege seg, tenke og reprodusere. I fordøyelsen blir store molekyler brutt ned til mindre byggesteiner som kroppen kan ta opp og bruke. Fra den ørsmå bakterien som skiller ut enzymer ut i miljøet, til det avanserte fordøyelsessystemet i mennesket – prinsippet er det samme: stort må bli smått før det kan gjøre nytte for seg.
7.1 Energibærende og ikke-energibærende næringsstoffer
Når vi snakker om næringsstoffer, mener vi to ulike ting. Noen næringsstoffer gir energi, andre gjør det ikke. Skillet er viktig for å forstå hvorfor en plante ikke greier seg på vann og luft alene, og hvorfor mennesker ikke greier seg på vitaminpiller alene.
De energibærende næringsstoffene er karbohydrater, fett og proteiner. Det er store makromolekyler som kan brytes ned i celleåndingen og frigjøre energi i form av ATP. Hos fotoautotrofe organismer (planter, blågrønnbakterier og en del protister) blir energien fanget direkte fra sola og lagret i glukose gjennom fotosyntesen. Heterotrofe organismer (mennesker, dyr, sopper og mange bakterier) har ingen slik mulighet – de må ta opp ferdige organiske molekyler ved å spise andre organismer.
De ikke-energibærende næringsstoffene er vitaminer og mineraler (næringssalter). De gir ingen energi, men er likevel uunnværlige. Vitaminer fungerer ofte som koenzymer som hjelper enzymene med å virke, mens mineraler bygges inn i alt fra DNA og hemoglobin til klorofyll og enzymer. Mangler du B12 eller jern, hjelper det ikke hvor mange brød du spiser – byggesteinene mangler. …