Utviklingspsykologi undersøker hvordan mennesker forandrer seg og forblir stabile gjennom livet. Faget omfatter biologisk, kognitiv, emosjonell og sosial utvikling fra fosterliv og barndom til ungdom, voksenliv og alderdom. I Psykologi 1 møter du teorier om blant annet arv og miljø, tilknytning, læring, språk, tenkning, identitet og livsløp. Begrepene henger tett sammen, og høy måloppnåelse krever at du kan bruke dem på konkrete situasjoner.
Denne artikkelen forklarer de viktigste begrepene og viser hvordan de kan kombineres i case og drøfting. Når du senere skal kontrollere typiske misforståelser, kan du bruke /ressursbank/artikler/vanlige-feil-i-utviklingspsykologi.
Utvikling
Utvikling viser til systematiske endringer og stabilitet over tid. Endringene kan være kvantitative, som større ordforråd eller bedre arbeidsminne, og kvalitative, som nye måter å tenke på. Utvikling betyr ikke alltid forbedring. Noen funksjoner styrkes, andre svekkes, og enkelte endringer handler om tilpasning til nye krav.
Utvikling skjer på flere områder samtidig. Biologiske endringer påvirker energi og sanser, kognitive endringer påvirker problemløsning, og sosiale erfaringer påvirker identitet og relasjoner. Områdene må derfor ses i sammenheng.
Livsløpsperspektivet
Livsløpsperspektivet framhever at utvikling fortsetter gjennom hele livet. Tidligere var utviklingspsykologi ofte mest opptatt av barn. I dag undersøkes også overganger i ungdomstid, voksenliv og alderdom. Perspektivet understreker at utvikling er flerdimensjonal, påvirkelig og knyttet til historisk og kulturell kontekst.