S2 eksamenHøst 2014

Matematikk S2 eksamen – høst 2014

ifingo
Norsk (Bokmål)

ifingo - løsningsforslag

Matematikk S2 eksamen Høsten 2014

Komplett løsningsforslag på bokmål. Hver deloppgave har transkribert oppgave, trinnvis løsning, tolkning, vanlig feil, GeoGebra CAS-kontroll og Python-kontroll med realistisk kjørbar kode.

Del 1 - uten hjelpemidler

Del 1 - Oppgave 1a - 3 poeng samletDerivasjon med logaritme

Oppgave 1a

Oppgave:

Deriver funksjonen \(f(x)=3\ln(x-2)\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise regningen trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Bruk logaritmeregelen

Vi bruker at \(\dfrac{d}{dx}\ln u=\dfrac{u\prime}{u}\) når \(u\) er en deriverbar kjerne.

Steg 2 - Finn kjernen

\[u=x-2\]

Steg 3 - Deriver kjernen

\[u\prime=1\]

Steg 4 - Sett inn i kjerneregelen

\[\dfrac{d}{dx}\ln(x-2)=\dfrac{1}{x-2}\]

Steg 5 - Ta med konstantfaktoren

\[f\prime(x)=3\cdot\dfrac{1}{x-2}\]

Steg 6 - Skriv svaret ryddig

\[f\prime(x)=\dfrac{3}{x-2}\]

Tolkning

Den deriverte beskriver momentan vekstfart. Den er definert for \(x>2\), samme område som logaritmen.

Vanlig feil: Å derivere \(\ln(x-2)\) som om det var \(\ln x\) uten å kontrollere kjernen.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
Derivert(3 ln(x-2))
-> \(\dfrac{3}{x-2}\)

Python

from sympy import symbols, log, diff, simplify
x = symbols('x')
f = 3*log(x - 2)
f_derivert = diff(f, x)
forventet = 3/(x - 2)
print("f(x) =", f)
print("f'(x) =", f_derivert)
print("Forventet uttrykk =", forventet)
print("Kontroll, differanse =", simplify(f_derivert - forventet))
Fasit: \(f\prime(x)=\dfrac{3}{x-2}\) (bekreftet digitalt).
Del 1 - Oppgave 1b - 3 poeng samletProduktregel og logaritme

Oppgave 1b

Oppgave:

Deriver funksjonen \(g(x)=x\ln(3x)\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise regningen trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Gjenkjenn produktet

Funksjonen er produktet av \(x\) og \(\ln(3x)\).

Steg 2 - Bruk produktregelen

\[(uv)\prime=u\prime v+uv\prime\]

Steg 3 - Deriver faktorene

\[u=x,\quad u\prime=1,\qquad v=\ln(3x),\quad v\prime=\dfrac{3}{3x}=\dfrac{1}{x}\]

Steg 4 - Sett inn

\[g\prime(x)=1\cdot\ln(3x)+x\cdot\dfrac{1}{x}\]

Steg 5 - Forenkle

\[g\prime(x)=\ln(3x)+1\]

Steg 6 - Kontroller domenet

Uttrykket gjelder for \(x>0\), fordi \(\ln(3x)\) krever positivt argument.

Tolkning

Produktregelen gir både logaritmeleddet og et ekstra konstantledd.

Vanlig feil: Å glemme at \(\dfrac{d}{dx}\ln(3x)=\dfrac{1}{x}\), ikke \(\dfrac{1}{3x}\).

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
Derivert(x ln(3x))
-> \(\ln(3x)+1\)

Python

from sympy import symbols, log, diff, simplify
x = symbols('x', positive=True)
g = x*log(3*x)
g_derivert = diff(g, x)
forventet = log(3*x) + 1
print("g(x) =", g)
print("g'(x) =", g_derivert)
print("Forventet uttrykk =", forventet)
print("Kontroll, differanse =", simplify(g_derivert - forventet))
Fasit: \(g\prime(x)=\ln(3x)+1\) (bekreftet digitalt).
Del 1 - Oppgave 2 - 2 poengFaktorisering og forkorting

Oppgave 2

Oppgave:

Forklar hvordan vi kan avgjøre om brøken nedenfor kan forkortes, uten å utføre forkortingen. Forkort brøken.

\[\dfrac{x^3-2x^2-3x}{x-3}\]
Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise regningen trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Bruk faktorteoremet

Brøken kan forkortes med \(x-3\) dersom telleren har \(x-3\) som faktor. Det kan vi sjekke ved å sette \(x=3\) i telleren.

Steg 2 - Test telleren

\[3^3-2\cdot 3^2-3\cdot 3=27-18-9=0\]

Steg 3 - Konkluder om forkorting

Siden testen gir null, er \(x-3\) en faktor i telleren.

Steg 4 - Faktoriser telleren

\[x^3-2x^2-3x=x(x^2-2x-3)=x(x-3)(x+1)\]

Steg 5 - Forkort felles faktor

\[\dfrac{x(x-3)(x+1)}{x-3}=x(x+1)\]

Steg 6 - Husk vilkåret

Den opprinnelige brøken er ikke definert når \(x=3\).

Tolkning

Den forkortede formen er enklere, men det opprinnelige uttrykket har fortsatt et hull ved \(x=3\).

Vanlig feil: Å forkorte uten å nevne at \(x=3\) ikke er tillatt i den opprinnelige brøken.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
Faktoriser(x^3-2x^2-3x)
-> \(x(x-3)(x+1)\)
2
Forenkle((x^3-2x^2-3x)/(x-3))
-> \(x(x+1)\)

Python

from sympy import symbols, factor, simplify
x = symbols('x')
teller = x**3 - 2*x**2 - 3*x
nevner = x - 3
print("Teller =", teller)
print("Teller ved x = 3:", teller.subs(x, 3))
print("Teller faktorisert =", factor(teller))
print("Forkortet uttrykk =", simplify(teller/nevner))
print("Vilkår: x != 3")
Fasit: \(x(x+1)\), der \(x\ne 3\).
Del 1 - Oppgave 3a - 3 poeng samletGeometrisk rekke

Oppgave 3a

Oppgave:

Bestem et uttrykk for summen \(a+\dfrac{a}{2}+\dfrac{a}{2^2}+\cdots+\dfrac{a}{2^{n-1}}\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise regningen trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Identifiser rekken

Dette er en endelig geometrisk rekke med første ledd \(a\) og kvotient \(k=\dfrac{1}{2}\).

Steg 2 - Skriv sumformelen

\[S_n=a_1\dfrac{1-k^n}{1-k}\]

Steg 3 - Sett inn verdiene

\[S_n=a\dfrac{1-\left(\dfrac{1}{2}\right)^n}{1-\dfrac{1}{2}}\]

Steg 4 - Forenkle nevneren

\[1-\dfrac{1}{2}=\dfrac{1}{2}\]

Steg 5 - Forenkle hele uttrykket

\[S_n=2a\left(1-\left(\dfrac{1}{2}\right)^n\right)\]

Steg 6 - Skriv alternativ form

\[S_n=2a\left(1-2^{-n}\right)\]

Tolkning

Summen nærmer seg \(2a\) når antall ledd blir stort.

Vanlig feil: Å bruke \(1-k^{n-1}\) i stedet for \(1-k^n\) i sumformelen.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
Sum(a*(1/2)^(i-1), i, 1, n)
-> \(2a\left(1-2^{-n}\right)\)

Python

from sympy import symbols, summation, simplify
n, i, a = symbols('n i a', positive=True, integer=True)
ledd = a*(1/2)**(i - 1)
S = summation(ledd, (i, 1, n))
forventet = 2*a*(1 - 2**(-n))
print("Ledd =", ledd)
print("Sum S_n =", S)
print("Forventet form =", forventet)
print("Kontroll =", simplify(S - forventet))
Fasit: \(S_n=2a\left(1-2^{-n}\right)\) (bekreftet digitalt).
Del 1 - Oppgave 3b - 3 poeng samletKonvergens

Oppgave 3b

Oppgave:

En uendelig geometrisk rekke er gitt ved \(a+\dfrac{a}{2}+\dfrac{a}{2^2}+\dfrac{a}{2^3}+\cdots\). Begrunn hvorfor rekken konvergerer.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise regningen trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Finn kvotienten

\[k=\dfrac{1}{2}\]

Steg 2 - Bruk konvergenskravet

En uendelig geometrisk rekke konvergerer når \(|k|<1\).

Steg 3 - Kontroller kravet

\[\left|\dfrac{1}{2}\right|=\dfrac{1}{2}<1\]

Steg 4 - Knytt til leddene

Leddstørrelsene blir mindre og mindre fordi hvert ledd er halvparten av leddet før.

Steg 5 - Skriv grenseideen

\[\lim_{n\to\infty}\left(\dfrac{1}{2}\right)^n=0\]

Steg 6 - Konkluder

Dermed finnes en endelig sum for rekken.

Tolkning

Rekken konvergerer fordi kvotienten i absoluttverdi er mindre enn 1.

Vanlig feil: Å tro at alle uendelige rekker har sum. Kravet \(|k|<1\) må sjekkes.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
Abs(1/2) < 1
-> \(\text{true}\)
2
Grense((1/2)^n, n, infinity)
-> \(0\)

Python

from sympy import Rational, limit, symbols, oo
n = symbols('n')
k = Rational(1, 2)
print("Kvotient k =", k)
print("abs(k) < 1:", abs(k) < 1)
print("Grense for k^n når n går mot uendelig =", limit(k**n, n, oo))
Fasit: Rekken konvergerer fordi \(|k|=\dfrac{1}{2}<1\).
Del 1 - Oppgave 3c - 3 poeng samletUendelig geometrisk rekke

Oppgave 3c

Oppgave:

Bestem \(a\) slik at summen av rekken blir 10.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise regningen trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Bruk formelen for uendelig sum

\[S=\dfrac{a_1}{1-k}\]

Steg 2 - Sett inn første ledd og kvotient

\[S=\dfrac{a}{1-\dfrac{1}{2}}\]

Steg 3 - Forenkle

\[S=2a\]

Steg 4 - Sett summen lik 10

\[2a=10\]

Steg 5 - Løs likningen

\[a=5\]

Steg 6 - Kontroller ved innsetting

\[5+\dfrac{5}{2}+\dfrac{5}{4}+\cdots=10\]

Tolkning

Første ledd må være 5 for at den uendelige summen skal bli 10.

Vanlig feil: Å sette \(a=10\) fordi summen skal være 10, uten å ta hensyn til resten av rekken.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
Løs(a/(1-1/2)=10, a)
-> \(a=5\)

Python

from sympy import symbols, Eq, solve, Rational, simplify
a = symbols('a')
k = Rational(1, 2)
S = a/(1 - k)
losning = solve(Eq(S, 10), a)
print("Sumformel S =", S)
print("Løsning for a =", losning)
print("Kontrollsum når a = 5:", simplify(S.subs(a, 5)))
Fasit: \(a=5\) (bekreftet digitalt).
Del 1 - Oppgave 4a - 5 poeng samletNullpunkt

Oppgave 4a

Oppgave:

En funksjon \(f\) er gitt ved \(f(x)=x^3-6x^2+9x\), \(D_f=\mathbb{R}\). Bestem ved regning nullpunktene til \(f\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise regningen trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Sett funksjonen lik null

\[x^3-6x^2+9x=0\]

Steg 2 - Faktoriser felles faktor

\[x(x^2-6x+9)=0\]

Steg 3 - Faktoriser andregradsuttrykket

\[x^2-6x+9=(x-3)^2\]

Steg 4 - Skriv produktlikningen

\[x(x-3)^2=0\]

Steg 5 - Finn løsningene

\[x=0\quad \text{eller}\quad x=3\]

Steg 6 - Skriv nullpunktene

\[(0,0)\quad \text{og}\quad (3,0)\]

Tolkning

Nullpunktet ved \(x=3\) er et dobbelt nullpunkt, så grafen tangerer x-aksen der.

Vanlig feil: Å skrive bare ett nullpunkt og ikke se at \((x-3)^2\) gir et dobbelt nullpunkt.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
Faktoriser(x^3-6x^2+9x)
-> \(x(x-3)^2\)
2
Nullpunkt(f)
-> \(x=0\ \text{eller}\ x=3\)

Python

from sympy import symbols, factor, solve
x = symbols('x')
f = x**3 - 6*x**2 + 9*x
print("f(x) =", f)
print("Faktorisert =", factor(f))
print("Nullpunkter =", solve(f, x))
for verdi in solve(f, x):
    print("Punkt:", (verdi, f.subs(x, verdi)))
Fasit: \((0,0)\) og \((3,0)\).
Del 1 - Oppgave 4b - 5 poeng samletTopp- og bunnpunkt

Oppgave 4b

Oppgave:

Bestem ved regning eventuelle topp- og bunnpunkter på grafen til \(f\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise regningen trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Deriver funksjonen

\[f\prime(x)=3x^2-12x+9\]

Steg 2 - Faktoriser den deriverte

\[f\prime(x)=3(x^2-4x+3)=3(x-1)(x-3)\]

Steg 3 - Finn kritiske x-verdier

\[f\prime(x)=0\Rightarrow x=1\quad \text{eller}\quad x=3\]

Steg 4 - Bruk andrederivert

\[f\prime\prime(x)=6x-12\]

Steg 5 - Klassifiser punktene

\[f\prime\prime(1)=-6<0,\qquad f\prime\prime(3)=6>0\]

Steg 6 - Finn y-verdiene

\[f(1)=4,\qquad f(3)=0\]

Tolkning

Grafen har toppunkt i \((1,4)\) og bunnpunkt i \((3,0)\).

Vanlig feil: Å glemme å regne ut y-verdiene etter at x-verdiene er funnet.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
Ekstremalpunkt(x^3-6x^2+9x)
-> \((1,4),\ (3,0)\)

Python

from sympy import symbols, diff, solve
x = symbols('x')
f = x**3 - 6*x**2 + 9*x
f1 = diff(f, x)
f2 = diff(f, x, 2)
print("f'(x) =", f1)
print("f''(x) =", f2)
for verdi in solve(f1, x):
    print("x =", verdi, "f(x) =", f.subs(x, verdi), "f''(x) =", f2.subs(x, verdi))
Fasit: Toppunkt \((1,4)\), bunnpunkt \((3,0)\).
Del 1 - Oppgave 4c - 5 poeng samletVendepunkt

Oppgave 4c

Oppgave:

Bestem ved regning vendepunktet på grafen til \(f\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise regningen trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Bruk andrederivert

\[f\prime\prime(x)=6x-12\]

Steg 2 - Sett andrederivert lik null

\[6x-12=0\]

Steg 3 - Løs for x

\[x=2\]

Steg 4 - Kontroller fortegnsskifte

Andrederiverte går fra negativ til positiv når \(x\) passerer 2.

Steg 5 - Finn y-verdien

\[f(2)=2^3-6\cdot 2^2+9\cdot 2=2\]

Steg 6 - Skriv vendepunktet

\[(2,2)\]

Tolkning

Vendepunktet ligger mellom toppunktet og bunnpunktet, der krumningen skifter.

Vanlig feil: Å stoppe ved \(x=2\) og ikke skrive punktet \((2,2)\).

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
Vendepunkt(x^3-6x^2+9x)
-> \((2,2)\)

Python

from sympy import symbols, diff, solve
x = symbols('x')
f = x**3 - 6*x**2 + 9*x
f2 = diff(f, x, 2)
print("f''(x) =", f2)
for verdi in solve(f2, x):
    print("Vendepunkt: x =", verdi, "y =", f.subs(x, verdi))
Fasit: \((2,2)\) (bekreftet digitalt).
Del 1 - Oppgave 4d - 5 poeng samletGrafskisse

Oppgave 4d

Oppgave:

Lag en skisse av grafen til \(f\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise regningen trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Bruk nullpunktene

\[(0,0)\quad \text{og}\quad (3,0)\]

Steg 2 - Bruk ekstremalpunktene

\[\text{Toppunkt }(1,4),\qquad \text{bunnpunkt }(3,0)\]

Steg 3 - Bruk vendepunktet

\[(2,2)\]

Steg 4 - Bestem endeoppførsel

Siden ledende ledd er \(x^3\), går grafen ned mot venstre og opp mot høyre.

Steg 5 - Marker dobbelt nullpunkt

Ved \(x=3\) tangerer grafen x-aksen fordi nullpunktet er dobbelt.

Steg 6 - Tegn sammenhengende kurve

Kurven skal gå gjennom punktene i riktig rekkefølge og skifte krumning i \((2,2)\).

Tolkning

En god skisse viser at grafen krysser x-aksen i origo og tangerer i \((3,0\).

Vanlig feil: Å tegne grafen slik at den krysser x-aksen ved \(x=3\) i stedet for å tangere der.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
Faktoriser(f)
-> \(x(x-3)^2\)
2
Ekstremalpunkt(f)
-> \((1,4),\ (3,0)\)

Python

from sympy import symbols, factor, diff, solve
x = symbols('x')
f = x**3 - 6*x**2 + 9*x
print("Faktorisert f(x) =", factor(f))
print("Nullpunkter =", solve(f, x))
print("Kritiske punkter:")
for verdi in solve(diff(f, x), x):
    print("x =", verdi, "f(x) =", f.subs(x, verdi))
print("Vendepunkt x =", solve(diff(f, x, 2), x))
Fasit: Grafen skal ha nullpunktene \((0,0)\) og \((3,0)\), toppunkt \((1,4)\) og vendepunkt \((2,2)\).
Del 1 - Oppgave 5a - 5 poeng samletEnhetskostnad

Oppgave 5a

Oppgave:

I figuren er kostnadsfunksjonen \(K\) markert. Linjene \(y=4{,}46x\), \(y=3{,}43x\) og \(y=2{,}06x+960\) er tegnet inn. Bestem enhetskostnaden ved produksjon av 400 enheter.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise regningen trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Bruk tangentlinjen gjennom punktet

Ved \(x=400\) ligger kostnaden på linjen \(y=2{,}06x+960\).

Steg 2 - Finn kostnaden

\[K(400)=2{,}06\cdot 400+960=1784\]

Steg 3 - Bruk definisjonen

\[\text{Enhetskostnad}=\dfrac{K(x)}{x}\]

Steg 4 - Sett inn x=400

\[\dfrac{K(400)}{400}=\dfrac{1784}{400}\]

Steg 5 - Regn ut

\[\dfrac{1784}{400}=4{,}46\]

Steg 6 - Skriv enhet

Enhetskostnaden må oppgis i kroner per enhet.

Tolkning

Det koster i gjennomsnitt 4,46 kroner per enhet ved produksjon av 400 enheter.

Vanlig feil: Å bruke stigningstallet 2,06 som enhetskostnad. Det er grensekostnaden, ikke gjennomsnittskostnaden.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
K(400) = 2.06*400 + 960
-> \(1784\)
2
K(400)/400
-> \(4{,}46\)

Python

from decimal import Decimal
x = Decimal("400")
K_400 = Decimal("2.06")*x + Decimal("960")
enhetskostnad = K_400/x
print("K(400) =", K_400)
print("Enhetskostnad K(400)/400 =", enhetskostnad, "kr per enhet")
Fasit: \(4{,}46\) kroner per enhet.
Del 1 - Oppgave 5b - 5 poeng samletGrensekostnad

Oppgave 5b

Oppgave:

Forklar at grensekostnaden ved produksjon av 400 enheter er 2,06 kroner per enhet.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise regningen trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Tolk grensekostnad

Grensekostnaden er den deriverte \(K\prime(x)\), altså stigningstallet til tangenten til kostnadskurven.

Steg 2 - Finn relevant tangent

Ved produksjon av 400 enheter er tangenten linjen \(y=2{,}06x+960\).

Steg 3 - Les av stigningstall

\[\text{stigningstall}=2{,}06\]

Steg 4 - Knytt stigningstall til derivert

\[K\prime(400)=2{,}06\]

Steg 5 - Skriv enhet

Siden x måles i enheter og K i kroner, blir enheten kroner per enhet.

Steg 6 - Konkluder

Grensekostnaden ved 400 enheter er derfor 2,06 kroner per ekstra enhet.

Tolkning

En ekstra produsert enhet rundt 400 enheter øker kostnaden med omtrent 2,06 kroner.

Vanlig feil: Å blande grensekostnad med total kostnad eller enhetskostnad.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
Stigningstall(2.06x+960)
-> \(2{,}06\)

Python

from sympy import symbols, diff
x = symbols('x')
tangent = 2.06*x + 960
stigningstall = diff(tangent, x)
print("Tangentlinje:", tangent)
print("Stigningstall:", stigningstall)
print("Dette tolkes som grensekostnaden ved x = 400")
Fasit: \(K\prime(400)=2{,}06\) kroner per enhet.
Del 1 - Oppgave 5c - 5 poeng samletMinste enhetskostnad

Oppgave 5c

Oppgave:

Bestem den minste enhetskostnaden.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise regningen trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Bruk geometrisk tolkning

Enhetskostnaden er \(\dfrac{K(x)}{x}\), altså stigningstallet til linjen fra origo til punktet \((x,K(x))\) på grafen.

Steg 2 - Finn tangenten fra origo

Den minste enhetskostnaden fås når en linje fra origo tangerer kostnadsgrafen.

Steg 3 - Les av aktuell linje

I figuren er denne linjen \(y=3{,}43x\).

Steg 4 - Les av stigningstall

\[\dfrac{K(x)}{x}=3{,}43\]

Steg 5 - Skriv enhetskostnaden

Stigningstallet er kroner per enhet.

Steg 6 - Konkluder

Den minste enhetskostnaden er derfor 3,43 kroner per enhet.

Tolkning

Minste gjennomsnittlige kostnad oppstår der linjen fra origo tangerer kostnadsgrafen.

Vanlig feil: Å velge den minste stigningstallet 2,06. Den linjen går ikke gjennom origo og representerer ikke enhetskostnaden.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
Stigningstall(y=3.43x)
-> \(3{,}43\)

Python

from decimal import Decimal
stigningstall_fra_origo = Decimal("3.43")
print("Linjen fra origo har likning y = 3.43*x")
print("Minste enhetskostnad =", stigningstall_fra_origo, "kr per enhet")
Fasit: \(3{,}43\) kroner per enhet.
Del 1 - Oppgave 6a - 4 poeng samletSannsynlighetsfordeling

Oppgave 6a

Oppgave:

En stokastisk variabel \(X\) har verdiene \(-1\), \(0\) og \(1\) med sannsynligheter \(a\), \(b\) og \(c\). Vis at opplysningene \(E(X)=\dfrac{1}{2}\) og \(\operatorname{Var}(X)=\dfrac{7}{12}\) gir likningssystemet i oppgaven.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise regningen trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Summen av sannsynlighetene er 1

\[a+b+c=1\]

Steg 2 - Bruk forventning

\[E(X)=(-1)a+0b+1c=-a+c=\dfrac{1}{2}\]

Steg 3 - Bruk variansformelen

\[\operatorname{Var}(X)=E(X^2)-\mu^2\]

Steg 4 - Finn E(X^2)

\[E(X^2)=(-1)^2a+0^2b+1^2c=a+c\]

Steg 5 - Sett inn variansen

\[a+c-\left(\dfrac{1}{2}\right)^2=\dfrac{7}{12}\]

Steg 6 - Gjør om til oppgavens form

\[a+c=\dfrac{5}{6}\Rightarrow 3a+3c=\dfrac{5}{2}\]

Tolkning

Likningssystemet kan skrives på flere likeverdige måter. Oppgavens tredje likning er en skalert og omordnet form sammen med \(a+b+c=1\).

Vanlig feil: Å bruke \(E(X)\) i stedet for \(E(X^2)\) i variansformelen.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
a+b+c=1
-> \(a+b+c=1\)
2
E(X)
-> \(-a+c=\dfrac{1}{2}\)
3
Var(X)
-> \(\dfrac{7}{12}\)

Python

from sympy import symbols, Rational, expand
_a, b, c = symbols('a b c')
mu = Rational(1, 2)
EX = -_a + c
EX2 = _a + c
var = EX2 - mu**2
print("Sum av sannsynligheter: a + b + c = 1")
print("E(X) =", EX)
print("E(X^2) =", EX2)
print("Var(X) = E(X^2) - mu^2 =", expand(var))
print("Sett Var(X) = 7/12 og mu = 1/2")
Fasit: Likningene følger av sannsynlighetssum, forventning og varians.
Del 1 - Oppgave 6b - 4 poeng samletLikningssystem

Oppgave 6b

Oppgave:

Bestem verdiene av \(a\), \(b\) og \(c\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise regningen trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Skriv systemet

\[a+b+c=1,\qquad -a+c=\dfrac{1}{2},\qquad 27a+3b+3c=7\]

Steg 2 - Forenkle tredje likning

\[27a+3b+3c=7\]

Steg 3 - Bruk første likning i tredje

Siden \(b+c=1-a\), får vi \(27a+3(1-a)=7\).

Steg 4 - Løs for a

\[24a+3=7\Rightarrow 24a=4\Rightarrow a=\dfrac{1}{6}\]

Steg 5 - Bruk forventningslikningen

\[-\dfrac{1}{6}+c=\dfrac{1}{2}\Rightarrow c=\dfrac{2}{3}\]

Steg 6 - Finn b

\[b=1-a-c=1-\dfrac{1}{6}-\dfrac{2}{3}=\dfrac{1}{6}\]

Tolkning

Sannsynlighetene summerer til 1, og tyngden ligger på \(X=1\), som passer med positiv forventningsverdi.

Vanlig feil: Å få en negativ sannsynlighet. Da er algebraen feil, siden sannsynligheter må ligge mellom 0 og 1.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
Løs({a+b+c=1,-a+c=1/2,27a+3b+3c=7})
-> \(a=\dfrac{1}{6},\ b=\dfrac{1}{6},\ c=\dfrac{2}{3}\)

Python

from sympy import symbols, Eq, solve, Rational
_a, b, c = symbols('a b c')
system = [
    Eq(_a + b + c, 1),
    Eq(-_a + c, Rational(1, 2)),
    Eq(27*_a + 3*b + 3*c, 7)
]
losning = solve(system, (_a, b, c), dict=True)[0]
print("Løsning:", losning)
print("Sumkontroll:", losning[_a] + losning[b] + losning[c])
print("Forventningskontroll:", -losning[_a] + losning[c])
Fasit: \(a=\dfrac{1}{6},\quad b=\dfrac{1}{6},\quad c=\dfrac{2}{3}\).
Del 1 - Oppgave 7 - 2 poengTangent med gitt stigningstall

Oppgave 7

Oppgave:

Funksjonen \(f\) er gitt ved \(f(x)=x^3-3x^2+2x-2\), \(D_f=\mathbb{R}\). Bestem hvilke punkter på grafen til \(f\) som har tangent med stigningstall lik 2.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise regningen trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Deriver funksjonen

\[f\prime(x)=3x^2-6x+2\]

Steg 2 - Sett stigningstallet lik 2

\[3x^2-6x+2=2\]

Steg 3 - Forenkle likningen

\[3x^2-6x=0\]

Steg 4 - Faktoriser

\[3x(x-2)=0\]

Steg 5 - Finn x-verdiene

\[x=0\quad \text{eller}\quad x=2\]

Steg 6 - Finn punktene

\[f(0)=-2,\qquad f(2)=8-12+4-2=-2\]

Tolkning

Tangentene har stigningstall 2 i punktene \((0,-2)\) og \((2,-2)\).

Vanlig feil: Å svare med x-verdiene alene i stedet for punktene på grafen.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
Løs(Derivert(f)=2)
-> \(x=0\ \text{eller}\ x=2\)
2
Punkt
-> \((0,-2),\ (2,-2)\)

Python

from sympy import symbols, diff, solve, Eq
x = symbols('x')
f = x**3 - 3*x**2 + 2*x - 2
f1 = diff(f, x)
losninger = solve(Eq(f1, 2), x)
print("f(x) =", f)
print("f'(x) =", f1)
print("Løsninger av f'(x)=2:", losninger)
for verdi in losninger:
    print("Punkt:", (verdi, f.subs(x, verdi)))
Fasit: \((0,-2)\) og \((2,-2)\).
Del 2 - Oppgave 1a - 7 poeng samletInntektsfunksjon

Oppgave 1a

Oppgave:

Sammenhengen mellom antall solgte enheter \(x\) og prisen per enhet er \(p(x)=500-0{,}1x\). Bestem et uttrykk for inntekten \(I(x)\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise regningen trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Bruk definisjonen av inntekt

\[I(x)=x\cdot p(x)\]

Steg 2 - Sett inn prisfunksjonen

\[I(x)=x(500-0{,}1x)\]

Steg 3 - Utvid uttrykket

\[I(x)=500x-0{,}1x^2\]

Steg 4 - Tolk leddene

Første ledd øker proporsjonalt med antall enheter, mens andre ledd trekker ned fordi prisen faller når x øker.

Steg 5 - Kontroller enheten

Pris i kroner per enhet ganger antall enheter gir kroner.

Steg 6 - Skriv ryddig svar

\[I(x)=-0{,}1x^2+500x\]

Tolkning

Inntekten er en andregradsfunksjon fordi prisen er lineær og multipliseres med \(x\).

Vanlig feil: Å bruke prisfunksjonen alene som inntekt.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
I(x):=x*(500-0.1x)
-> \(500x-0{,}1x^2\)

Python

from sympy import symbols, expand
x = symbols('x')
p = 500 - 0.1*x
I = expand(x*p)
print("p(x) =", p)
print("I(x) = x*p(x) =", I)
Fasit: \(I(x)=500x-0{,}1x^2\).

Del 2 - med hjelpemidler

Del 2 - Oppgave 1b - 7 poeng samletRegresjon og kostnadsmodell

Oppgave 1b

Oppgave:

Tabellen viser kostnaden \(K(x)\) for noen verdier av \(x\). Bruk tabellen til å lage en modell for kostnadsfunksjonen \(K\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise regningen trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Velg modelltype

Kostnadene øker med økende stigning, så en andregradsmodell er et rimelig valg.

Steg 2 - Legg inn data

Vi bruker punktene \((500,92300)\), \((1000,195000)\), \((1500,310000)\), \((2000,461000)\) og \((2500,641000)\).

Steg 3 - Utfør regresjon

Med regresjon får vi omtrent koeffisientene under.

Steg 4 - Skriv modellen

\[K(x)\approx 0{,}05446x^2+109{,}31x+26140\]

Steg 5 - Kontroller modellnivå

Modellen treffer ikke alle punkter eksakt, men følger tabellen godt.

Steg 6 - Avrund hensiktsmessig

Vi bruker modellen videre med avrundede koeffisienter.

Tolkning

Kostnadsmodellen er en tilnærming som brukes til videre optimalisering.

Vanlig feil: Å velge en lineær modell selv om kostnadsøkningen tydelig blir større for større \(x\).

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
RegPoly({(500,92300),...},2)
-> \(0{,}05446x^2+109{,}31x+26140\)

Python

import numpy as np
xdata = np.array([500, 1000, 1500, 2000, 2500], dtype=float)
ydata = np.array([92300, 195000, 310000, 461000, 641000], dtype=float)
koeff = np.polyfit(xdata, ydata, 2)
print("Andregradsregresjon, koeffisienter [a, b, c]:")
print(koeff)
print("Modell: K(x) = a*x**2 + b*x + c")
for x, y in zip(xdata, ydata):
    modellverdi = np.polyval(koeff, x)
    print(f"x={x:.0f}, observert={y:.0f}, modell={modellverdi:.1f}, avvik={modellverdi-y:.1f}")
Fasit: \(K(x)\approx 0{,}05446x^2+109{,}31x+26140\).
Del 2 - Oppgave 1c - 7 poeng samletOverskudd og optimering

Oppgave 1c

Oppgave:

Bestem et uttrykk for overskuddet \(O(x)\). Bruk \(O\prime(x)\) til å bestemme produksjonsmengden som gir størst overskudd.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise regningen trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Bruk overskuddsdefinisjonen

\[O(x)=I(x)-K(x)\]

Steg 2 - Sett inn modellene

\[O(x)\approx (500x-0{,}1x^2)-(0{,}05446x^2+109{,}31x+26140)\]

Steg 3 - Forenkle

\[O(x)\approx -0{,}15446x^2+390{,}69x-26140\]

Steg 4 - Deriver overskuddet

\[O\prime(x)\approx -0{,}30891x+390{,}69\]

Steg 5 - Sett den deriverte lik null

\[-0{,}30891x+390{,}69=0\]

Steg 6 - Løs og tolk

\[x\approx 1265\]

Tolkning

Bedriften får størst overskudd ved omtrent 1265 produserte og solgte enheter med denne modellen.

Vanlig feil: Å maksimere inntekten alene i stedet for overskuddet.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
O(x):=I(x)-K(x)
-> \(-0{,}15446x^2+390{,}69x-26140\)
2
Løs(O\prime(x)=0)
-> \(x\approx 1265\)

Python

import sympy as sp
x = sp.symbols('x')
I = 500*x - 0.1*x**2
K = 0.0544571429*x**2 + 109.308571*x + 26140
O = sp.expand(I - K)
O_derivert = sp.diff(O, x)
kritisk = sp.solve(sp.Eq(O_derivert, 0), x)[0]
print("I(x) =", I)
print("K(x) =", K)
print("O(x) =", O)
print("O'(x) =", O_derivert)
print("Kritisk produksjonsmengde =", float(kritisk))
print("O(kritisk) =", float(O.subs(x, kritisk)))
Fasit: \(O(x)\approx -0{,}15446x^2+390{,}69x-26140\), størst overskudd ved \(xpprox 1265\).
Del 2 - Oppgave 1d - 7 poeng samletMarginalinntekt og marginalkostnad

Oppgave 1d

Oppgave:

Forklar hvorfor løsningen av likningen \(K\prime(x)=I\prime(x)\) gir samme resultat som i oppgave c).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise regningen trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Start med overskudd

\[O(x)=I(x)-K(x)\]

Steg 2 - Deriver begge sider

\[O\prime(x)=I\prime(x)-K\prime(x)\]

Steg 3 - Bruk maksimumskriteriet

Ved et indre maksimum må \(O\prime(x)=0\).

Steg 4 - Sett inn i uttrykket

\[I\prime(x)-K\prime(x)=0\]

Steg 5 - Flytt ledd

\[I\prime(x)=K\prime(x)\]

Steg 6 - Tolk økonomisk

Størst overskudd oppstår der marginalinntekten er lik marginalkostnaden.

Tolkning

Når en ekstra enhet gir like stor ekstra inntekt som ekstra kostnad, er overskuddet på topp.

Vanlig feil: Å tro at \(K\prime=I\prime\) betyr at kostnad og inntekt er like store. Det betyr at endringene er like.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
O\prime(x)=0
-> \(I\prime(x)=K\prime(x)\)

Python

import sympy as sp
x = sp.symbols('x')
I = 500*x - 0.1*x**2
K = 0.0544571429*x**2 + 109.308571*x + 26140
likning = sp.Eq(sp.diff(K, x), sp.diff(I, x))
losning = sp.solve(likning, x)
print("I'(x) =", sp.diff(I, x))
print("K'(x) =", sp.diff(K, x))
print("Likning K'(x)=I'(x):", likning)
print("Løsning =", losning)
Fasit: Likningen gir samme resultat fordi \(O\prime(x)=I\prime(x)-K\prime(x)\).
Del 2 - Oppgave 2a - 5 poeng samletOptimering med arealvilkår

Oppgave 2a

Oppgave:

Et rektangel har areal \(625\,\text{m}^2\). En 15 m lang steinmur brukes som del av inngjerdingen. Vis at gjerdelengden kan skrives som \(G(x)=\dfrac{2x^2-15x+1250}{x}\) når \(x>15\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise regningen trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Bruk arealet

\[xy=625\]

Steg 2 - Løs for y

\[y=\dfrac{625}{x}\]

Steg 3 - Finn gjerdelengden

Vi trenger to lengder \(x\) og to lengder \(y\), men 15 m av den ene siden erstattes av mur.

Steg 4 - Skriv G

\[G(x)=2x+2y-15\]

Steg 5 - Sett inn y

\[G(x)=2x+2\cdot\dfrac{625}{x}-15\]

Steg 6 - Skriv som en brøk

\[G(x)=\dfrac{2x^2-15x+1250}{x}\]

Tolkning

Funksjonen beskriver bare situasjoner der muren faktisk kan være en del av siden, derfor \(x>15\).

Vanlig feil: Å glemme å trekke fra de 15 meterne med steinmur.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
2x+2*(625/x)-15
-> \(\dfrac{2x^2-15x+1250}{x}\)

Python

from sympy import symbols, simplify
x = symbols('x', positive=True)
y = 625/x
G = 2*x + 2*y - 15
print("y =", y)
print("G(x) =", G)
print("G(x) som en brøk =", simplify(G))
Fasit: \(G(x)=\dfrac{2x^2-15x+1250}{x}\).
Del 2 - Oppgave 2b - 5 poeng samletMinimering

Oppgave 2b

Oppgave:

Bestem hvor langt gjerde bonden må bruke dersom han skal bruke kortest mulig gjerde. Hvilken form har området da?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise regningen trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Forenkle funksjonen

\[G(x)=2x-15+\dfrac{1250}{x}\]

Steg 2 - Deriver

\[G\prime(x)=2-\dfrac{1250}{x^2}\]

Steg 3 - Sett den deriverte lik null

\[2-\dfrac{1250}{x^2}=0\]

Steg 4 - Løs likningen

\[2x^2=1250\Rightarrow x^2=625\Rightarrow x=25\]

Steg 5 - Finn y

\[y=\dfrac{625}{25}=25\]

Steg 6 - Finn gjerdelengden

\[G(25)=2\cdot 25+2\cdot 25-15=85\]

Tolkning

Området blir et kvadrat på \(25\,\text{m}\) ganger \(25\,\text{m}\), og bonden trenger 85 m gjerde.

Vanlig feil: Å svare 100 m fordi omkretsen til kvadratet er 100 m, uten å trekke fra muren på 15 m.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
Minimer(2x-15+1250/x)
-> \(x=25\)
2
G(25)
-> \(85\)

Python

from sympy import symbols, diff, solve, Eq
x = symbols('x', positive=True)
G = 2*x - 15 + 1250/x
G_derivert = diff(G, x)
losning = solve(Eq(G_derivert, 0), x)
print("G(x) =", G)
print("G'(x) =", G_derivert)
print("Kritiske x-verdier =", losning)
for verdi in losning:
    print("x =", verdi, "y =", 625/verdi, "G(x) =", G.subs(x, verdi))
Fasit: Kortest gjerde er \(85\,\text{m}\), og området er et kvadrat med side \(25\,\text{m}\).
Del 2 - Oppgave 3a - 4 poeng samletFinansmatematikk

Oppgave 3a

Oppgave:

Katrine satte inn 20 000 kroner hvert år, første gang 1. januar 2007 og siste gang 1. januar 2010. Renten var 3,5 prosent per år. Hvor mye hadde hun 31. desember 2010?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise regningen trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Finn vekstfaktoren

\[1+0{,}035=1{,}035\]

Steg 2 - Bestem antall renteår

Innskuddene fra 2007, 2008, 2009 og 2010 står i henholdsvis 4, 3, 2 og 1 år fram til 31. desember 2010.

Steg 3 - Skriv summen

\[20000\left(1{,}035^4+1{,}035^3+1{,}035^2+1{,}035\right)\]

Steg 4 - Regn ut

\[\approx 87249{,}32\]

Steg 5 - Avrund til kroner

\[87249\ \text{kroner}\]

Steg 6 - Kontroller rimelighet

Beløpet må være mer enn 80 000 kroner fordi det er fire innskudd pluss renter.

Tolkning

Katrine hadde omtrent 87 249 kroner på kontoen ved utgangen av 2010.

Vanlig feil: Å la siste innskudd få 0 renteår. Det ble satt inn 1. januar 2010 og står til 31. desember 2010.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
20000*(1.035^4+1.035^3+1.035^2+1.035)
-> \(87249{,}32\)

Python

from decimal import Decimal, getcontext
getcontext().prec = 16
innskudd = Decimal("20000")
r = Decimal("1.035")
belop = sum(innskudd*(r**n) for n in [4, 3, 2, 1])
print("Vekstfaktor =", r)
print("Beløp 31.12.2010 =", belop)
print("Avrundet til kroner =", belop.quantize(Decimal("1")))
Fasit: \(87249{,}32\) kroner, omtrent \(87249\) kroner.
Del 2 - Oppgave 3b - 4 poeng samletFinansmatematikk med uttak

Oppgave 3b

Oppgave:

Fra 1. januar 2011 ble renten 3,0 prosent. Katrine tok ut 8000 kroner hvert år, første gang 1. januar 2011 og siste gang 1. januar 2014. Hvor mye hadde hun 31. desember 2014?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise regningen trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Start med beløpet fra 2010

\[B_0\approx 87249{,}32\]

Steg 2 - Bruk ny vekstfaktor

\[1+0{,}030=1{,}03\]

Steg 3 - Uttak skjer før rente hvert år

Hvert år trekker vi først fra 8000 kroner og ganger deretter med \(1{,}03\).

Steg 4 - Skriv rekursjonen

\[B_{n+1}=(B_n-8000)\cdot 1{,}03\]

Steg 5 - Bruk rekursjonen fire ganger

\[B_4\approx 63726{,}79\]

Steg 6 - Avrund til kroner

\[63727\ \text{kroner}\]

Tolkning

Etter fire uttak og fire renteår står det omtrent 63 727 kroner igjen.

Vanlig feil: Å legge på rente før uttaket, selv om uttaket skjer 1. januar.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
Iterer((B-8000)*1.03, 4 ganger)
-> \(63726{,}79\)

Python

from decimal import Decimal, getcontext
getcontext().prec = 16
B = Decimal("87249.3175125")
r = Decimal("1.03")
uttak = Decimal("8000")
print("Start 31.12.2010 =", B)
for aar in [2011, 2012, 2013, 2014]:
    B = (B - uttak)*r
    print(f"31.12.{aar} = {B}")
print("Sluttbeløp avrundet til kroner =", B.quantize(Decimal("1")))
Fasit: \(63726{,}79\) kroner, omtrent \(63727\) kroner.
Del 2 - Oppgave 4a - 6 poeng samletModell og graf

Oppgave 4a

Oppgave:

Hubberts modell for verdens årlige oljeproduksjon er \(V(t)=\dfrac{3400e^{-0{,}051t}}{\left(1+56e^{-0{,}051t}\right)^2}\). Her er \(V(t)\) milliarder fat olje i år \(t\) etter 1930. Tegn grafen til \(V\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise regningen trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Definer funksjonen

\[V(t)=\dfrac{3400e^{-0{,}051t}}{\left(1+56e^{-0{,}051t}\right)^2}\]

Steg 2 - Velg relevant område

For årene fra 1930 og framover bruker vi \(t\ge 0\).

Steg 3 - Bruk digital tegning

I GeoGebra kan funksjonen skrives inn direkte med eksponentialfunksjonen.

Steg 4 - Les av hovedformen

Grafen stiger først, når et toppnivå og synker deretter.

Steg 5 - Marker toppområdet

Toppunktet ligger rundt \(tpprox 78{,}9\), altså rundt år 2009.

Steg 6 - Kontroller verdinivå

Maksimal årlig produksjon i modellen er omtrent \(15{,}2\) milliarder fat.

Tolkning

Grafen er en klokkeformet produksjonskurve med topp rundt 2009.

Vanlig feil: Å tegne modellen som en vanlig eksponentialvekst uten nedgang etter toppunktet.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
V(t):=3400*exp(-0.051t)/(1+56*exp(-0.051t))^2
-> \(V(t)=\dfrac{3400e^{-0{,}051t}}{\left(1+56e^{-0{,}051t}\right)^2}\)
2
Ekstremalpunkt(V)
-> \(t\approx 78{,}9\)

Python

import numpy as np

def V(t):
    return 3400*np.exp(-0.051*t)/(1 + 56*np.exp(-0.051*t))**2

verdier = [(t, V(t)) for t in [0, 25, 50, 75, 100, 125]]
print("Utvalgte punkter på grafen:")
for t, verdi in verdier:
    print(f"t={t:3.0f}, år={1930+t:4.0f}, V(t)={verdi:.3f} milliarder fat")
t_grid = np.linspace(0, 140, 1001)
t_maks = t_grid[np.argmax(V(t_grid))]
print("Omtrentlig topp ved t =", round(float(t_maks), 2), "år", round(1930 + float(t_maks)))
print("V(topp) =", round(float(V(t_maks)), 3))
Fasit: Grafen stiger til rundt år \(2009\) og synker deretter.
Del 2 - Oppgave 4b - 6 poeng samletLikning med eksponentialmodell

Oppgave 4b

Oppgave:

Når vil produksjonen være 10 milliarder fat per år ifølge modellen?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise regningen trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Sett opp likningen

\[\dfrac{3400e^{-0{,}051t}}{\left(1+56e^{-0{,}051t}\right)^2}=10\]

Steg 2 - Løs digitalt

Likningen har to løsninger fordi produksjonen passerer 10 milliarder fat både på vei opp og på vei ned.

Steg 3 - Finn t-verdiene

\[t\approx 52{,}7\quad \text{eller}\quad t\approx 105{,}2\]

Steg 4 - Gjør om til årstall

\[1930+52{,}7\approx 1983\]

Steg 5 - Gjør om andre årstall

\[1930+105{,}2\approx 2035\]

Steg 6 - Kontroller modellforståelsen

Første årstall er på stigende del av grafen, andre er på fallende del.

Tolkning

Modellen gir omtrent 1983 og 2035 som tidspunkter der produksjonen er 10 milliarder fat per år.

Vanlig feil: Å bare finne én løsning og glemme at grafen kan treffe nivået to ganger.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
Løs(V(t)=10)
-> \(t\approx 52{,}7\ \vee\ t\approx 105{,}2\)

Python

from scipy.optimize import brentq
import numpy as np

def V(t):
    return 3400*np.exp(-0.051*t)/(1 + 56*np.exp(-0.051*t))**2

def f(t):
    return V(t) - 10

intervaller = [(0, 80), (80, 150)]
for a, b in intervaller:
    rot = brentq(f, a, b)
    print("t =", rot)
    print("år =", 1930 + rot)
    print("V(t) =", V(rot))
Fasit: Produksjonen er 10 milliarder fat per år rundt \(1983\) og \(2035\).
Del 2 - Oppgave 4c - 6 poeng samletMaksimumspunkt

Oppgave 4c

Oppgave:

Hvilket år vil produksjonen være størst?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise regningen trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Bruk graf eller derivasjon digitalt

Maksimum finnes der \(V\prime(t)=0\) og grafen går fra stigende til synkende.

Steg 2 - Finn t-verdien

\[t\approx 78{,}93\]

Steg 3 - Gjør om til kalenderår

\[1930+78{,}93\approx 2008{,}93\]

Steg 4 - Rund av år

Dette svarer til omtrent år 2009.

Steg 5 - Kontroller produksjonsnivået

\[V(78{,}93)\approx 15{,}18\]

Steg 6 - Konkluder

Ifølge modellen er produksjonen størst rundt 2009.

Tolkning

Produksjonstoppen kommer omtrent 79 år etter 1930.

Vanlig feil: Å svare med \(t=78{,}93\) uten å gjøre om til årstall.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
Maks(V)
-> \(t\approx 78{,}93\)
2
1930+t
-> \(2009\)

Python

import numpy as np
k = 0.051
t_maks = np.log(56)/k
def V(t):
    return 3400*np.exp(-k*t)/(1 + 56*np.exp(-k*t))**2
print("t for maksimum =", t_maks)
print("Kalenderår =", 1930 + t_maks)
print("V(t_maks) =", V(t_maks))
Fasit: Produksjonen er størst rundt år \(2009\).
Del 2 - Oppgave 4d - 6 poeng samletBestemt integral

Oppgave 4d

Oppgave:

Hva vil den totale produksjonen av olje være i årene fra og med 1930 til og med 2014?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise regningen trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Tolk total produksjon

Total produksjon over en periode finnes som arealet under grafen.

Steg 2 - Finn tidsintervallet

\[2014-1930=84\]

Steg 3 - Sett opp integralet

\[\int_0^{84} V(t)\,dt\]

Steg 4 - Regn digitalt

\[\int_0^{84}\dfrac{3400e^{-0{,}051t}}{\left(1+56e^{-0{,}051t}\right)^2}\,dt\approx 650{,}9\]

Steg 5 - Tolk enhet

Siden \(V(t)\) er milliarder fat per år, blir integralet milliarder fat.

Steg 6 - Skriv avrundet svar

\[\approx 651\ \text{milliarder fat}\]

Tolkning

Den totale produksjonen fra 1930 til og med 2014 er omtrent 651 milliarder fat etter modellen.

Vanlig feil: Å bruke \(V(84)\) i stedet for integralet. \(V(84)\) er årlig produksjon, ikke total produksjon.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
Integral(V,0,84)
-> \(650{,}9\)

Python

from scipy.integrate import quad
import numpy as np

def V(t):
    return 3400*np.exp(-0.051*t)/(1 + 56*np.exp(-0.051*t))**2

total, feilestimat = quad(V, 0, 84)
print("Integral fra t=0 til t=84 =", total)
print("Numerisk feilestimat =", feilestimat)
print("Total produksjon avrundet =", round(total), "milliarder fat")
Fasit: Omtrent \(651\) milliarder fat.
Del 2 - Oppgave 5a - 6 poeng samletFigurtall

Oppgave 5a

Oppgave:

Båttallene \(B_n\) er antall prikker i figurene. Vi ser at \(B_1=8\) og \(B_2=15\). Bestem \(B_4\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise regningen trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Bruk formelen fra figurmønsteret

Senere i oppgaven brukes \(B_n=T_n+T_{n+3}-3\), der \(T_n\) er trekanttall.

Steg 2 - Skriv trekanttallformelen

\[T_n=\dfrac{n(n+1)}{2}\]

Steg 3 - Finn T_4

\[T_4=\dfrac{4\cdot 5}{2}=10\]

Steg 4 - Finn T_7

\[T_7=\dfrac{7\cdot 8}{2}=28\]

Steg 5 - Regn ut B_4

\[B_4=T_4+T_7-3=10+28-3=35\]

Steg 6 - Kontroller vekst

Tallet er større enn \(B_2=15\), som passer med at figurene vokser.

Tolkning

Den fjerde figuren har 35 prikker.

Vanlig feil: Å bruke \(T_4+T_3\) i stedet for \(T_4+T_7\).

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
T_4+T_7-3
-> \(35\)

Python

def T(n):
    return n*(n + 1)//2

def B(n):
    return T(n) + T(n + 3) - 3

for n in [1, 2, 3, 4]:
    print(f"B_{n} = {B(n)}")
Fasit: \(B_4=35\).
Del 2 - Oppgave 5b - 6 poeng samletTrekanttall

Oppgave 5b

Oppgave:

Bruk \(B_n=T_n+T_{n+3}-3\) til å bestemme \(B_5\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise regningen trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Skriv formelen

\[B_n=T_n+T_{n+3}-3\]

Steg 2 - Sett inn n=5

\[B_5=T_5+T_8-3\]

Steg 3 - Regn T_5

\[T_5=\dfrac{5\cdot 6}{2}=15\]

Steg 4 - Regn T_8

\[T_8=\dfrac{8\cdot 9}{2}=36\]

Steg 5 - Regn B_5

\[B_5=15+36-3=48\]

Steg 6 - Skriv svaret

Den femte figuren har 48 prikker.

Tolkning

Formelen gjør at vi slipper å telle alle prikkene manuelt.

Vanlig feil: Å glemme minus 3 i formelen.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
T_5+T_8-3
-> \(48\)

Python

def T(n):
    return n*(n + 1)//2
n = 5
B5 = T(n) + T(n + 3) - 3
print("T_5 =", T(5))
print("T_8 =", T(8))
print("B_5 = T_5 + T_8 - 3 =", B5)
Fasit: \(B_5=48\).
Del 2 - Oppgave 5c - 6 poeng samletEksplisitt formel

Oppgave 5c

Oppgave:

Bestem en formel for \(B_n\) uttrykt ved \(n\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise regningen trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Start med gitt formel

\[B_n=T_n+T_{n+3}-3\]

Steg 2 - Sett inn trekanttall

\[T_n=\dfrac{n(n+1)}{2},\qquad T_{n+3}=\dfrac{(n+3)(n+4)}{2}\]

Steg 3 - Skriv B_n

\[B_n=\dfrac{n(n+1)}{2}+\dfrac{(n+3)(n+4)}{2}-3\]

Steg 4 - Utvid tellerne

\[B_n=\dfrac{n^2+n+n^2+7n+12}{2}-3\]

Steg 5 - Forenkle

\[B_n=n^2+4n+6-3\]

Steg 6 - Skriv ferdig formel

\[B_n=n^2+4n+3=(n+1)(n+3)\]

Tolkning

Formelen passer med \(B_1=8\) og \(B_2=15\).

Vanlig feil: Å bruke \(T_{n+2}\) eller \(T_{n+4}\) i stedet for \(T_{n+3}\).

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
Forenkle(n(n+1)/2+(n+3)(n+4)/2-3)
-> \(n^2+4n+3\)

Python

from sympy import symbols, simplify, factor
n = symbols('n', integer=True, positive=True)
Tn = n*(n + 1)/2
Tn3 = (n + 3)*(n + 4)/2
B = simplify(Tn + Tn3 - 3)
print("B_n utvidet =", B)
print("B_n faktorisert =", factor(B))
for verdi in [1, 2, 4, 5]:
    print(f"B_{verdi} =", B.subs(n, verdi))
Fasit: \(B_n=n^2+4n+3=(n+1)(n+3)\).
Del 2 - Oppgave 6a - 8 poeng samletNormalfordeling

Oppgave 6a

Oppgave:

Innholdet i kartongene er normalfordelt med forventningsverdi \(0{,}33\) L og standardavvik \(0{,}03\) L. Hva er sannsynligheten for at en tilfeldig kartong inneholder mer enn \(0{,}36\) L?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise regningen trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Definer variabelen

\[X\sim N(0{,}33,0{,}03)\]

Steg 2 - Standardiser grensen

\[z=\dfrac{0{,}36-0{,}33}{0{,}03}=1\]

Steg 3 - Skriv sannsynligheten

\[P(X>0{,}36)=P(Z>1)\]

Steg 4 - Bruk normalfordelingstabell eller CAS

\[P(Z>1)=1-\Phi(1)\]

Steg 5 - Regn ut

\[1-\Phi(1)\approx 0{,}1587\]

Steg 6 - Skriv som prosent

\[0{,}1587\approx 15{,}9\%\]

Tolkning

Omtrent 15,9 prosent av kartongene inneholder mer enn 0,36 L.

Vanlig feil: Å bruke standardavviket som varians eller regne \(z=0{,}03\) i stedet for \(z=1\).

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
1-Normal(0.33,0.03,0.36)
-> \(0{,}1587\)

Python

from statistics import NormalDist
mu = 0.33
sigma = 0.03
grense = 0.36
fordeling = NormalDist(mu=mu, sigma=sigma)
sannsynlighet = 1 - fordeling.cdf(grense)
z = (grense - mu)/sigma
print("mu =", mu)
print("sigma =", sigma)
print("z-verdi =", z)
print("P(X > 0.36) =", sannsynlighet)
print("I prosent =", sannsynlighet*100)
Fasit: \(0{,}1587\), altså omtrent \(15{,}9\%\).
Del 2 - Oppgave 6b - 8 poeng samletNormalfordeling intervall

Oppgave 6b

Oppgave:

Hvor mange prosent av kartongene vil inneholde mellom \(0{,}32\) L og \(0{,}34\) L?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise regningen trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Skriv sannsynligheten

\[P(0{,}32

Steg 2 - Standardiser nedre grense

\[z_1=\dfrac{0{,}32-0{,}33}{0{,}03}\approx -0{,}333\]

Steg 3 - Standardiser øvre grense

\[z_2=\dfrac{0{,}34-0{,}33}{0{,}03}\approx 0{,}333\]

Steg 4 - Bruk normalfordelingen

\[P(-0{,}333

Steg 5 - Regn digitalt

\[\Phi(0{,}333)-\Phi(-0{,}333)\approx 0{,}261\]

Steg 6 - Skriv som prosent

\[0{,}261\approx 26{,}1\%\]

Tolkning

Omtrent 26,1 prosent av kartongene ligger mellom 0,32 L og 0,34 L.

Vanlig feil: Å regne bare én hale i stedet for arealet mellom to grenser.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
Normal(0.33,0.03,0.32,0.34)
-> \(0{,}261\)

Python

from statistics import NormalDist
mu = 0.33
sigma = 0.03
fordeling = NormalDist(mu=mu, sigma=sigma)
nedre = 0.32
ovre = 0.34
sannsynlighet = fordeling.cdf(ovre) - fordeling.cdf(nedre)
print("z_nedre =", (nedre - mu)/sigma)
print("z_ovre =", (ovre - mu)/sigma)
print("P(0.32 < X < 0.34) =", sannsynlighet)
print("I prosent =", sannsynlighet*100)
Fasit: \(26{,}1\%\) omtrent.
Del 2 - Oppgave 6c - 8 poeng samletHypotesetest

Oppgave 6c

Oppgave:

I en kvalitetskontroll inneholdt 25 tilfeldige kartonger gjennomsnittlig \(0{,}292\) L juice. Sett opp hypoteser og vurder om bedriften i snitt tapper for lite juice. Bruk signifikansnivå \(5\%\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise regningen trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Sett opp hypoteser

\[H_0:\mu=0{,}33,\qquad H_1:\mu<0{,}33\]

Steg 2 - Finn standardfeil

\[\dfrac{\sigma}{\sqrt n}=\dfrac{0{,}03}{\sqrt{25}}=0{,}006\]

Steg 3 - Regn testobservator

\[z=\dfrac{0{,}292-0{,}33}{0{,}006}\approx -6{,}33\]

Steg 4 - Finn kritisk verdi

For venstresidig test på 5 prosent er kritisk verdi omtrent \(-1{,}645\).

Steg 5 - Sammenlikn

\[-6{,}33<-1{,}645\]

Steg 6 - Konkluder

Vi forkaster \(H_0\). Det er sterk evidens for at bedriften i snitt tapper for lite juice.

Tolkning

Gjennomsnittet i utvalget ligger svært langt under 0,33 L i forhold til standardfeilen.

Vanlig feil: Å bruke standardavviket 0,03 direkte i nevneren i stedet for standardfeilen \(0{,}03/\sqrt{25}\).

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
ZTest(0.292,0.33,0.03,25)
-> \(z\approx -6{,}33\)
2
p-verdi
-> \(\approx 0{,}00000000012\)

Python

from statistics import NormalDist
import math
mu0 = 0.33
xbar = 0.292
sigma = 0.03
n = 25
standardfeil = sigma/math.sqrt(n)
z = (xbar - mu0)/standardfeil
p_verdi = NormalDist().cdf(z)
kritisk = NormalDist().inv_cdf(0.05)
print("H0: mu = 0.33")
print("H1: mu < 0.33")
print("standardfeil =", standardfeil)
print("z =", z)
print("kritisk verdi ved 5 prosent =", kritisk)
print("p-verdi =", p_verdi)
print("Forkast H0:", z < kritisk)
Fasit: Forkast \(H_0\). Det er grunnlag for å si at bedriften tapper for lite.
Del 2 - Oppgave 6d - 8 poeng samletNormalfordeling og persentil

Oppgave 6d

Oppgave:

Bedriften ønsker at omtrent 90 prosent av kartongene skal inneholde mer enn \(0{,}32\) L. Standardavviket er fortsatt \(0{,}03\) L. Hva må forventningsverdien være?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse deloppgaven presist, vise regningen trinn for trinn og kontrollere svaret digitalt.

Steg 1 - Oversett kravet

\[P(X>0{,}32)=0{,}90\]

Steg 2 - Skriv venstresiden

\[P(X\le 0{,}32)=0{,}10\]

Steg 3 - Bruk 10-persentilen i standardnormalfordelingen

\[z_{0{,}10}\approx -1{,}2816\]

Steg 4 - Sett opp standardisering

\[\dfrac{0{,}32-\mu}{0{,}03}=-1{,}2816\]

Steg 5 - Løs for mu

\[0{,}32-\mu=-0{,}03845\Rightarrow \mu\approx 0{,}35845\]

Steg 6 - Tolk svaret

Forventningsverdien må altså heves til omtrent 0,358 L.

Tolkning

Da vil bare omtrent 10 prosent ligge under 0,32 L, og omtrent 90 prosent ligge over.

Vanlig feil: Å bruke 90-persentilen med feil fortegn. Her er 0,32 L en nedre grense som 10 prosent skal ligge under.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra - CAS
1
InverseNormal(0.10)
-> \(-1{,}2816\)
2
Løs((0.32-mu)/0.03=-1.2816)
-> \(\mu\approx 0{,}35845\)

Python

from statistics import NormalDist
sigma = 0.03
grense = 0.32
z10 = NormalDist().inv_cdf(0.10)
mu = grense - z10*sigma
kontroll = 1 - NormalDist(mu=mu, sigma=sigma).cdf(grense)
print("z_0.10 =", z10)
print("Nødvendig forventningsverdi mu =", mu)
print("Kontroll P(X > 0.32) =", kontroll)
Fasit: \(\mupprox 0{,}358\) L.

Intern kontroll før levering