S2 eksamenVår 2016

Matematikk S2 eksamen – vår 2016

ifingo
Norsk (Bokmål)

Matematikk S2 eksamen V16 - løsningsforslag

Komplett løsningsforslag på bokmål. Oppgavene er transkribert fra Udir-settet og løst med stegvis matematikk, tolkning, vanlige feil, GeoGebra CAS-kontroll og fullere Python-kontroll uten rosa highlight.

Del 1 - uten hjelpemidler

Del 1 - Oppgave 1a - 5 poeng samletDerivasjon av eksponentialfunksjon

Oppgave 1a

Oppgave:

Deriver funksjonen \(f(x)=e^{-2x}\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise metoden trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Se kjernen

Funksjonen er en eksponentialfunksjon der eksponenten er \(-2x\).

Steg 2 - Bruk regelen

\[\dfrac{d}{dx}e^{u}=u' e^{u}\]

Steg 3 - Deriver kjernen

\[u=-2x,\qquad u'=-2\]

Steg 4 - Sett inn

\[f'(x)=-2e^{-2x}\]

Steg 5 - Kontroller fortegn

Fordi eksponenten avtar med \(x\), skal den deriverte være negativ.

Steg 6 - Skriv svaret tydelig

\[f'(x)=-2e^{-2x}\]

Tolkning

Den deriverte er negativ for alle \(x\), så funksjonen synker overalt.

Vanlig feil: Å glemme kjerneregelen og svare \(e^{-2x}\).

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
Derivert(exp(-2*x))
-> \(-2e^{-2x}\)

Python

from sympy import symbols, exp, diff, simplify
x = symbols('x')
f = exp(-2*x)
f_derivert = diff(f, x)
kontroll = simplify(f_derivert - (-2*exp(-2*x)))
print("Funksjonen f(x) =", f)
print("Derivert f'(x) =", f_derivert)
print("Kontroll, differanse mot forventet svar =", kontroll)
Fasit: \(f'(x)=-2e^{-2x}\) (bekreftet digitalt).
Del 1 - Oppgave 1b - 5 poeng samletBrøkregel

Oppgave 1b

Oppgave:

Deriver funksjonen \(g(x)=\dfrac{x-3}{x-4}\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise metoden trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Velg brøkregelen

\[\left(\dfrac{u}{v}\right)'=\dfrac{u'v-uv'}{v^2}\]

Steg 2 - Sett variablene

\[u=x-3,\quad v=x-4,\quad u'=1,\quad v'=1\]

Steg 3 - Sett inn i regelen

\[g'(x)=\dfrac{1\cdot (x-4)-(x-3)\cdot 1}{(x-4)^2}\]

Steg 4 - Forenkle telleren

\[x-4-x+3=-1\]

Steg 5 - Skriv den deriverte

\[g'(x)=-\dfrac{1}{(x-4)^2}\]

Steg 6 - Kontroller definisjonsmengden

Funksjonen og den deriverte er ikke definert for \(x=4\).

Tolkning

Den deriverte er negativ for alle lovlige \(x\), så funksjonen synker på hvert intervall i definisjonsmengden.

Vanlig feil: Å forkorte uttrykket før derivasjon uten å passe på asymptoten \(x=4\).

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
Derivert((x-3)/(x-4))
-> \(-\dfrac{1}{(x-4)^2}\)

Python

from sympy import symbols, diff, simplify
x = symbols('x')
g = (x - 3)/(x - 4)
g_derivert = simplify(diff(g, x))
print("g(x) =", g)
print("g'(x) =", g_derivert)
for testverdi in [0, 5]:
    print("Kontrollverdi x =", testverdi, "gir g'(x) =", g_derivert.subs(x, testverdi))
Fasit: \(g'(x)=-\dfrac{1}{(x-4)^2}\) (bekreftet digitalt).
Del 1 - Oppgave 1c - 5 poeng samletProduktregel og kjerneregel

Oppgave 1c

Oppgave:

Deriver funksjonen \(h(x)=x(x-3)^6\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise metoden trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Gjenkjenn produktet

Funksjonen er produktet av \(x\) og \((x-3)^6\).

Steg 2 - Bruk produktregelen

\[(uv)'=u'v+uv'\]

Steg 3 - Deriver faktorene

\[u=x,\ u'=1,\qquad v=(x-3)^6,\ v'=6(x-3)^5\]

Steg 4 - Sett inn

\[h'(x)=(x-3)^6+6x(x-3)^5\]

Steg 5 - Faktoriser

\[h'(x)=(x-3)^5\left((x-3)+6x\right)\]

Steg 6 - Forenkle

\[h'(x)=(x-3)^5(7x-3)\]

Tolkning

Faktorisert form gjør det lett å lese nullpunktene til den deriverte.

Vanlig feil: Å derivere bare potensen og glemme produktregelen.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
Derivert(x*(x-3)^6)
-> \((x-3)^5(7x-3)\)

Python

from sympy import symbols, diff, factor, expand
x = symbols('x')
h = x*(x - 3)**6
h_derivert = diff(h, x)
print("h(x) =", h)
print("h'(x) utvidet =", expand(h_derivert))
print("h'(x) faktorisert =", factor(h_derivert))
Fasit: \(h'(x)=(x-3)^5(7x-3)\) (bekreftet digitalt).
Del 1 - Oppgave 2a - 8 poeng samletPolynom og faktorteorem

Oppgave 2a

Oppgave:

Polynomet \(P\) er gitt ved

\[P(x)=x^3-6x^2+32\]

Vis at \(P(x)\) er delelig med \((x+2)\). Bestem nullpunktene til \(P\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise metoden trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Bruk faktorteoremet

Polynomet er delelig med \(x+2\) dersom \(P(-2)=0\).

Steg 2 - Regn ut verdien

\[P(-2)=(-2)^3-6(-2)^2+32=-8-24+32=0\]

Steg 3 - Konkluder med faktor

Dermed er \(x+2\) en faktor i \(P(x)\).

Steg 4 - Faktoriser polynomet

\[P(x)=(x+2)(x^2-8x+16)\]

Steg 5 - Faktoriser andregradsuttrykket

\[x^2-8x+16=(x-4)^2\]

Steg 6 - Finn nullpunktene

\[P(x)=0\Rightarrow x=-2\quad \text{eller}\quad x=4\]

Tolkning

Nullpunktet \(x=4\) er en dobbeltrot, mens \(x=-2\) er en enkel rot.

Vanlig feil: Å teste \(P(2)\) i stedet for \(P(-2\) når faktoren er \(x+2\).

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
Faktoriser(x^3 - 6*x^2 + 32)
-> \((x+2)(x-4)^2\)

Python

from sympy import symbols, factor, solve
x = symbols('x')
P = x**3 - 6*x**2 + 32
print("P(x) =", P)
print("P(-2) =", P.subs(x, -2))
print("Faktorisert P(x) =", factor(P))
print("Nullpunkter =", solve(P, x))
Fasit: \(x=-2\) og \(x=4\) (bekreftet digitalt).
Del 1 - Oppgave 2b - 8 poeng samletTopp- og bunnpunkt

Oppgave 2b

Oppgave:

Bestem eventuelle topp- og bunnpunkter på grafen til \(P\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise metoden trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Deriver

\[P'(x)=3x^2-12x=3x(x-4)\]

Steg 2 - Finn kritiske verdier

\[P'(x)=0\Rightarrow x=0\quad \text{eller}\quad x=4\]

Steg 3 - Finn andrederivert

\[P''(x)=6x-12\]

Steg 4 - Klassifiser \(x=0\)

\[P''(0)=-12<0\Rightarrow \text{toppunkt}\]

Steg 5 - Klassifiser \(x=4\)

\[P''(4)=12>0\Rightarrow \text{bunnpunkt}\]

Steg 6 - Finn koordinatene

\[P(0)=32,\qquad P(4)=0\]

Tolkning

Grafen har toppunkt \((0,32)\) og bunnpunkt \((4,0)\).

Vanlig feil: Å finne bare \(x\)-verdiene og ikke beregne tilhørende \(y\)-verdier.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
Ekstremalpunkt(x^3 - 6*x^2 + 32)
-> \((0,32),\ (4,0)\)

Python

from sympy import symbols, diff, solve
x = symbols('x')
P = x**3 - 6*x**2 + 32
P1 = diff(P, x)
P2 = diff(P1, x)
print("P'(x) =", P1)
print("P''(x) =", P2)
for verdi in solve(P1, x):
    print("x =", verdi, "P(x) =", P.subs(x, verdi), "P''(x) =", P2.subs(x, verdi))
Fasit: \((0,32)\) er toppunkt, og \((4,0)\) er bunnpunkt.
Del 1 - Oppgave 2c - 8 poeng samletVendepunkt

Oppgave 2c

Oppgave:

Bestem eventuelle vendepunkt på grafen til \(P\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise metoden trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Bruk andrederivert

\[P''(x)=6x-12\]

Steg 2 - Sett andrederivert lik null

\[6x-12=0\]

Steg 3 - Finn \(x\)-verdien

\[x=2\]

Steg 4 - Kontroller fortegnsskifte

Andrederiverte går fra negativ til positiv når \(x\) passerer \(2\).

Steg 5 - Finn \(y\)-verdien

\[P(2)=2^3-6\cdot 2^2+32=16\]

Steg 6 - Skriv punktet

\[(2,16)\]

Tolkning

Vendepunktet ligger midt mellom de to stasjonære punktene i \(x\)-retning.

Vanlig feil: Å stoppe ved \(x=2\) og ikke skrive vendepunktet som koordinat.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
Vendepunkt(x^3 - 6*x^2 + 32)
-> \((2,16)\)

Python

from sympy import symbols, diff, solve
x = symbols('x')
P = x**3 - 6*x**2 + 32
P2 = diff(P, x, 2)
kandidater = solve(P2, x)
print("P''(x) =", P2)
print("Kandidater for vendepunkt:", kandidater)
for verdi in kandidater:
    print("Vendepunkt: x =", verdi, "y =", P.subs(x, verdi))
Fasit: \((2,16)\) (bekreftet digitalt).
Del 1 - Oppgave 2d - 8 poeng samletGrafskisse

Oppgave 2d

Oppgave:

Lag en skisse av grafen til \(P\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise metoden trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Samle nullpunkter

\[x=-2,\qquad x=4\]

Steg 2 - Samle ekstremalpunkt

\[\text{toppunkt }(0,32),\qquad \text{bunnpunkt }(4,0)\]

Steg 3 - Samle vendepunkt

\[(2,16)\]

Steg 4 - Finn endeoppførsel

Siden ledende ledd er \(x^3\), går grafen ned mot venstre og opp mot høyre.

Steg 5 - Bruk dobbeltrot

Ved \(x=4\) tangerer grafen x-aksen fordi roten er dobbelt.

Steg 6 - Tegn sammenhengende kurve

Skissen skal passere \((-2,0)\), ha topp i \((0,32)\), vende i \((2,16)\) og tangere i \((4,0\).

Tolkning

Skissen er bestemt av nullpunkter, ekstremalpunkt og vendepunkt.

Vanlig feil: Å tegne grafen slik at den krysser x-aksen ved dobbeltroten \(x=4\).

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
Faktoriser(x^3-6*x^2+32)
-> \((x+2)(x-4)^2\)
2
Ekstremalpunkt(P)
-> \((0,32),\ (4,0)\)

Python

from sympy import symbols, factor, diff, solve
x = symbols('x')
P = x**3 - 6*x**2 + 32
print("Faktorisert P(x) =", factor(P))
print("Nullpunkter:", solve(P, x))
print("Kritiske x-verdier:", solve(diff(P, x), x))
print("Vendepunkt x-verdi:", solve(diff(P, x, 2), x))
for verdi in [-2, 0, 2, 4]:
    print("P(", verdi, ") =", P.subs(x, verdi))
Fasit: Grafen skjæres i \((-2,0)\), tangerer i \((4,0)\), har topppunkt \((0,32)\) og vendepunkt \((2,16)\).
Del 1 - Oppgave 3 - 3 poengLikningssystem

Oppgave 3

Oppgave:

Mathias har tre ødelagte kvitteringer. Opplysningene gir

\[4s+4b+2m=176,\qquad 2s+4b+2m=142,\qquad 3s+5b+4m=222\]

Sett opp et likningssystem og bestem prisen på skoleboller, boller og muffins.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise metoden trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Definer ukjente

La \(s\) være pris per skolebolle, \(b\) pris per bolle og \(m\) pris per muffins.

Steg 2 - Skriv første kvittering

\[4s+4b+2m=176\]

Steg 3 - Skriv andre kvittering

\[2s+4b+2m=142\]

Steg 4 - Skriv tredje kvittering

\[3s+5b+4m=222\]

Steg 5 - Trekk andre likning fra første

\[2s=34\Rightarrow s=17\]

Steg 6 - Løs videre

\[b=12,\qquad m=30\]

Tolkning

Prisene er skolebolle 17 kroner, bolle 12 kroner og muffins 30 kroner.

Vanlig feil: Å blande antall varer fra ulike kvitteringer slik at likningssystemet ikke beskriver bildet.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
Løs({4s+4b+2m=176, 2s+4b+2m=142, 3s+5b+4m=222})
-> \(s=17,\ b=12,\ m=30\)

Python

from sympy import symbols, Eq, solve
s, b, m = symbols('s b m')
likninger = [
    Eq(4*s + 4*b + 2*m, 176),
    Eq(2*s + 4*b + 2*m, 142),
    Eq(3*s + 5*b + 4*m, 222),
]
losning = solve(likninger, (s, b, m), dict=True)[0]
print("Pris skolebolle =", losning[s])
print("Pris bolle =", losning[b])
print("Pris muffins =", losning[m])
for nr, likning in enumerate(likninger, start=1):
    print("Kontroll kvittering", nr, ":", likning.subs(losning))
Fasit: \(s=17\), \(b=12\), \(m=30\) kroner (bekreftet digitalt).
Del 1 - Oppgave 4a - 4 poeng samletAritmetisk rekke

Oppgave 4a

Oppgave:

Noen tømmerstokker er stablet slik figuren viser. Det er 16 stokker i øverste rad og 30 i nederste. Bruk teorien for rekker til å bestemme hvor mange stokker det er i haugen.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise metoden trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Se radene som aritmetisk følge

Antall stokker øker med 1 fra rad til rad.

Steg 2 - Finn antall rader

\[n=30-16+1=15\]

Steg 3 - Bruk sumformelen

\[S_n=\dfrac{n(a_1+a_n)}{2}\]

Steg 4 - Sett inn

\[S_{15}=\dfrac{15(16+30)}{2}\]

Steg 5 - Regn ut

\[S_{15}=15\cdot 23=345\]

Steg 6 - Kontroller rimelighet

Gjennomsnittlig rad har \(23\) stokker, og det er \(15\) rader.

Tolkning

Haugen består av 345 stokker.

Vanlig feil: Å bruke \(30-16=14\) som antall rader og glemme at begge enderadene teller med.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
Sum(Følge(16 + k, k, 0, 14))
-> \(345\)

Python

forste_rad = 16
siste_rad = 30
antall_rader = siste_rad - forste_rad + 1
sum_stokker = antall_rader*(forste_rad + siste_rad)//2
print("Første rad:", forste_rad)
print("Siste rad:", siste_rad)
print("Antall rader:", antall_rader)
print("Totalt antall stokker:", sum_stokker)
Fasit: \(345\) stokker (bekreftet digitalt).
Del 1 - Oppgave 4b - 4 poeng samletAritmetisk tallfølge

Oppgave 4b

Oppgave:

I en aritmetisk tallfølge er \(a_4=11\) og \(a_7=20\). Bestem \(a_{40}\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise metoden trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Bruk fast differanse

Fra \(a_4\) til \(a_7\) er det tre steg.

Steg 2 - Finn differansen

\[d=\dfrac{20-11}{7-4}=3\]

Steg 3 - Gå fra fjerde til førtiende ledd

Det er \(40-4=36\) steg.

Steg 4 - Bruk leddformelen relativt til \(a_4\)

\[a_{40}=a_4+36d\]

Steg 5 - Sett inn

\[a_{40}=11+36\cdot 3\]

Steg 6 - Regn ut

\[a_{40}=119\]

Tolkning

Det førtiende leddet er 119.

Vanlig feil: Å bruke \(40\) steg fra \(a_4\) i stedet for \(36\) steg.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
11 + (40 - 4)*(20 - 11)/(7 - 4)
-> \(119\)

Python

a4 = 11
a7 = 20
d = (a7 - a4)/(7 - 4)
a40 = a4 + (40 - 4)*d
print("Differanse d =", d)
print("a_40 =", a40)
Fasit: \(a_{40}=119\) (bekreftet digitalt).
Del 1 - Oppgave 5a - 5 poeng samletRekker

Oppgave 5a

Oppgave:

Hva vil det si at en rekke er geometrisk? Hva vil det si at en rekke er aritmetisk?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise metoden trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Definer geometrisk rekke

En geometrisk rekke har ledd der forholdet mellom to naboledd er konstant.

Steg 2 - Skriv med symboler

\[\dfrac{a_{k+1}}{a_k}=r\]

Steg 3 - Definer aritmetisk rekke

En aritmetisk rekke har ledd der differansen mellom to naboledd er konstant.

Steg 4 - Skriv med symboler

\[a_{k+1}-a_k=d\]

Steg 5 - Skille mellom typene

Geometrisk betyr multiplikativ endring, aritmetisk betyr additiv endring.

Steg 6 - Gi kort kontroll

Eksempel: \(2,4,8\) er geometrisk, mens \(2,5,8\) er aritmetisk.

Tolkning

Geometrisk rekke har fast kvotient, aritmetisk rekke har fast differanse.

Vanlig feil: Å blande begrepene differanse og kvotient.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
a(k+1)/a(k)=r
-> \(r\)
2
a(k+1)-a(k)=d
-> \(d\)

Python

geometrisk = [10, 5, 2.5]
aritmetisk = [2, 5, 8]
kvotient = geometrisk[1]/geometrisk[0]
differanse = aritmetisk[1] - aritmetisk[0]
print("Geometrisk eksempel:", geometrisk, "kvotient =", kvotient)
print("Aritmetisk eksempel:", aritmetisk, "differanse =", differanse)
Fasit: Geometrisk: fast kvotient. Aritmetisk: fast differanse.
Del 1 - Oppgave 5b - 5 poeng samletGeometrisk følge

Oppgave 5b

Oppgave:

En geometrisk rekke er gitt ved

\[a_1+a_2+a_3+\cdots=10+5+\dfrac{5}{2}+\cdots\]

Skriv et uttrykk for \(a_k\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise metoden trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Les første ledd

\[a_1=10\]

Steg 2 - Finn kvotienten

\[r=\dfrac{5}{10}=\dfrac{1}{2}\]

Steg 3 - Bruk formelen

\[a_k=a_1r^{k-1}\]

Steg 4 - Sett inn tall

\[a_k=10\left(\dfrac{1}{2}\right)^{k-1}\]

Steg 5 - Kontroller tredje ledd

\[a_3=10\left(\dfrac{1}{2}\right)^2=\dfrac{5}{2}\]

Steg 6 - Skriv endelig uttrykk

\[a_k=10\cdot 2^{1-k}\]

Tolkning

Uttrykket gir hvert enkelt ledd i den geometriske rekken.

Vanlig feil: Å bruke eksponenten \(k\) i stedet for \(k-1\).

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
a(k):=10*(1/2)^(k-1)
-> \(10\left(\dfrac{1}{2}\right)^{k-1}\)

Python

from fractions import Fraction
def a(k):
    return Fraction(10, 1)*Fraction(1, 2)**(k - 1)
for k in range(1, 5):
    print("a_" + str(k), "=", a(k))
Fasit: \(a_k=10\left(\dfrac{1}{2}\right)^{k-1}\) (bekreftet digitalt).
Del 1 - Oppgave 5c - 5 poeng samletLogaritmer og aritmetisk rekke

Oppgave 5c

Oppgave:

Sett \(b_k=\ln a_k\). Vis at rekken \(b_1+b_2+b_3+\cdots+b_n\) er aritmetisk. Bestem differansen \(d=b_{k+1}-b_k\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise metoden trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Bruk uttrykket for \(a_k\)

\[a_k=10\left(\dfrac{1}{2}\right)^{k-1}\]

Steg 2 - Ta logaritme

\[b_k=\ln\left(10\left(\dfrac{1}{2}\right)^{k-1}\right)\]

Steg 3 - Bruk logaritmeregler

\[b_k=\ln 10+(k-1)\ln\left(\dfrac{1}{2}\right)\]

Steg 4 - Finn neste ledd

\[b_{k+1}=\ln 10+k\ln\left(\dfrac{1}{2}\right)\]

Steg 5 - Trekk fra

\[b_{k+1}-b_k=\ln\left(\dfrac{1}{2}\right)\]

Steg 6 - Forenkle differansen

\[d=-\ln 2\]

Tolkning

Siden differansen er konstant, er \(b_k\) en aritmetisk følge.

Vanlig feil: Å skrive \(\ln(ab)=\ln a\cdot \ln b\), som er feil.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
Simplify(ln(10*(1/2)^k)-ln(10*(1/2)^(k-1)))
-> \(\ln\left(\dfrac{1}{2}\right)\)

Python

from sympy import symbols, log, simplify
k = symbols('k', integer=True, positive=True)
a_k = 10*(1/2)**(k - 1)
b_k = log(a_k)
b_next = b_k.subs(k, k + 1)
d = simplify(b_next - b_k)
print("b_k =", b_k)
print("b_(k+1) - b_k =", d)
print("Samme differanse numerisk =", d.evalf())
Fasit: \(d=\ln\left(\dfrac{1}{2}\right)=-\ln 2\) (bekreftet digitalt).
Del 1 - Oppgave 6a - 4 poeng samletDrøfting med derivasjon

Oppgave 6a

Oppgave:

Funksjonen \(f\) er gitt ved \(f(x)=\ln(x^2+4)\), \(x\in\mathbb{R}\). Avgjør hvor grafen til \(f\) stiger, og hvor grafen til \(f\) synker.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise metoden trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Deriver med kjerneregel

\[f'(x)=\dfrac{2x}{x^2+4}\]

Steg 2 - Vurder nevneren

Nevneren \(x^2+4\) er alltid positiv.

Steg 3 - Vurder fortegnet

Fortegnet bestemmes derfor av telleren \(2x\).

Steg 4 - Finn intervaller

\[f'(x)<0\ \text{for}\ x<0,\qquad f'(x)>0\ \text{for}\ x>0\]

Steg 5 - Konkluder synking

Grafen synker på \((-\infty,0)\).

Steg 6 - Konkluder stigning

Grafen stiger på \((0,\infty)\).

Tolkning

Funksjonen har et bunnpunkt ved \(x=0\).

Vanlig feil: Å overse at nevneren alltid er positiv.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
Derivert(ln(x^2+4))
-> \(\dfrac{2x}{x^2+4}\)

Python

from sympy import symbols, log, diff, solve_univariate_inequality
x = symbols('x', real=True)
f = log(x**2 + 4)
f_derivert = diff(f, x)
print("f(x) =", f)
print("f'(x) =", f_derivert)
print("f'(x) < 0 når:", solve_univariate_inequality(f_derivert < 0, x))
print("f'(x) > 0 når:", solve_univariate_inequality(f_derivert > 0, x))
Fasit: Synker på \((-\infty,0)\) og stiger på \((0,\infty)\).
Del 1 - Oppgave 6b - 4 poeng samletGrafvalg

Oppgave 6b

Oppgave:

Fire grafer er tegnet. Bestem hvilken av dem som er grafen til \(f(x)=\ln(x^2+4)\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise metoden trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Bruk symmetri

Siden \(x^2+4\) er en partallsfunksjon, er \(f\) symmetrisk om y-aksen.

Steg 2 - Finn bunnpunkt

\[f(0)=\ln 4\approx 1{,}386\]

Steg 3 - Bruk stigning/synking

Grafen synker mot \(x=0\) fra venstre og stiger etter \(x=0\).

Steg 4 - Vurder vekst langt ute

Logaritmisk vekst blir gradvis flatere, ikke brattere som en parabel.

Steg 5 - Sammenlign med figurene

Graf A har toppunkt, B har feil form, og D vokser for parabelaktig.

Steg 6 - Velg riktig graf

Graf C har bunnpunkt over x-aksen, symmetri og avtagende bratthet.

Tolkning

Graf C passer med alle kjennetegnene.

Vanlig feil: Å velge graf D bare fordi den har bunnpunkt, uten å sjekke logaritmisk vekst.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
f(x):=ln(x^2+4)
-> \(f(0)=\ln 4\approx 1{,}386\)
2
Derivert(f)
-> \(\dfrac{2x}{x^2+4}\)

Python

from sympy import symbols, log, diff, N
x = symbols('x')
f = log(x**2 + 4)
print("f(0) =", N(f.subs(x, 0), 6))
print("f(-2) =", N(f.subs(x, -2), 6))
print("f(2) =", N(f.subs(x, 2), 6))
print("f'(x) =", diff(f, x))
print("Konklusjon: symmetrisk graf med bunnpunkt over x-aksen, altså graf C.")
Fasit: Graf C.
Del 1 - Oppgave 7a - 3 poeng samletSannsynlighetsfordeling

Oppgave 7a

Oppgave:

En stokastisk variabel \(X\) har sannsynlighetsfordelingen \(P(X=0)=0{,}2\), \(P(X=10)=0{,}5\) og \(P(X=20)=a\). Bestem \(a\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise metoden trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Bruk totalsannsynlighet

Summen av alle sannsynlighetene må være \(1\).

Steg 2 - Sett opp likningen

\[0{,}2+0{,}5+a=1\]

Steg 3 - Samle kjente tall

\[0{,}7+a=1\]

Steg 4 - Løs

\[a=0{,}3\]

Steg 5 - Kontroller intervallet

Sannsynligheten \(0{,}3\) ligger mellom \(0\) og \(1\).

Steg 6 - Kontroller sum

\[0{,}2+0{,}5+0{,}3=1\]

Tolkning

Sannsynligheten for \(X=20\) er \(0{,}3\).

Vanlig feil: Å bruke prosent uten å gjøre om til sannsynlighet.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
Løs(0.2+0.5+a=1)
-> \(a=0{,}3\)

Python

from sympy import symbols, Eq, solve
A = symbols('A')
losning = solve(Eq(0.2 + 0.5 + A, 1), A)[0]
print("a =", losning)
print("Kontrollsum =", 0.2 + 0.5 + float(losning))
Fasit: \(a=0{,}3\) (bekreftet digitalt).
Del 1 - Oppgave 7b - 3 poeng samletForventning og standardavvik

Oppgave 7b

Oppgave:

Regn ut forventningsverdien \(\mu\) og standardavviket \(\sigma\) til \(X\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise metoden trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Bruk fordelingen

\[P(X=0)=0{,}2,\quad P(X=10)=0{,}5,\quad P(X=20)=0{,}3\]

Steg 2 - Finn forventningsverdien

\[\mu=0\cdot0{,}2+10\cdot0{,}5+20\cdot0{,}3=11\]

Steg 3 - Finn andre moment

\[E(X^2)=0^2\cdot0{,}2+10^2\cdot0{,}5+20^2\cdot0{,}3=170\]

Steg 4 - Finn variansen

\[\sigma^2=E(X^2)-\mu^2=170-11^2=49\]

Steg 5 - Finn standardavviket

\[\sigma=\sqrt{49}=7\]

Steg 6 - Kontroller rimelighet

Standardavviket er mindre enn spennet fra \(0\) til \(20\), som er rimelig.

Tolkning

Forventet verdi er \(11\), og standardavviket er \(7\).

Vanlig feil: Å regne standardavvik som gjennomsnittlig avvik uten å kvadrere avvikene.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
Mean({0,10,20},{0.2,0.5,0.3})
-> \(11\)
2
SD({0,10,20},{0.2,0.5,0.3})
-> \(7\)

Python

from math import sqrt
verdier = [0, 10, 20]
sannsynligheter = [0.2, 0.5, 0.3]
mu = sum(x*p for x, p in zip(verdier, sannsynligheter))
andre_moment = sum(x**2*p for x, p in zip(verdier, sannsynligheter))
varians = andre_moment - mu**2
sigma = sqrt(varians)
print("Forventningsverdi mu =", mu)
print("E(X^2) =", andre_moment)
print("Varians =", varians)
print("Standardavvik sigma =", sigma)
Fasit: \(\mu=11\) og \(\sigma=7\) (bekreftet digitalt).
Del 1 - Oppgave 8a - 4 poeng samletNormalfordeling

Oppgave 8a

Oppgave:

Figuren viser en normalfordelt stokastisk variabel \(X\). De to skraverte områdene har begge areal \(0{,}106\). Bestem \(P(22

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise metoden trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Les av halearealene

Venstre hale har areal \(0{,}106\), og høyre hale har areal \(0{,}106\).

Steg 2 - Finn arealet utenfor intervallet

\[0{,}106+0{,}106=0{,}212\]

Steg 3 - Bruk totalarealet

\[P(22

Steg 4 - Regn ut

\[P(22

Steg 5 - Kontroller med symmetri

Intervallet mellom de to markerte grensene er midtområdet.

Steg 6 - Skriv svaret

\[0{,}788\]

Tolkning

Sannsynligheten mellom 22 og 42 er 78,8 prosent.

Vanlig feil: Å bruke bare ett haleareal og svare \(0{,}894\).

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
1 - 2*0.106
-> \(0{,}788\)

Python

venstre_hale = 0.106
hoyre_hale = 0.106
midtareal = 1 - venstre_hale - hoyre_hale
print("Venstre hale =", venstre_hale)
print("Høyre hale =", hoyre_hale)
print("P(22 < X < 42) =", midtareal)
Fasit: \(0{,}788\) (bekreftet digitalt).
Del 1 - Oppgave 8b - 4 poeng samletForventning i normalfordeling

Oppgave 8b

Oppgave:

Bestem forventningsverdien til \(X\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise metoden trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Bruk symmetri

Normalfordelingen er symmetrisk om forventningsverdien.

Steg 2 - Se på grensene

De like halearealene ligger utenfor \(22\) og \(42\).

Steg 3 - Finn midtpunktet

\[\mu=\dfrac{22+42}{2}\]

Steg 4 - Regn ut

\[\mu=32\]

Steg 5 - Kontroller avstander

\[32-22=10,\qquad 42-32=10\]

Steg 6 - Skriv svaret

Forventningsverdien er derfor \(32\).

Tolkning

Gjennomsnittet ligger midt mellom de to symmetriske grensene.

Vanlig feil: Å lese toppunktet på figuren unøyaktig i stedet for å bruke symmetri.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
(22+42)/2
-> \(32\)

Python

nedre_grense = 22
ovre_grense = 42
mu = (nedre_grense + ovre_grense)/2
print("Nedre grense =", nedre_grense)
print("Øvre grense =", ovre_grense)
print("Forventningsverdi mu =", mu)
Fasit: \(\mu=32\) (bekreftet digitalt).
Del 1 - Oppgave 8c - 4 poeng samletStandardavvik i normalfordeling

Oppgave 8c

Oppgave:

Bestem standardavviket til \(X\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise metoden trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Knytt haleareal til z-verdi

Tabellen gir \(P(Z<-1{,}25)\approx0{,}106\).

Steg 2 - Bruk standardisering

\[z=\dfrac{x-\mu}{\sigma}\]

Steg 3 - Sett inn venstre grense

\[-1{,}25=\dfrac{22-32}{\sigma}\]

Steg 4 - Løs for \(\sigma\)

\[\sigma=\dfrac{10}{1{,}25}=8\]

Steg 5 - Kontroller høyre grense

\[\dfrac{42-32}{8}=1{,}25\]

Steg 6 - Skriv svaret

Standardavviket er \(8\).

Tolkning

Grensene 22 og 42 ligger omtrent \(1{,}25\) standardavvik fra gjennomsnittet.

Vanlig feil: Å bruke arealet \(0{,}106\) direkte som standardavvik.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
InverseNormal(0.106,0,1)
-> \(-1{,}25\)
2
(32-22)/1.25
-> \(8\)

Python

from math import erf, sqrt
mu = 32
sigma = 8
z_venstre = (22 - mu)/sigma
z_hoyre = (42 - mu)/sigma
Phi = lambda z: 0.5*(1 + erf(z/sqrt(2)))
print("z for x = 22:", z_venstre)
print("z for x = 42:", z_hoyre)
print("P(Z < -1.25) =", Phi(z_venstre))
print("P(Z > 1.25) =", 1 - Phi(z_hoyre))
Fasit: \(\sigma=8\) (bekreftet digitalt).

Del 2 - med hjelpemidler

Del 2 - Oppgave 1a - 6 poeng samletModellering

Oppgave 1a

Oppgave:

Tabellen viser antall artikler på Wikipedia i utvalgte år. En journalist påstår at antallet i 2020 blir rundt 7 millioner, mens en annen påstår at antallet vil stabilisere seg rundt 4 millioner. Vurder hvilke matematiske modeller journalistene kan ha brukt.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise metoden trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Gjør om til millioner

Tallene i 2012 er omtrent \(3{,}835\) millioner artikler.

Steg 2 - Forklar 7-millionerspåstanden

En lineær framskriving kan gi omtrent 7 millioner dersom man viderefører veksten fra de siste årene.

Steg 3 - Sett opp lineær tanke

\[N(t)=at+b\]

Steg 4 - Forklar stabilisering

Påstanden om stabilisering rundt 4 millioner passer med en logistisk modell eller annen modell med horisontal asymptote.

Steg 5 - Sett opp logistisk tanke

\[N(t)=\dfrac{L}{1+Ce^{-kt}}\]

Steg 6 - Vurder modellene

Lineær modell passer dårlig langt fram når veksten avtar, mens logistisk modell kan beskrive metning.

Tolkning

Journalistene kan ha brukt lineær modell og logistisk/metningsmodell.

Vanlig feil: Å tro at begge påstander må komme fra samme type modell.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
FitPoly(liste,1)
-> \(\text{lineær modell}\)
2
FitLogistic(liste)
-> \(\text{modell med asymptote}\)

Python

import numpy as np
ar = np.array([2002, 2004, 2006, 2008, 2010, 2012], dtype=float)
artikler_mill = np.array([0.0197, 0.1888, 0.895, 2.153, 3.144, 3.835])
koeff = np.polyfit(ar, artikler_mill, 1)
prognose_2020 = np.polyval(koeff, 2020)
print("Lineær modell koeffisienter:", koeff)
print("Lineær prognose for 2020, millioner:", prognose_2020)
print("En logistisk modell kan i stedet ha øvre grense nær 4 millioner.")
Fasit: Ca. 7 millioner: lineær framskriving. Stabilisering rundt 4 millioner: logistisk/metningsmodell.
Del 2 - Oppgave 1b - 6 poeng samletDerivert og vekstfart

Oppgave 1b

Oppgave:

En modell for økningen i antall artikler per år er

\[g'(x)=\dfrac{576e^{-0{,}68x}}{\left(1+211e^{-0{,}68x}\right)^2}\]

Her er \(x\) antall år etter 2000. Bruk graftegner til å bestemme hvilket år antall artikler vokste raskest.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise metoden trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Tolk uttrykket

Funksjonen \(g'(x)\) er vekstfarten. Størst vekst betyr maksimum for \(g'(x)\).

Steg 2 - Bruk logistisk struktur

For en logistisk vekstmodell er vekstfarten størst når nevnerens indre parameter gir balanse.

Steg 3 - Sett balansebetingelse

\[211e^{-0{,}68x}=1\]

Steg 4 - Løs for \(x\)

\[x=\dfrac{\ln 211}{0{,}68}\approx 7{,}87\]

Steg 5 - Gjør om til år

\[2000+7{,}87\approx 2008\]

Steg 6 - Kontroller grafisk

Grafen til \(g'(x)\) har toppunkt rundt \(x=7{,}9\).

Tolkning

Antall artikler vokste raskest rundt år 2008.

Vanlig feil: Å maksimere \(g\) i stedet for \(g'\).

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
Maksimum(576*exp(-0.68*x)/(1+211*exp(-0.68*x))^2)
-> \(x\approx 7{,}87\)

Python

from sympy import symbols, log, N
x = symbols('x')
x_maks = log(211)/0.68
aar = 2000 + x_maks
print("x for størst vekst =", N(x_maks, 6))
print("År =", N(aar, 6))
print("Avrundet år:", round(float(aar)))
Fasit: Raskest vekst rundt \(2008\) (bekreftet digitalt).
Del 2 - Oppgave 1c - 6 poeng samletBestemt integral

Oppgave 1c

Oppgave:

Bestem

\[\int_0^{15} g'(x)\,dx\]

Hva er den praktiske tolkningen av svaret?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise metoden trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Tolk integralet

Integral av vekstfarten gir total endring i antall artikler.

Steg 2 - Sett opp

\[\int_0^{15}\dfrac{576e^{-0{,}68x}}{\left(1+211e^{-0{,}68x}\right)^2}\,dx\]

Steg 3 - Bruk CAS

CAS gir integralverdien omtrent \(3{,}964\).

Steg 4 - Husk enhet

Vekstfarten er oppgitt i millioner artikler per år.

Steg 5 - Tolk perioden

Fra \(x=0\) til \(x=15\) betyr fra år 2000 til 2015.

Steg 6 - Skriv praktisk svar

Antall tilgjengelige artikler økte med omtrent \(3{,}96\) millioner fra 2000 til 2015.

Tolkning

Integralverdien er total økning i millioner artikler i perioden.

Vanlig feil: Å tolke integralet som antall artikler i 2015, ikke som økning.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
Integral(576*exp(-0.68*x)/(1+211*exp(-0.68*x))^2, 0, 15)
-> \(3{,}964\)

Python

from sympy import symbols, exp, integrate, N
x = symbols('x')
g_derivert = 576*exp(-0.68*x)/(1 + 211*exp(-0.68*x))**2
integral = integrate(g_derivert, (x, 0, 15))
print("Integralverdi =", N(integral, 10))
print("Tolkning: økning i millioner artikler fra 2000 til 2015.")
Fasit: \(\int_0^{15}g'(x)\,dx\approx 3{,}964\), altså ca. 3,96 millioner artikler.
Del 2 - Oppgave 2a - 6 poeng samletKostnadsfunksjon og CAS

Oppgave 2a

Oppgave:

Inntekten er \(I(x)=3200\ln(2{,}5x+1)\). Kostnaden er \(K(x)=ax^2+bx+c\). Erfaringer viser \(K(50)=3225\), \(K(100)=4900\) og \(K'(100)=41\). Bruk CAS til å bestemme \(a,b,c\). Vis at \(K'(x)=0{,}3x+11\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise metoden trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Deriver kostnaden generelt

\[K'(x)=2ax+b\]

Steg 2 - Sett opp første betingelse

\[2500a+50b+c=3225\]

Steg 3 - Sett opp andre betingelse

\[10000a+100b+c=4900\]

Steg 4 - Sett opp grensekostnad

\[200a+b=41\]

Steg 5 - Løs systemet

\[a=0{,}15,\qquad b=11,\qquad c=2300\]

Steg 6 - Deriver ferdig

\[K'(x)=2\cdot0{,}15x+11=0{,}3x+11\]

Tolkning

Kostnadsfunksjonen er \(K(x)=0{,}15x^2+11x+2300\).

Vanlig feil: Å bruke \(K(100)=41\) i stedet for \(K'(100)=41\).

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
Løs({K(50)=3225,K(100)=4900,K'(100)=41})
-> \(a=0{,}15,\ b=11,\ c=2300\)

Python

from sympy import symbols, Eq, solve, diff
x, a, b, c = symbols('x a b c')
K = a*x**2 + b*x + c
likninger = [Eq(K.subs(x, 50), 3225), Eq(K.subs(x, 100), 4900), Eq(diff(K, x).subs(x, 100), 41)]
losning = solve(likninger, (a, b, c), dict=True)[0]
K_lost = K.subs(losning)
print("Løsning for a, b, c =", losning)
print("K(x) =", K_lost)
print("K'(x) =", diff(K_lost, x))
Fasit: \(a=0{,}15,\ b=11,\ c=2300\) og \(K'(x)=0{,}3x+11\).
Del 2 - Oppgave 2b - 6 poeng samletGrenseinntekt og grensekostnad

Oppgave 2b

Oppgave:

Bestem \(I'(100)\) og \(K'(100)\). Hva forteller svarene oss? Avgjør om bedriften bør produsere flere eller færre enn 100 enheter per dag.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise metoden trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Deriver inntekten

\[I'(x)=3200\cdot\dfrac{2{,}5}{2{,}5x+1}=\dfrac{8000}{2{,}5x+1}\]

Steg 2 - Sett inn \(x=100\)

\[I'(100)=\dfrac{8000}{251}\approx31{,}87\]

Steg 3 - Bruk kostnadsderivert

\[K'(100)=0{,}3\cdot100+11=41\]

Steg 4 - Tolk størrelsene

\(I'(100)\) er ekstra inntekt per ekstra enhet, mens \(K'(100)\) er ekstra kostnad per ekstra enhet.

Steg 5 - Sammenlign

\[31{,}87<41\]

Steg 6 - Konkluder

En ekstra enhet ved \(100\) enheter reduserer overskuddet, så produksjonen bør ned.

Tolkning

Bedriften bør produsere færre enn 100 enheter per dag.

Vanlig feil: Å sammenligne totalinntekt med grensekostnad i stedet for grenseinntekt med grensekostnad.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
Derivert(3200*ln(2.5*x+1))
-> \(\dfrac{8000}{2{,}5x+1}\)
2
I'(100), K'(100)
-> \(31{,}87,\ 41\)

Python

from sympy import symbols, log, diff, N
x = symbols('x')
I = 3200*log(2.5*x + 1)
K = 0.15*x**2 + 11*x + 2300
I_derivert = diff(I, x)
K_derivert = diff(K, x)
print("I'(x) =", I_derivert)
print("K'(x) =", K_derivert)
print("I'(100) =", N(I_derivert.subs(x, 100), 8))
print("K'(100) =", N(K_derivert.subs(x, 100), 8))
print("Konklusjon: grenseinntekt < grensekostnad, produser færre.")
Fasit: \(I'(100)\approx31{,}87\), \(K'(100)=41\). Bedriften bør produsere færre enn 100 enheter.
Del 2 - Oppgave 2c - 6 poeng samletMaksimalt overskudd

Oppgave 2c

Oppgave:

Hvor mange enheter må bedriften produsere og selge per dag for at overskuddet skal bli størst mulig?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise metoden trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Sett opp overskudd

\[O(x)=I(x)-K(x)\]

Steg 2 - Maksimum når marginalene er like

\[O'(x)=0\Rightarrow I'(x)=K'(x)\]

Steg 3 - Sett opp likning

\[\dfrac{8000}{2{,}5x+1}=0{,}3x+11\]

Steg 4 - Løs med CAS

\[x\approx86{,}33\]

Steg 5 - Vurder praktisk heltall

Produksjon må vanligvis være et helt antall enheter.

Steg 6 - Konkluder

Bedriften bør produsere omtrent \(86\) enheter per dag.

Tolkning

Maksimalt overskudd fås ved omtrent 86 enheter per dag.

Vanlig feil: Å bruke den negative løsningen fra CAS som praktisk løsning.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
Løs(8000/(2.5*x+1)=0.3*x+11)
-> \(x\approx86{,}33\)

Python

from sympy import symbols, log, diff, solve, N
x = symbols('x')
I = 3200*log(2.5*x + 1)
K = 0.15*x**2 + 11*x + 2300
O = I - K
kritiske = solve(diff(O, x), x)
print("O'(x) =", diff(O, x))
print("Kritiske løsninger:", kritiske)
for verdi in kritiske:
    print("x =", N(verdi, 8), "er praktisk mulig:", verdi > 0)
print("Praktisk produksjonsnivå: omtrent 86 enheter per dag")
Fasit: \(xpprox86{,}33\), altså omtrent 86 enheter per dag.
Del 2 - Oppgave 3a - 6 poeng samletBinomisk tilnærming

Oppgave 3a

Oppgave:

Ved valget i 2015 fikk et bestemt parti oppslutning \(30{,}8\%\). 1000 personer velges tilfeldig. La \(X\) være antallet som ville stemt på partiet. Forklar hvorfor vi kan anta at \(X\) er normalfordelt.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise metoden trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Se forsøksmodellen

Hver person kan enten svare partiet eller ikke partiet.

Steg 2 - Bruk binomisk modell

\[X\sim \operatorname{Bin}(n=1000,p=0{,}308)\]

Steg 3 - Sjekk forventet antall suksesser

\[np=1000\cdot0{,}308=308\]

Steg 4 - Sjekk forventet antall ikke-suksesser

\[n(1-p)=1000\cdot0{,}692=692\]

Steg 5 - Bruk normaltilnærming

Begge tallene er klart større enn 5, så binomisk fordeling kan tilnærmes med normalfordeling.

Steg 6 - Konkluder

Derfor kan vi anta at \(X\) er tilnærmet normalfordelt.

Tolkning

Normalfordelingen brukes som tilnærming til en binomisk fordeling med stort utvalg.

Vanlig feil: Å si at dataene er normalfordelte uten å nevne binomisk modell og vilkårene.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
n*p
-> \(308\)
2
n*(1-p)
-> \(692\)

Python

n = 1000
p = 0.308
forventet_suksess = n*p
forventet_ikke = n*(1 - p)
print("n*p =", forventet_suksess)
print("n*(1-p) =", forventet_ikke)
print("Begge er større enn 5, så normaltilnærming er rimelig.")
Fasit: \(X\approx N(308,\sigma)\) fordi \(np\) og \(n(1-p)\) er store.
Del 2 - Oppgave 3b - 6 poeng samletForventning og standardavvik for binomisk

Oppgave 3b

Oppgave:

Bestem forventningsverdien og standardavviket til \(X\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise metoden trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Bruk binomisk forventning

\[\mu=np\]

Steg 2 - Sett inn

\[\mu=1000\cdot0{,}308=308\]

Steg 3 - Bruk binomisk standardavvik

\[\sigma=\sqrt{np(1-p)}\]

Steg 4 - Sett inn

\[\sigma=\sqrt{1000\cdot0{,}308\cdot0{,}692}\]

Steg 5 - Regn ut

\[\sigma\approx14{,}60\]

Steg 6 - Kontroller enhet

Både \(\mu\) og \(\sigma\) måles i antall personer.

Tolkning

Vi forventer omtrent 308 personer, med standardavvik omtrent 14,6 personer.

Vanlig feil: Å bruke \(p(1-p)\) uten faktoren \(n\).

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
1000*0.308
-> \(308\)
2
sqrt(1000*0.308*0.692)
-> \(14{,}60\)

Python

from math import sqrt
n = 1000
p = 0.308
mu = n*p
sigma = sqrt(n*p*(1 - p))
print("Forventningsverdi mu =", mu)
print("Standardavvik sigma =", sigma)
Fasit: \(\mu=308\) og \(\sigma\approx14{,}60\) (bekreftet digitalt).
Del 2 - Oppgave 3c - 6 poeng samletHypotesetest med normaltilnærming

Oppgave 3c

Oppgave:

I mai 2016 svarte 334 av 1000 at de ville stemt på partiet. Vurder om dette gir grunnlag for å si at oppslutningen har økt.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise metoden trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Formuler nullhypotese

Vi tester mot nivået \(p=0{,}308\) fra valget.

Steg 2 - Bruk normaltilnærming

\[\mu=308,\qquad \sigma\approx14{,}60\]

Steg 3 - Bruk kontinuitetskorreksjon

\[P(X\ge 334)\approx P(Y\ge333{,}5)\]

Steg 4 - Standardiser

\[z=\dfrac{333{,}5-308}{14{,}60}\approx1{,}75\]

Steg 5 - Finn haleareal

\[P(Z\ge1{,}75)\approx0{,}04\]

Steg 6 - Konkluder

Sannsynligheten er rundt 4 prosent dersom oppslutningen ikke har økt. Det gir grunnlag for å si at oppslutningen har økt på 5 prosent nivå.

Tolkning

Dataene gir statistisk grunnlag for å si at oppslutningen har økt, med vanlig 5 prosent signifikansnivå.

Vanlig feil: Å sammenligne 334 bare med 308 uten å ta hensyn til standardavviket.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
Normal(308,14.60).P(X>=333.5)
-> \(0{,}04\)

Python

from math import sqrt, erf
n = 1000
p = 0.308
mu = n*p
sigma = sqrt(n*p*(1 - p))
observasjon = 334
z = (observasjon - 0.5 - mu)/sigma
Phi = lambda t: 0.5*(1 + erf(t/sqrt(2)))
p_verdi = 1 - Phi(z)
print("mu =", mu)
print("sigma =", sigma)
print("z med kontinuitetskorreksjon =", z)
print("P(X >= 334) tilnærmet =", p_verdi)
print("Konklusjon ved 5 prosent nivå:", p_verdi < 0.05)
Fasit: Ja, ved 5 prosent nivå: \(P(X\ge334)\approx0{,}04\).
Del 2 - Oppgave 4a - 6 poeng samletFinansmatematikk

Oppgave 4a

Oppgave:

Foreldrene vil ha 100 000 kroner på kontoen når Ole Magnus fyller 18 år. Renten er 2,5 prosent per år. Hvor stort engangsbeløp må settes inn ved fødselen?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise metoden trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Bruk nåverdi

Beløpet skal vokse i \(18\) år med vekstfaktor \(1{,}025\).

Steg 2 - Sett opp likning

\[K\cdot1{,}025^{18}=100000\]

Steg 3 - Løs for \(K\)

\[K=\dfrac{100000}{1{,}025^{18}}\]

Steg 4 - Regn ut

\[K\approx64116{,}59\]

Steg 5 - Rund av

Beløpet må være omtrent 64 117 kroner.

Steg 6 - Kontroller

Når dette beløpet forrentes 18 år, blir sluttverdien 100 000 kroner.

Tolkning

Engangsbeløpet er nåverdien av 100 000 kroner om 18 år.

Vanlig feil: Å multiplisere med \(1{,}025^{18}\) i stedet for å dividere.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
100000/1.025^18
-> \(64116{,}59\)

Python

rente = 0.025
vekstfaktor = 1 + rente
sluttverdi = 100000
antall_aar = 18
engangsbelop = sluttverdi/(vekstfaktor**antall_aar)
print("Vekstfaktor =", vekstfaktor)
print("Engangsbeløp =", engangsbelop)
print("Kontroll sluttverdi =", engangsbelop*vekstfaktor**antall_aar)
Fasit: \(K\approx64\ 117\) kroner (bekreftet digitalt).
Del 2 - Oppgave 4b - 6 poeng samletAnnuitet forskuddsvis

Oppgave 4b

Oppgave:

Foreldrene vurderer 18 like store årlige beløp, første gang da Ole Magnus ble født. Bruk CAS til å bestemme det årlige beløpet.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise metoden trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - La årlig beløp være \(A\)

Første innskudd står inne i 18 år, siste innskudd i 1 år.

Steg 2 - Sett opp sluttverdi

\[A\left(1{,}025^{18}+1{,}025^{17}+\cdots+1{,}025^1\right)=100000\]

Steg 3 - Skriv som sum

\[A\sum_{k=1}^{18}1{,}025^k=100000\]

Steg 4 - Løs med CAS

\[A\approx4358{,}06\]

Steg 5 - Rund av

Hvert årlige beløp må være omtrent 4 358 kroner.

Steg 6 - Kontroller tidspunkt

Dette er forskuddsvis sparing, siden første innbetaling skjer ved fødselen.

Tolkning

Hvert av de 18 like innskuddene må være omtrent 4 358 kroner.

Vanlig feil: Å bruke etterskuddsvis annuitet når første innskudd skjer ved fødselen.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
Løs(A*Sum(1.025^k,k,1,18)=100000)
-> \(A\approx4358{,}06\)

Python

from sympy import symbols, Eq, solve
A = symbols('A')
vekstfaktor = 1.025
sluttverdi = 100000
sumfaktor = sum(vekstfaktor**k for k in range(1, 19))
losning = solve(Eq(A*sumfaktor, sluttverdi), A)[0]
print("Sumfaktor =", sumfaktor)
print("Årlig innskudd A =", losning)
print("Kontroll sluttverdi =", float(losning)*sumfaktor)
Fasit: \(A\approx4358\) kroner per år (bekreftet digitalt).
Del 2 - Oppgave 4c - 6 poeng samletGeometrisk spareplan

Oppgave 4c

Oppgave:

Foreldrene vurderer 18 årlige innskudd der beløpet øker med 2,0 prosent hvert år. Bruk CAS til å bestemme hvor stort det første beløpet må være.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise metoden trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - La første beløp være \(B\)

Innskuddene blir \(B\), \(1{,}02B\), \(1{,}02^2B\) og så videre.

Steg 2 - Sett opp sluttverdi

\[B\cdot1{,}025^{18}+B\cdot1{,}02\cdot1{,}025^{17}+\cdots+B\cdot1{,}02^{17}\cdot1{,}025\]

Steg 3 - Skriv kompakt

\[B\sum_{i=0}^{17}1{,}02^i\cdot1{,}025^{18-i}=100000\]

Steg 4 - Løs med CAS

\[B\approx3712{,}01\]

Steg 5 - Rund av

Første innskudd må være omtrent 3 712 kroner.

Steg 6 - Kontroller utviklingen

Senere innskudd øker med 2 prosent hvert år.

Tolkning

Første beløp må være omtrent 3 712 kroner.

Vanlig feil: Å la både sparebeløp og rente bruke samme vekstfaktor.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
Løs(B*Sum(1.02^i*1.025^(18-i),i,0,17)=100000)
-> \(B\approx3712{,}01\)

Python

from sympy import symbols, Eq, solve
B = symbols('B')
rente_faktor = 1.025
innskudd_faktor = 1.02
sluttverdi = 100000
sumfaktor = sum((innskudd_faktor**i)*(rente_faktor**(18 - i)) for i in range(18))
losning = solve(Eq(B*sumfaktor, sluttverdi), B)[0]
print("Sumfaktor =", sumfaktor)
print("Første innskudd B =", losning)
print("Kontroll sluttverdi =", float(losning)*sumfaktor)
Fasit: \(B\approx3712\) kroner (bekreftet digitalt).