S1 eksamenHøst 2014

Matematikk S1 eksamen – høst 2014

ifingo
Norsk (Bokmål)

Matematikk S1 eksamen Høst 2014 – løsningsforslag

Fullstendig ifingo-løsningsforslag på bokmål. Hver deloppgave har plan, trinnvis løsning, tolkning, vanlig feil og digital kontroll der det passer.

Udir · REA3026Høst 2014Matematikk S1Del 1 og Del 2

Del 1 — uten hjelpemidler

Del 1 · Oppgave 1aLikninger

Oppgave 1a

Oppgave:

Løs likningen \(2x-10=x\left(x-5\right)\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse en andregradslikning. Først samler vi alle ledd på én side, deretter faktoriserer vi og bruker nullproduktregelen.

Steg 1 — Gang ut høyre side

\[x\left(x-5\right)=x^2-5x\]

Steg 2 — Skriv likningen med utgangsuttrykket

\[2x-10=x^2-5x\]

Steg 3 — Samle alt på høyre side

\[0=x^2-5x-2x+10=x^2-7x+10\]

Steg 4 — Faktoriser andregradsuttrykket

Vi trenger to tall med produkt \(10\) og sum \(-7\). Tallene er \(-5\) og \(-2\).

\[x^2-7x+10=\left(x-5\right)\left(x-2\right)\]

Steg 5 — Bruk nullproduktregelen

\[\left(x-5\right)\left(x-2\right)=0\]

Steg 6 — Løs hver faktor

\[x=5\quad \text{eller}\quad x=2\]

Tolkning

Likningen har to løsninger fordi andregradsuttrykket kan bli null for to ulike \(x\)-verdier.

Vanlig feil: Å flytte ledd feil og få \(x^2-3x+10=0\). Kontroller alltid ved innsetting.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
Løs(2*x - 10 = x*(x - 5))
\(x=2 \lor x=5\)

Python

from sympy import symbols, Eq, solve
x=symbols("x")
print(solve(Eq(2*x-10, x*(x-5)), x))
Fasit: \(x=2\) eller \(x=5\) (bekreftet digitalt).
Del 1 · Oppgave 1bLogaritmelikning

Oppgave 1b

Oppgave:

Løs likningen \(\lg\left(\dfrac{x}{2}\right)+3=5\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi isolerer logaritmen, skriver om fra logaritmeform til potensform og kontrollerer definisjonsmengden.

Steg 1 — Sjekk definisjonskravet

Logaritmen krever \(\dfrac{x}{2}>0\), altså \(x>0\).

Steg 2 — Isoler logaritmen

\[\lg\left(\dfrac{x}{2}\right)+3=5 \quad \Rightarrow\quad \lg\left(\dfrac{x}{2}\right)=2\]

Steg 3 — Bruk definisjonen av \(\lg\)

Når \(\lg A=2\), betyr det at \(A=10^2\).

Steg 4 — Skriv som vanlig likning

\[\dfrac{x}{2}=10^2=100\]

Steg 5 — Løs for \(x\)

\[x=200\]

Steg 6 — Kontroller definisjonskravet

\(200>0\), så løsningen er gyldig.

Tolkning

Verdien \(x=200\) gjør at \(x/2=100\), og \(\lg(100)=2\).

Vanlig feil: Å glemme at \(\lg\) betyr tierlogaritme, eller å la \(+3\) stå inne i logaritmen.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
Løs(lg(x/2)+3=5)
\(x=200\)

Python

from sympy import symbols, Eq, solve, log
x=symbols("x")
print(solve(Eq(log(x/2,10)+3,5),x))
Fasit: \(x=200\) (bekreftet digitalt).
Del 1 · Oppgave 2Kvadratsetning

Oppgave 2

Oppgave:

Bruk en kvadratsetning til å bestemme verdien av produktet \(995\cdot995\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal bruke kvadratsetningen for \((a-b)^2\), fordi \(995\) ligger nær \(1000\).

Steg 1 — Skriv tallet som differanse

\[995=1000-5\]

Steg 2 — Skriv produktet som kvadrat

\[995\cdot995=995^2=\left(1000-5\right)^2\]

Steg 3 — Bruk andre kvadratsetning

\[\left(a-b\right)^2=a^2-2ab+b^2\]

Steg 4 — Sett inn \(a=1000\) og \(b=5\)

\[\left(1000-5\right)^2=1000^2-2\cdot1000\cdot5+5^2\]

Steg 5 — Regn ut

\[1000000-10000+25=990025\]

Steg 6 — Rimelighetskontroll

Svaret skal være litt mindre enn \(1000^2=1000000\), og \(990025\) passer.

Tolkning

Kvadratsetningen gir produktet raskt uten lang multiplikasjon.

Vanlig feil: Å skrive \((1000-5)^2=1000^2-5^2\). Midtleddet \(-2ab\) må være med.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
995^2
\(990025\)

Python

print(995*995)
Fasit: \(995\cdot995=990025\) (bekreftet digitalt).
Del 1 · Oppgave 3Likningssystem

Oppgave 3

Oppgave:

Løs likningssystemet \(\left\{\begin{aligned}2x&=y-4\4x^2+3y&=12\end{aligned}\right.\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi uttrykker \(y\) ved hjelp av \(x\) fra den første likningen og setter dette inn i den andre.

Steg 1 — Løs første likning med hensyn på \(y\)

\[2x=y-4\quad \Rightarrow\quad y=2x+4\]

Steg 2 — Sett inn i andre likning

\[4x^2+3\left(2x+4\right)=12\]

Steg 3 — Forenkle

\[4x^2+6x+12=12\quad \Rightarrow\quad 4x^2+6x=0\]

Steg 4 — Faktoriser

\[2x\left(2x+3\right)=0\]

Steg 5 — Finn \(x\)-verdiene

\[x=0\quad \text{eller}\quad x=-\dfrac{3}{2}\]

Steg 6 — Finn tilhørende \(y\)-verdier

\[x=0\Rightarrow y=4\]

\[x=-\dfrac{3}{2}\Rightarrow y=2\left(-\dfrac{3}{2}\right)+4=1\]

Tolkning

Likningssystemet har to løsninger fordi innsettingen gir en andregradslikning.

Vanlig feil: Å bare finne \(x\)-verdiene og ikke sette tilbake for å finne \(y\).

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
Løs({2*x = y - 4, 4*x^2 + 3*y = 12},{x,y})
\((0,4),\left(-\dfrac{3}{2},1\right)\)

Python

from sympy import symbols, Eq, solve
x,y=symbols("x y")
print(solve([Eq(2*x,y-4), Eq(4*x**2+3*y,12)],[x,y]))
Fasit: \((x,y)=(0,4)\) eller \(\left(-\dfrac{3}{2},1\right)\) (bekreftet digitalt).
Del 1 · Oppgave 4Logaritmeregler

Oppgave 4

Oppgave:

Skriv så enkelt som mulig \(\lg\left(\dfrac{a^2}{b}\right)+\lg\left(a^2b^2\right)-\lg\left(\dfrac{b}{a}\right)\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi samler logaritmene ved hjelp av produktregel og kvotientregel. Vi forutsetter at uttrykkene inne i logaritmene er positive.

Steg 1 — Bruk produktregelen på summen

\[\lg\left(\dfrac{a^2}{b}\right)+\lg\left(a^2b^2\right)=\lg\left(\dfrac{a^2}{b}\cdot a^2b^2\right)\]

Steg 2 — Bruk kvotientregelen for subtraksjonen

\[\lg U-\lg V=\lg\left(\dfrac{U}{V}\right)\]

Steg 3 — Sett alt inn i én logaritme

\[\lg\left(\dfrac{\dfrac{a^2}{b}\cdot a^2b^2}{\dfrac{b}{a}}\right)\]

Steg 4 — Deling på \(\dfrac{b}{a}\) er multiplikasjon med \(\dfrac{a}{b}\)

\[\lg\left(\dfrac{a^2}{b}\cdot a^2b^2\cdot \dfrac{a}{b}\right)\]

Steg 5 — Forenkle faktorene

\[\dfrac{a^2}{b}\cdot a^2b^2\cdot \dfrac{a}{b}=a^5\]

Steg 6 — Skriv enklest mulig

\[\lg\left(a^5\right)=5\lg a\]

Tolkning

Uttrykket kan skrives som én logaritme, eller som \(5\lg a\).

Vanlig feil: Å bruke \(\lg u+\lg v=\lg(u+v)\). Det er feil; logaritmer av produkter hører sammen.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
Forenkle((a^2/b)*(a^2*b^2)/(b/a))
\(a^5\)

Python

from sympy import symbols, simplify
a,b=symbols("a b")
print(simplify((a**2/b)*(a**2*b**2)/(b/a)))
Fasit: \(\lg\left(a^5\right)=5\lg a\) (bekreftet digitalt).
Del 1 · Oppgave 5aDerivasjon

Oppgave 5a

Oppgave:

Funksjonen \(f\) er gitt ved \(f(x)=-\dfrac{2}{3}x^3+x^2+2\), \(D_f=\mathbb{R}\). Bestem \(f\prime(x)\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi deriverer polynomet ledd for ledd.

Steg 1 — Deriver kubikkleddet

\[\left(-\dfrac{2}{3}x^3\right)\prime=-\dfrac{2}{3}\cdot3x^2=-2x^2\]

Steg 2 — Deriver andregradsleddet

\[\left(x^2\right)\prime=2x\]

Steg 3 — Deriver konstantleddet

\[2\prime=0\]

Steg 4 — Sett sammen

\[f\prime(x)=-2x^2+2x\]

Steg 5 — Faktoriser for senere bruk

\[f\prime(x)=2x\left(1-x\right)\]

Tolkning

Den deriverte forteller hvor grafen vokser og avtar.

Vanlig feil: Å glemme at konstanten \(2\) får derivert \(0\).

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
Derivert(-(2/3)*x^3 + x^2 + 2)
\(-2x^2+2x\)

Python

from sympy import symbols, diff, Rational
x=symbols("x")
f=-Rational(2,3)*x**3+x**2+2
print(diff(f,x))
Fasit: \(f\prime(x)=-2x^2+2x=2x\left(1-x\right)\) (bekreftet digitalt).
Del 1 · Oppgave 5bEkstremalpunkter

Oppgave 5b

Oppgave:

Bruk den deriverte til å bestemme eventuelle topp- og bunnpunkter på grafen til \(f\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi setter \(f\prime(x)=0\), lager fortegnsvurdering og finner funksjonsverdiene.

Steg 1 — Bruk den deriverte

\[f\prime(x)=2x\left(1-x\right)\]

Steg 2 — Finn kritiske verdier

\[2x\left(1-x\right)=0\quad \Rightarrow\quad x=0\quad \text{eller}\quad x=1\]

Steg 3 — Fortegn for \(x<0\)

Da er \(2x<0\) og \(1-x>0\), så \(f\prime(x)<0\). Grafen avtar.

Steg 4 — Fortegn for \(0

Da er begge faktorene positive, så \(f\prime(x)>0\). Grafen vokser.

Steg 5 — Fortegn for \(x>1\)

Da er \(2x>0\), men \(1-x<0\), så \(f\prime(x)<0\). Grafen avtar.

Steg 6 — Klassifiser punktene

Ved \(x=0\) går grafen fra avtakende til voksende, altså bunnpunkt. Ved \(x=1\) går grafen fra voksende til avtakende, altså toppunkt.

Steg 7 — Finn funksjonsverdiene

\[f(0)=2\]

\[f(1)=-\dfrac{2}{3}+1+2=\dfrac{7}{3}\]

Tolkning

Grafen har et lokalt bunnpunkt i \((0,2)\) og et lokalt toppunkt i \(\left(1,\dfrac{7}{3}\right)\).

Vanlig feil: Å bare løse \(f\prime(x)=0\) uten fortegnsvurdering.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
Ekstremalpunkt(-(2/3)*x^3 + x^2 + 2)
\((0,2),\left(1,\dfrac{7}{3}\right)\)

Python

from sympy import symbols, diff, solve, Rational
x=symbols("x")
f=-Rational(2,3)*x**3+x**2+2
crit=solve(diff(f,x),x)
print([(c, f.subs(x,c)) for c in crit])

Fasit: Bunnpunkt \((0,2)\), toppunkt \(\left(1,\dfrac{7}{3}\right)\) (bekreftet digitalt).
Del 1 · Oppgave 5cNullpunktsdrøfting

Oppgave 5c

Oppgave:

Regn ut \(f(3)\). Forklar ved hjelp av det du fant i oppgave b), at \(f\) bare har ett nullpunkt.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi bruker verdien i \(x=3\), ekstremalpunktene og fortegnet til den deriverte til å begrunne antall nullpunkter.

Steg 1 — Regn ut \(f(3)\)

\[f(3)=-\dfrac{2}{3}\cdot27+3^2+2\]

Steg 2 — Forenkle

\[f(3)=-18+9+2=-7\]

Steg 3 — Bruk ekstremalpunktene

I b) fant vi bunnpunkt \((0,2)\) og toppunkt \(\left(1,\dfrac{7}{3}\right)\). Begge ligger over \(x\)-aksen.

Steg 4 — Bruk monotoni

Grafen avtar for \(x<0\), vokser for \(01\).

Steg 5 — Vurder venstre del

Siden bunnpunktet ved \(x=0\) ligger over \(x\)-aksen, kan grafen ikke ha nullpunkt for \(x\le1\).

Steg 6 — Vurder høyre del

For \(x>1\) avtar grafen. Siden \(f(1)=\dfrac{7}{3}>0\) og \(f(3)=-7<0\), må grafen krysse \(x\)-aksen nøyaktig én gang etter \(x=1\).

Tolkning

Funksjonen har bare ett nullpunkt, og det ligger mellom \(1\) og \(3\).

Vanlig feil: Å konkludere med tre nullpunkter bare fordi funksjonen er en tredjegradsfunksjon.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
Nullpunkt(-(2/3)*x^3 + x^2 + 2)
ett reelt nullpunkt, mellom \(1\) og \(3\)

Python

from sympy import symbols, nroots, Rational
x=symbols("x")
f=-Rational(2,3)*x**3+x**2+2
print(f.subs(x,3), nroots(f))
Fasit: \(f(3)=-7\), og \(f\) har nøyaktig ett nullpunkt (bekreftet digitalt).
Del 1 · Oppgave 6aKombinatorikk

Oppgave 6a

Oppgave:

Med bokstavene A, B, C og D skal vi lage en kode på tre bokstaver. Hvor mange ulike koder kan vi lage dersom vi tillater at én bokstav kan brukes flere ganger?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi bruker multiplikasjonsprinsippet. Hver av de tre plassene kan fylles på fire måter.

Steg 1 — Tell valg for første plass

Første bokstav kan velges på \(4\) måter.

Steg 2 — Tell valg for andre plass

Siden gjentakelse er tillatt, kan andre bokstav også velges på \(4\) måter.

Steg 3 — Tell valg for tredje plass

Tredje bokstav kan også velges på \(4\) måter.

Steg 4 — Bruk multiplikasjonsprinsippet

\[4\cdot4\cdot4=4^3\]

Steg 5 — Regn ut

\[4^3=64\]

Tolkning

Det finnes \(64\) koder når gjentakelser er lov.

Vanlig feil: Å bruke \(4\cdot3\cdot2\), som gjelder når gjentakelser ikke er lov.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
4^3
\(64\)

Python

print(4**3)
Fasit: \(64\) koder (bekreftet digitalt).
Del 1 · Oppgave 6bKombinatorikk

Oppgave 6b

Oppgave:

Hvor mange ulike koder kan vi lage dersom hver bokstav kan brukes bare én gang?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Nå kan ikke bokstaver gjentas. Antall muligheter synker for hver plass.

Steg 1 — Første plass

Vi kan velge blant \(4\) bokstaver.

Steg 2 — Andre plass

Etter at én bokstav er brukt, står \(3\) bokstaver igjen.

Steg 3 — Tredje plass

Etter to valg står \(2\) bokstaver igjen.

Steg 4 — Multipliser valgene

\[4\cdot3\cdot2=24\]

Steg 5 — Kontroller med permutasjonsnotasjon

Dette er \(P(4,3)=\dfrac{4!}{1!}=24\).

Tolkning

Det finnes \(24\) koder uten gjentakelse.

Vanlig feil: Å dele på \(3!\). Rekkefølgen betyr noe i en kode, så vi skal ikke dele.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
nPr(4,3)
\(24\)

Python

import math
print(math.factorial(4)//math.factorial(1))
Fasit: \(24\) koder (bekreftet digitalt).
Del 1 · Oppgave 6cKombinatorikk

Oppgave 6c

Oppgave:

Hvor mange ulike koder kan vi lage dersom hver av kodene skal inneholde minst to like bokstaver?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi teller dette enklest som alle koder med gjentakelse minus kodene der alle tre bokstavene er ulike.

Steg 1 — Tell alle koder med gjentakelse

Fra a) har vi \(4^3=64\).

Steg 2 — Tell koder uten like bokstaver

Fra b) har vi \(4\cdot3\cdot2=24\).

Steg 3 — Bruk komplementet

«Minst to like» betyr alle koder bortsett fra dem der alle tre er forskjellige.

Steg 4 — Trekk fra

\[64-24=40\]

Steg 5 — Tolk resultatet

De \(40\) kodene inkluderer både koder med nøyaktig to like og koder med tre like.

Tolkning

Det finnes \(40\) koder som har minst to like bokstaver.

Vanlig feil: Å telle bare nøyaktig to like og glemme AAA, BBB, CCC og DDD.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
4^3 - nPr(4,3)
\(40\)

Python

print(4**3 - 4*3*2)
Fasit: \(40\) koder (bekreftet digitalt).
Del 1 · Oppgave 7aØkonomisk funksjon

Oppgave 7a

Oppgave:

Enhetskostnaden er \(E(x)=4x+1200+\dfrac{20000}{x}\), \(x>0\). Hvor stor er enhetskostnaden dersom bedriften produserer \(200\) enheter? Hva blir da samlet produksjonskostnad?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi setter \(x=200\) inn i enhetskostnaden og ganger deretter med antall enheter.

Steg 1 — Sett inn \(x=200\)

\[E(200)=4\cdot200+1200+\dfrac{20000}{200}\]

Steg 2 — Regn hvert ledd

\[4\cdot200=800,\qquad \dfrac{20000}{200}=100\]

Steg 3 — Finn enhetskostnaden

\[E(200)=800+1200+100=2100\]

Steg 4 — Finn samlet produksjonskostnad

Samlet kostnad er antall enheter ganger kostnad per enhet.

\[200\cdot2100=420000\]

Steg 5 — Enhetskontroll

\(E(200)\) måles i kroner per enhet, mens totalen måles i kroner.

Tolkning

Ved produksjon av \(200\) enheter koster hver enhet \(2100\) kroner, og total kostnad er \(420000\) kroner.

Vanlig feil: Å svare bare \(2100\) og glemme samlet produksjonskostnad.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
E(x):=4*x + 1200 + 20000/x; E(200)
\(2100\)
2
200*E(200)
\(420000\)

Python

x=200
E=4*x+1200+20000/x
print(E, x*E)
Fasit: Enhetskostnad: \(2100\) kr. Samlet produksjonskostnad: \(420000\) kr (bekreftet digitalt).
Del 1 · Oppgave 7bOverskuddsfunksjon

Oppgave 7b

Oppgave:

Bedriften får solgt alt de produserer for \(2000\) kroner per enhet. Forklar at overskuddet er \(O(x)=-4x^2+800x-20000\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi finner inntekt minus kostnad. Kostnaden må være samlet kostnad, ikke enhetskostnad.

Steg 1 — Skriv inntekten

Pris per enhet er \(2000\), så inntekten blir

\[I(x)=2000x\]

Steg 2 — Skriv samlet kostnad

Enhetskostnaden er \(E(x)\), så samlet kostnad er

\[K(x)=x\cdot E(x)\]

Steg 3 — Multipliser ut kostnaden

\[K(x)=x\left(4x+1200+\dfrac{20000}{x}\right)=4x^2+1200x+20000\]

Steg 4 — Overskudd er inntekt minus kostnad

\[O(x)=I(x)-K(x)\]

Steg 5 — Sett inn

\[O(x)=2000x-\left(4x^2+1200x+20000\right)\]

Steg 6 — Forenkle

\[O(x)=-4x^2+800x-20000\]

Tolkning

Formelen viser at overskuddet er en andregradsfunksjon av produksjonsmengden.

Vanlig feil: Å trekke enhetskostnaden direkte fra \(2000x\), i stedet for samlet kostnad.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
Forenkle(2000*x - x*(4*x + 1200 + 20000/x))
\(-4x^2+800x-20000\)

Python

from sympy import symbols, simplify
x=symbols("x")
print(simplify(2000*x - x*(4*x+1200+20000/x)))
Fasit: \(O(x)=-4x^2+800x-20000\) (vist og bekreftet digitalt).
Del 1 · Oppgave 7cMaksimering

Oppgave 7c

Oppgave:

Hvilken produksjonsmengde gir størst overskudd?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi maksimerer andregradsfunksjonen \(O(x)=-4x^2+800x-20000\). Siden koeffisienten foran \(x^2\) er negativ, har grafen et toppunkt.

Steg 1 — Identifiser koeffisientene

\[O(x)=ax^2+bx+c\]

Her er \(a=-4\), \(b=800\) og \(c=-20000\).

Steg 2 — Bruk formelen for toppunktets \(x\)-verdi

\[x=-\dfrac{b}{2a}\]

Steg 3 — Sett inn

\[x=-\dfrac{800}{2\cdot(-4)}=100\]

Steg 4 — Sjekk at dette er maksimum

Siden \(a=-4<0\), vender parabelen nedover. Toppunktet gir størst overskudd.

Steg 5 — Finn overskuddet ved behov

\[O(100)=-4\cdot100^2+800\cdot100-20000=20000\]

Tolkning

Størst overskudd oppnås ved produksjon av \(100\) enheter.

Vanlig feil: Å bruke \(x=-\dfrac{a}{2b}\) i stedet for \(x=-\dfrac{b}{2a}\).

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
Ekstremalpunkt(-4*x^2 + 800*x - 20000)
\((100,20000)\)

Python

from sympy import symbols, diff, solve
x=symbols("x")
O=-4*x**2+800*x-20000
crit=solve(diff(O,x),x)[0]
print(crit, O.subs(x,crit))
Fasit: \(100\) enheter gir størst overskudd, og maksimalverdien er \(20000\) kr (bekreftet digitalt).
Del 1 · Oppgave 8Derivasjonsdefinisjon

Oppgave 8

Oppgave:

Funksjonen \(f\) er gitt ved \(f(x)=x^3-x\), \(D_f=\mathbb{R}\). Bruk definisjonen av den deriverte til å vise at \(f\prime(x)=3x^2-1\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi bruker definisjonen \(f\prime(x)=\lim_{h\to0}\dfrac{f(x+h)-f(x)}{h}\) og forenkler før vi setter \(h=0\).

Steg 1 — Skriv definisjonen

\[f\prime(x)=\lim_{h\to0}\dfrac{f(x+h)-f(x)}{h}\]

Steg 2 — Sett inn funksjonen

\[f\prime(x)=\lim_{h\to0}\dfrac{\left((x+h)^3-(x+h)\right)-\left(x^3-x\right)}{h}\]

Steg 3 — Gang ut \((x+h)^3\)

\[(x+h)^3=x^3+3x^2h+3xh^2+h^3\]

Steg 4 — Forenkle telleren

\[x^3+3x^2h+3xh^2+h^3-x-h-x^3+x=3x^2h+3xh^2+h^3-h\]

Steg 5 — Faktoriser \(h\)

\[3x^2h+3xh^2+h^3-h=h\left(3x^2+3xh+h^2-1\right)\]

Steg 6 — Forkort \(h\)

\[\dfrac{h\left(3x^2+3xh+h^2-1\right)}{h}=3x^2+3xh+h^2-1\]

Steg 7 — Ta grenseverdien

\[f\prime(x)=\lim_{h\to0}\left(3x^2+3xh+h^2-1\right)=3x^2-1\]

Tolkning

Dette viser fra definisjonen at den deriverte av \(x^3-x\) er \(3x^2-1\).

Vanlig feil: Å sette \(h=0\) før forkorting. Da får man divisjon på null.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
Derivert(x^3 - x)
\(3x^2-1\)

Python

from sympy import symbols, limit
x,h=symbols("x h")
f=lambda z: z**3-z
print(limit((f(x+h)-f(x))/h,h,0))
Fasit: \(f\prime(x)=3x^2-1\) (vist fra definisjonen og bekreftet digitalt).

Del 2 — med hjelpemidler

Del 2 · Oppgave 1aVekstfart

Oppgave 1a

Oppgave:

Funksjonen \(f\) er gitt ved \(f(x)=x^2+3x-5\), \(D_f=\mathbb{R}\). Bestem den momentane vekstfarten til \(f\) i punktet \((2,f(2))\) og den gjennomsnittlige vekstfarten til \(f\) i intervallet \([1,3]\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi finner først den deriverte for momentan vekstfart, og deretter bruker vi sekantformelen for gjennomsnittlig vekstfart.

Steg 1 — Deriver funksjonen

\[f\prime(x)=2x+3\]

Steg 2 — Momentan vekstfart i \(x=2\)

\[f\prime(2)=2\cdot2+3=7\]

Steg 3 — Finn funksjonsverdiene i intervallet

\[f(1)=1^2+3\cdot1-5=-1\]

\[f(3)=3^2+3\cdot3-5=13\]

Steg 4 — Bruk formelen for gjennomsnittlig vekstfart

\[\dfrac{f(3)-f(1)}{3-1}=\dfrac{13-(-1)}{2}\]

Steg 5 — Regn ut

\[\dfrac{14}{2}=7\]

Steg 6 — Sammenlikn

Begge vekstfartene blir \(7\).

Tolkning

I dette tilfellet er tangentens stigningstall i midtpunktet lik sekantens stigningstall over intervallet \([1,3]\).

Vanlig feil: Å regne gjennomsnittlig vekstfart som \(\dfrac{f(3)}{f(1)}\). Det skal være endring i \(y\) delt på endring i \(x\).

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
Derivert(x^2 + 3*x - 5)
\(2x+3\)
2
SettInn(2*x+3,x,2)
\(7\)
3
(f(3)-f(1))/(3-1)
\(7\)

Python

from sympy import symbols, diff
x=symbols("x")
f=x**2+3*x-5
print(diff(f,x).subs(x,2))
print((f.subs(x,3)-f.subs(x,1))/(3-1))
Fasit: Momentan vekstfart: \(7\). Gjennomsnittlig vekstfart: \(7\) (bekreftet digitalt).
Del 2 · Oppgave 1bSymbolsk vekstfart

Oppgave 1b

Oppgave:

Bestem den momentane vekstfarten til \(f\) i punktet \((a,f(a))\) og den gjennomsnittlige vekstfarten til \(f\) i intervallet \([a-1,a+1]\). Tallet \(a\) er en konstant. Sammenlign svarene og kommenter.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi gjør samme beregning som i a), men med parameteren \(a\).

Steg 1 — Momentan vekstfart

\[f\prime(x)=2x+3\]

\[f\prime(a)=2a+3\]

Steg 2 — Skriv gjennomsnittlig vekstfart

\[\dfrac{f(a+1)-f(a-1)}{(a+1)-(a-1)}=\dfrac{f(a+1)-f(a-1)}{2}\]

Steg 3 — Regn ut \(f(a+1)\)

\[f(a+1)=(a+1)^2+3(a+1)-5=a^2+5a-1\]

Steg 4 — Regn ut \(f(a-1)\)

\[f(a-1)=(a-1)^2+3(a-1)-5=a^2+a-7\]

Steg 5 — Finn sekantstigningen

\[\dfrac{(a^2+5a-1)-(a^2+a-7)}{2}=\dfrac{4a+6}{2}=2a+3\]

Steg 6 — Kommenter

Den momentane og den gjennomsnittlige vekstfarten er like.

Tolkning

For en andregradsfunksjon er sekantstigningen over et symmetrisk intervall lik tangentstigningen i midtpunktet.

Vanlig feil: Å glemme at lengden av intervallet \([a-1,a+1]\) er \(2\), ikke \(a+1\).

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
Derivert(x^2 + 3*x - 5)
\(2x+3\)
2
Forenkle((f(a+1)-f(a-1))/2)
\(2a+3\)

Python

from sympy import symbols, simplify
a=symbols("a")
f=lambda z: z**2+3*z-5
print(simplify((f(a+1)-f(a-1))/2))
Fasit: Begge vekstfartene er \(2a+3\) (bekreftet digitalt).
Del 2 · Oppgave 2aRente og eksponentialvekst

Oppgave 2a

Oppgave:

For nøyaktig tre år siden satte Per inn \(10000\) kroner på en sparekonto. Kontoen har fast årlig rente på \(4{,}0\,\%\). Hvor mye penger har Per på sparekontoen i dag?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi bruker eksponentiell vekst med vekstfaktor \(1+0{,}04=1{,}04\) i tre år.

Steg 1 — Finn vekstfaktoren

\[1+\dfrac{4}{100}=1{,}04\]

Steg 2 — Skriv modellen

\[K(t)=10000\cdot1{,}04^t\]

Steg 3 — Sett inn \(t=3\)

\[K(3)=10000\cdot1{,}04^3\]

Steg 4 — Regn ut

\[K(3)=11248{,}64\]

Steg 5 — Tolk med kroner

Beløpet avrundes naturlig til nærmeste øre.

Tolkning

Per har \(11248{,}64\) kroner på kontoen i dag.

Vanlig feil: Å bruke \(10000\cdot1{,}04\cdot3\) i stedet for \(10000\cdot1{,}04^3\).

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
10000*1.04^3
\(11248{,}64\)

Python

print(round(10000*1.04**3, 2))
Fasit: \(11248{,}64\) kroner (bekreftet digitalt).
Del 2 · Oppgave 2bLogaritmer og rente

Oppgave 2b

Oppgave:

Hvor mange år vil det gå fra han satte inn pengene, til han har \(25000\) kroner på kontoen, dersom han lar pengene bli stående på kontoen?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi løser eksponentiallikningen \(10000\cdot1{,}04^t=25000\) med logaritmer.

Steg 1 — Sett opp likningen

\[10000\cdot1{,}04^t=25000\]

Steg 2 — Del på \(10000\)

\[1{,}04^t=2{,}5\]

Steg 3 — Ta logaritme på begge sider

\[\lg\left(1{,}04^t\right)=\lg(2{,}5)\]

Steg 4 — Bruk potensregelen

\[t\lg(1{,}04)=\lg(2{,}5)\]

Steg 5 — Løs for \(t\)

\[t=\dfrac{\lg(2{,}5)}{\lg(1{,}04)}\approx23{,}36\]

Steg 6 — Tolk svaret

Det tar omtrent \(23{,}4\) år fra innskuddet. Dersom renter bare godskrives én gang per år og målet er minst \(25000\) kroner etter en hel renteperiode, må man vente til år \(24\).

Tolkning

Den matematiske modellen gir omtrent \(23{,}4\) år fra innskuddet.

Vanlig feil: Å regne fra i dag i stedet for fra tidspunktet han satte inn pengene.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
Løs(10000*1.04^t = 25000)
\(t\approx23{,}36\)

Python

import math
t=math.log(2.5)/math.log(1.04)
print(t)
Fasit: \(t\approx23{,}36\) år, altså omtrent \(23{,}4\) år fra innskuddet (bekreftet digitalt).
Del 2 · Oppgave 2cNåverdi

Oppgave 2c

Oppgave:

Hvor mye penger må han sette inn på sparekontoen i dag for at det til sammen skal stå \(25000\) kroner på kontoen om sju år?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi tar hensyn til at beløpet som allerede står på kontoen, også får rente i sju nye år. Det ekstra innskuddet får også samme vekstfaktor.

Steg 1 — Bruk beløpet på kontoen i dag

Fra a) har Per \(11248{,}64\) kroner i dag.

Steg 2 — La \(x\) være nytt innskudd i dag

Da står det \(11248{,}64+x\) kroner på kontoen rett etter innskuddet.

Steg 3 — Beløpet vokser i sju år

\[\left(11248{,}64+x\right)\cdot1{,}04^7=25000\]

Steg 4 — Isoler dagens totalbeløp

\[11248{,}64+x=\dfrac{25000}{1{,}04^7}\]

Steg 5 — Løs for \(x\)

\[x=\dfrac{25000}{1{,}04^7}-11248{,}64\approx7749{,}31\]

Steg 6 — Kontroller retningen

Innskuddet i dag er mindre enn differansen opp til \(25000\), fordi også det nye innskuddet får renter.

Tolkning

Per må sette inn omtrent \(7749{,}31\) kroner i dag.

Vanlig feil: Å trekke \(11248{,}64\) direkte fra \(25000\) uten å ta hensyn til de sju renteårene.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
25000/1.04^7 - 11248.64
\(7749{,}31\)

Python

x=25000/(1.04**7)-10000*(1.04**3)
print(round(x,2))
Fasit: \(7749{,}31\) kroner (bekreftet digitalt).
Del 2 · Oppgave 3aBinomisk sannsynlighet

Oppgave 3a

Oppgave:

På en bussrute er det \(10\) stoppesteder i tillegg til endeholdeplassen. Turen tar \(20\) min uten stopp, og hvert stopp gir ett minutt ekstra. Sannsynligheten for stopp på et vilkårlig stoppested er \(0{,}40\). Bestem sannsynligheten for at bussturen tar nøyaktig \(23\) min.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Turen tar \(23\) min hvis bussen stopper nøyaktig \(3\) ganger. Antall stopp kan modelleres binomisk med \(n=10\) og \(p=0{,}40\).

Steg 1 — Definer variabelen

La \(X\) være antall stopp. Da er \(X\sim \mathrm{Bin}(10,0{,}40)\).

Steg 2 — Oversett tid til antall stopp

\[20+X=23\quad \Rightarrow\quad X=3\]

Steg 3 — Bruk binomisk formel

\[P(X=3)=\binom{10}{3}\cdot0{,}40^3\cdot0{,}60^7\]

Steg 4 — Regn ut kombinasjonsfaktoren

\[\binom{10}{3}=120\]

Steg 5 — Beregn sannsynligheten

\[P(X=3)\approx0{,}215\]

Tolkning

Sannsynligheten er omtrent \(21{,}5\,\%\).

Vanlig feil: Å bruke \(0{,}40^{10}\). Det ville bety at bussen stopper på alle stoppestedene.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
Binomial(10, 0.40, 3)
\(0{,}21499\)

Python

from math import comb
p=comb(10,3)*0.4**3*0.6**7
print(p)
Fasit: \(P(X=3)\approx0{,}215\) (bekreftet digitalt).
Del 2 · Oppgave 3bKumulativ binomisk sannsynlighet

Oppgave 3b

Oppgave:

Bestem sannsynligheten for at bussturen tar mindre enn \(25\) min.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Mindre enn \(25\) min betyr at antall stopp må være \(0\), \(1\), \(2\), \(3\) eller \(4\).

Steg 1 — Bruk samme binomiske modell

\[X\sim \mathrm{Bin}(10,0{,}40)\]

Steg 2 — Oversett tidskravet

\[20+X<25\quad \Rightarrow\quad X<5\]

Steg 3 — Skriv som kumulativ sannsynlighet

\[P(X<5)=P(X\le4)\]

Steg 4 — Summer aktuelle verdier

\[P(X\le4)=\sum_{k=0}^{4}\binom{10}{k}0{,}40^k0{,}60^{10-k}\]

Steg 5 — Beregn

\[P(X\le4)\approx0{,}633\]

Tolkning

Det er omtrent \(63{,}3\,\%\) sannsynlig at turen tar mindre enn \(25\) minutter.

Vanlig feil: Å ta med \(X=5\). Da tar turen nøyaktig \(25\) minutter, ikke mindre enn \(25\).

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
Sum(Binomial(10,0.40,k),k,0,4)
\(0{,}63310\)

Python

from math import comb
p=sum(comb(10,k)*0.4**k*0.6**(10-k) for k in range(5))
print(p)
Fasit: \(P(X<5)=P(X\le4)\approx0{,}633\) (bekreftet digitalt).
Del 2 · Oppgave 3cHypergeometrisk sannsynlighet

Oppgave 3c

Oppgave:

En dag er det billettkontroll. I bussen er det \(30\) passasjerer. Fire av dem har ikke billett. Fem vilkårlig valgte passasjerer blir kontrollert. Bestem sannsynligheten for at minst én av de fire uten billett blir kontrollert.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Dette er trekking uten tilbakelegging. Vi bruker komplementet: sannsynligheten for minst én uten billett er \(1\) minus sannsynligheten for at alle fem kontrollerte har billett.

Steg 1 — Identifiser gruppene

Det er \(4\) uten billett og \(26\) med billett.

Steg 2 — Bruk komplementet

\[P(\text{minst én uten billett})=1-P(\text{ingen uten billett})\]

Steg 3 — Tell alle utvalg

\[\binom{30}{5}\]

Steg 4 — Tell utvalg med bare betalende passasjerer

\[\binom{26}{5}\]

Steg 5 — Sett opp sannsynligheten

\[1-\dfrac{\binom{26}{5}}{\binom{30}{5}}\]

Steg 6 — Beregn

\[1-\dfrac{\binom{26}{5}}{\binom{30}{5}}\approx0{,}538\]

Tolkning

Sannsynligheten for at minst én uten billett blir kontrollert er omtrent \(53{,}8\,\%\).

Vanlig feil: Å bruke binomisk modell med fast sannsynlighet \(4/30\). Her trekkes personer uten tilbakelegging.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
1 - nCr(26,5)/nCr(30,5)
\(0{,}5384\)

Python

from math import comb
print(1-comb(26,5)/comb(30,5))
Fasit: \(1-\dfrac{\binom{26}{5}}{\binom{30}{5}}\approx0{,}538\) (bekreftet digitalt).
Del 2 · Oppgave 4aPotensregresjon

Oppgave 4a

Oppgave:

En rett kjegleformet vanntank er \(10{,}0\) m høy. Pumpen fyller \(18\,\mathrm{m}^3\) vann per time. Tabellen viser tiden \(1,2,4,6,8,10\) timer og vannstand \(3{,}3,4{,}2,5{,}2,6{,}0,6{,}6,7{,}1\) meter. Sett punktene inn i et koordinatsystem og lag en potensfunksjon som passer med tallene.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi bruker digital potensregresjon på modellen \(h(t)=a\cdot t^b\), der \(t\) er tid i timer og \(h\) er vannstand i meter.

Steg 1 — Skriv inn datapunktene

\[(1,3{,}3),(2,4{,}2),(4,5{,}2),(6,6{,}0),(8,6{,}6),(10,7{,}1)\]

Steg 2 — Velg modelltype

For en kjegle er volum proporsjonalt med høyden i tredje potens, og siden volumet øker lineært med tid, er en potensmodell rimelig.

Steg 3 — Bruk potensregresjon

GeoGebra-kommandoen RegPot[liste1] gir en modell på formen \(a\cdot x^b\).

Steg 4 — Modell fra regresjon

\[h(t)\approx3{,}31\cdot t^{0{,}331}\]

Steg 5 — Kontroller mot tabellen

For \(t=10\) gir modellen omtrent \(7{,}1\) meter, som passer med tabellen.

Tolkning

En passende potensmodell er \(h(t)\approx3{,}31t^{0{,}331}\).

Vanlig feil: Å bruke lineær regresjon ukritisk. Formen på tanken tilsier ikke lineær sammenheng mellom tid og vannstand.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
liste1={(1,3.3),(2,4.2),(4,5.2),(6,6.0),(8,6.6),(10,7.1)}
punkter
2
RegPot(liste1)
\(h(t)\approx3{,}31t^{0{,}331}\)

Python

import numpy as np, math
t=np.array([1,2,4,6,8,10], dtype=float)
h=np.array([3.3,4.2,5.2,6.0,6.6,7.1], dtype=float)
A=np.vstack([np.ones(len(t)), np.log(t)]).T
c=np.linalg.lstsq(A,np.log(h),rcond=None)[0]
print(math.exp(c[0]), c[1])
Fasit: \(h(t)\approx3{,}31t^{0{,}331}\) (bekreftet digitalt).
Del 2 · Oppgave 4bModellbruk

Oppgave 4b

Oppgave:

Bestem hvor mange timer det går før tanken er full. Hvor mye vann er det da i tanken?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Tanken er full når vannstanden er \(10{,}0\) m. Vi løser \(h(t)=10\) og bruker deretter at pumpen fyller \(18\,\mathrm{m}^3\) per time.

Steg 1 — Bruk modellen fra a)

\[h(t)=3{,}31t^{0{,}331}\]

Steg 2 — Sett vannstanden lik tankhøyden

\[3{,}31t^{0{,}331}=10\]

Steg 3 — Løs digitalt

\[t\approx28{,}1\]

Steg 4 — Finn vannvolumet ved full tank

Pumpen fyller \(18\,\mathrm{m}^3\) per time, så

\[V\approx18\cdot28{,}1\approx506\]

Steg 5 — Enhetskontroll

Tiden måles i timer, og volumet måles i kubikkmeter.

Tolkning

Tanken er full etter omtrent \(28{,}1\) timer, og den rommer omtrent \(506\,\mathrm{m}^3\).

Vanlig feil: Å lese av ved \(t=10\) timer. Da er vannstanden bare omtrent \(7{,}1\) m, ikke full tank.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
Løs(3.31044*x^0.331276 = 10)
\(x\approx28{,}14\)
2
18*28.1375
\(506{,}48\)

Python

a=3.310443050430849
b=0.33127613146204105
t=(10/a)**(1/b)
print(t, 18*t)
Fasit: Tid: \(28{,}1\) timer. Volum: omtrent \(506\,\mathrm{m}^3\) (bekreftet digitalt).
Del 2 · Oppgave 4cSkalering og volum

Oppgave 4c

Oppgave:

Det skal bygges en ny tank med samme form, men høyere. Den nye tanken skal romme \(1000\,\mathrm{m}^3\). Hvor lang tid tar det for pumpen å fylle den nye tanken? Hvor høy blir den nye tanken?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Fylletiden følger direkte av pumpens kapasitet. Høyden finner vi ved at like kjegler har volum som er proporsjonalt med tredje potens av lengdeskalaen.

Steg 1 — Finn fylletiden

\[t=\dfrac{1000}{18}\approx55{,}6\]

Steg 2 — Bruk volumet til den gamle tanken

Fra b) er gammelt volum omtrent \(506{,}5\,\mathrm{m}^3\) og høyden \(10{,}0\) m.

Steg 3 — Bruk skalering for like kjegler

\[\dfrac{1000}{506{,}5}=\left(\dfrac{H}{10}\right)^3\]

Steg 4 — Løs for ny høyde

\[H=10\cdot\sqrt[3]{\dfrac{1000}{506{,}5}}\]

Steg 5 — Beregn

\[H\approx12{,}5\]

Steg 6 — Tolk

Høyden øker mindre enn volumet fordi volumet skalerer med tredje potens av lengden.

Tolkning

Den nye tanken fylles på omtrent \(55{,}6\) timer og blir omtrent \(12{,}5\) m høy.

Vanlig feil: Å doble høyden fordi volumet nesten dobles. For like romfigurer skalerer volum med tredje potens.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
1000/18
\(55{,}56\)
2
10*(1000/506.48)^(1/3)
\(12{,}55\)

Python

oldV=506.4756421495941
print(1000/18)
print(10*(1000/oldV)**(1/3))
Fasit: Fylletid \(55{,}6\) timer. Høyde \(12{,}5\) m (bekreftet digitalt).
Del 2 · Oppgave 5aLineær modell

Oppgave 5a

Oppgave:

Avstanden mellom byene A og B er \(200\) km. En bil starter i A og kjører mot B med farten \(60\,\mathrm{km/h}\). En annen bil starter i B \(20\) min senere og kjører mot A med farten \(40\,\mathrm{km/h}\). La \(t\) være tiden klokken viser, målt i timer. Forklar at likningssystemet \(s=60t\), \(s=200-40\left(t-\dfrac{1}{3}\right)\) kan brukes til å bestemme hvor langt det er fra A til stedet der bilene møtes.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi tolker \(s\) som avstanden fra A til møtepunktet. Første bil starter med en gang, mens den andre bilen starter \(20\) minutter, altså \(\dfrac{1}{3}\) time, senere.

Steg 1 — Første bil

Farten er \(60\,\mathrm{km/h}\), og tiden er \(t\) timer. Avstanden fra A blir

\[s=60t\]

Steg 2 — Andre bils kjøretid

Den andre bilen starter \(20\) min senere. Siden \(20\) min er \(\dfrac{1}{3}\) time, har den kjørt i \(t-\dfrac{1}{3}\) timer.

Steg 3 — Avstand fra B

Bilen fra B kjører da

\[40\left(t-\dfrac{1}{3}\right)\]

kilometer fra B.

Steg 4 — Avstand fra A til samme punkt

Totalavstanden er \(200\) km, så avstanden fra A er

\[s=200-40\left(t-\dfrac{1}{3}\right)\]

Steg 5 — Møtepunkt

Når bilene møtes, beskriver begge uttrykk samme avstand \(s\) fra A.

Tolkning

Likningssystemet beskriver samme møtepunkt målt fra A med to ulike bilbevegelser.

Vanlig feil: Å bruke \(t+\dfrac{1}{3}\) for bilen fra B. Den har kjørt kortere tid, ikke lengre.
Fasit: Likningssystemet er forklart: \(s=60t\) og \(s=200-40\left(t-\dfrac{1}{3}\right)\).
Del 2 · Oppgave 5bLikningssystem

Oppgave 5b

Oppgave:

Løs likningssystemet og bestem hvor langt fra A de møtes.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi setter de to uttrykkene for \(s\) lik hverandre og løser for \(t\), før vi finner \(s\).

Steg 1 — Sett uttrykkene lik hverandre

\[60t=200-40\left(t-\dfrac{1}{3}\right)\]

Steg 2 — Gang ut parentesen

\[60t=200-40t+\dfrac{40}{3}\]

Steg 3 — Samle \(t\)-ledd

\[100t=200+\dfrac{40}{3}=\dfrac{640}{3}\]

Steg 4 — Løs for \(t\)

\[t=\dfrac{640}{300}=\dfrac{32}{15}\approx2{,}13\]

Steg 5 — Finn avstanden fra A

\[s=60\cdot\dfrac{32}{15}=128\]

Tolkning

Bilene møtes \(128\) km fra A.

Vanlig feil: Å svare tiden \(2{,}13\) timer når oppgaven spør etter avstanden fra A.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
Løs({s=60*t, s=200-40*(t-1/3)},{s,t})
\(s=128,\ t=\dfrac{32}{15}\)

Python

from sympy import symbols, Eq, solve, Rational
s,t=symbols("s t")
print(solve([Eq(s,60*t), Eq(s,200-40*(t-Rational(1,3)))],[s,t]))
Fasit: \(128\) km fra A (bekreftet digitalt).
Del 2 · Oppgave 5cFart

Oppgave 5c

Oppgave:

Anta at føreren av bilen som starter i B, ønsker at de skal møtes midt mellom de to byene. Bestem hvilken fart bilen hans må ha for at dette skal skje.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Møte midt mellom byene betyr at begge skal være \(100\) km fra A. Først finner vi når bilen fra A kommer dit.

Steg 1 — Midtpunktet ligger \(100\) km fra A

Første bil kjører med \(60\,\mathrm{km/h}\).

Steg 2 — Finn tiden til første bil

\[100=60t\quad \Rightarrow\quad t=\dfrac{100}{60}=\dfrac{5}{3}\]

Steg 3 — Finn kjøretiden for bilen fra B

Den starter etter \(\dfrac{1}{3}\) time, så kjøretiden er

\[\dfrac{5}{3}-\dfrac{1}{3}=\dfrac{4}{3}\]

Steg 4 — Den må kjøre \(100\) km

Fra B til midtpunktet er det også \(100\) km.

Steg 5 — Bruk \(v=\dfrac{s}{t}\)

\[v=\dfrac{100}{4/3}=75\]

Tolkning

Bilen fra B må holde \(75\,\mathrm{km/h}\).

Vanlig feil: Å bruke hele tiden \(5/3\) for bilen fra B. Den starter først etter \(1/3\) time.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
100/(5/3 - 1/3)
\(75\)

Python

from fractions import Fraction
print(100/(Fraction(5,3)-Fraction(1,3)))
Fasit: \(75\,\mathrm{km/h}\) (bekreftet digitalt).
Del 2 · Oppgave 6aVolum og modellering

Oppgave 6a

Oppgave:

Vi skal lage en pakke med bredde \(y\) cm, lengde \(x\) cm og høyde \(x\) cm. Lengden av pakkebåndet er \(8x+4y\). Vi bruker akkurat \(900\) cm pakkebånd. Vis at volumet kan skrives som \(V(x)=-2x^3+225x^2\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi bruker båndbetingelsen til å uttrykke \(y\) ved hjelp av \(x\), og setter dette inn i volumformelen.

Steg 1 — Skriv båndbetingelsen

\[8x+4y=900\]

Steg 2 — Løs for \(y\)

\[4y=900-8x\quad \Rightarrow\quad y=225-2x\]

Steg 3 — Skriv volumformelen

Pakken har mål \(x\), \(x\) og \(y\), så

\[V=x^2y\]

Steg 4 — Sett inn uttrykket for \(y\)

\[V(x)=x^2(225-2x)\]

Steg 5 — Gang ut

\[V(x)=225x^2-2x^3\]

Steg 6 — Skriv i samme rekkefølge som i oppgaven

\[V(x)=-2x^3+225x^2\]

Tolkning

Volumet blir en tredjegradsfunksjon fordi grunnflaten er \(x^2\) og bredden avhenger lineært av \(x\).

Vanlig feil: Å bruke \(V=xy\) i stedet for \(V=x^2y\).

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
Forenkle(x^2*(225-2*x))
\(-2x^3+225x^2\)

Python

from sympy import symbols, expand
x=symbols("x")
print(expand(x**2*(225-2*x)))
Fasit: \(V(x)=-2x^3+225x^2\) (vist og bekreftet digitalt).
Del 2 · Oppgave 6bOptimalisering

Oppgave 6b

Oppgave:

Bestem \(x\) og \(y\) slik at volumet av pakken blir størst mulig. Kommenter svaret ditt. Bestem det største volumet, målt i kubikkdesimeter.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi maksimerer \(V(x)=-2x^3+225x^2\) under betingelsen \(0

Steg 1 — Deriver volumfunksjonen

\[V\prime(x)=-6x^2+450x\]

Steg 2 — Faktoriser

\[V\prime(x)=-6x(x-75)\]

Steg 3 — Finn kritiske verdier

\[V\prime(x)=0\quad \Rightarrow\quad x=0\quad \text{eller}\quad x=75\]

Steg 4 — Velg relevant maksimum

\(x=0\) gir ingen pakke. For \(00\), og for \(75

Steg 5 — Finn \(y\)

\[y=225-2\cdot75=75\]

Steg 6 — Kommenter formen

Da er \(x=y=75\), så pakken blir en kube.

Steg 7 — Finn største volum

\[V(75)=75^3=421875\,\mathrm{cm}^3\]

Steg 8 — Gjør om til kubikkdesimeter

\[421875\,\mathrm{cm}^3=421{,}875\,\mathrm{dm}^3\]

Tolkning

Størst volum får vi når pakken er en kube med side \(75\) cm.

Vanlig feil: Å glemme å gjøre om fra \(\mathrm{cm}^3\) til \(\mathrm{dm}^3\).

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
Ekstremalpunkt(-2*x^3 + 225*x^2)
\((75,421875)\)
2
421875/1000
\(421{,}875\)

Python

from sympy import symbols, diff, solve
x=symbols("x")
V=-2*x**3+225*x**2
crit=solve(diff(V,x),x)
print(crit, V.subs(x,75), V.subs(x,75)/1000)
Fasit: \(x=75\) cm, \(y=75\) cm, største volum \(421{,}875\,\mathrm{dm}^3\) (bekreftet digitalt).
Del 2 · Oppgave 7aLineær optimering

Oppgave 7a

Oppgave:

En matbutikk lager kjøttkaker av type A og B. Type A bruker \(0{,}40\) kg kjøttdeig og \(0{,}60\) kg mel per kg. Type B bruker \(0{,}80\) kg kjøttdeig og \(0{,}20\) kg mel per kg. Butikken har \(1000\) kg kjøttdeig og \(800\) kg mel. La \(x\) være kg type A og \(y\) kg type B. Forklar ulikhetene og marker området: \(x\ge0\), \(y\ge0\), \(0{,}60x+0{,}20y\le800\), \(0{,}40x+0{,}80y\le1000\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi kobler hver ulikhet til praktiske begrensninger og finner hjørnepunkter for området.

Steg 1 — Ikke-negative mengder

Man kan ikke produsere negative mengder, derfor må \(x\ge0\) og \(y\ge0\).

Steg 2 — Melbegrensning

Type A bruker \(0{,}60\) kg mel per kg og type B bruker \(0{,}20\) kg mel per kg. Tilgangen er \(800\) kg, derfor

\[0{,}60x+0{,}20y\le800\]

Steg 3 — Kjøttdeigbegrensning

Type A bruker \(0{,}40\) kg kjøttdeig per kg og type B bruker \(0{,}80\) kg per kg. Tilgangen er \(1000\) kg, derfor

\[0{,}40x+0{,}80y\le1000\]

Steg 4 — Skriv linjene enklere

\[3x+y\le4000\]

\[x+2y\le2500\]

Steg 5 — Finn skjæringspunktet mellom ressurslinjene

\[3x+y=4000,\quad x+2y=2500\]

Dette gir \((x,y)=(1100,700)\).

Steg 6 — Marker området

Området ligger i første kvadrant og under begge ressurslinjene.

(1100,700)(1333,0)(0,1250)
Prinsippskisse av mulighetsområdet.

Tolkning

Ulikhetene beskriver alle produksjonsmengder som ikke bruker mer råvarer enn butikken har tilgjengelig.

Vanlig feil: Å bytte mel- og kjøttdeigbegrensningen. Les tabellen rad for rad.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
Løs({3*x+y=4000, x+2*y=2500},{x,y})
\((1100,700)\)

Python

from sympy import symbols, Eq, solve
x,y=symbols("x y")
print(solve([Eq(3*x+y,4000), Eq(x+2*y,2500)],[x,y]))
Fasit: Mulighetsområdet er forklart og avgrenses av \((0,0)\), \(\left(\dfrac{4000}{3},0\right)\), \((1100,700)\) og \((0,1250)\).
Del 2 · Oppgave 7bLineær optimering

Oppgave 7b

Oppgave:

Prisen på type A er \(70\) kroner per kg og prisen på type B er \(110\) kroner per kg. Anta at butikken får solgt alle kjøttkakene. Hvor mye av hver type må de produsere for at salgsinntektene skal bli størst mulig?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi maksimerer inntektsfunksjonen \(I=70x+110y\) over mulighetsområdet. For lineær optimering holder det å kontrollere hjørnepunktene.

Steg 1 — Skriv inntektsfunksjonen

\[I(x,y)=70x+110y\]

Steg 2 — Bruk hjørnepunktene

Fra a) er aktuelle hjørnepunkter \((0,0)\), \(\left(\dfrac{4000}{3},0\right)\), \((1100,700)\) og \((0,1250)\).

Steg 3 — Regn inntekt i punktene

PunktInntekt
\((0,0)\)\(0\)
\(\left(\dfrac{4000}{3},0\right)\)\(93333{,}33\)
\((1100,700)\)\(154000\)
\((0,1250)\)\(137500\)

Steg 4 — Velg størst verdi

Den største inntekten er \(154000\) kroner ved \((1100,700)\).

Steg 5 — Tolk produksjonsmengdene

Butikken bør produsere \(1100\) kg av type A og \(700\) kg av type B.

Tolkning

Maksimal salgsinntekt uten den nye totalbegrensningen er \(154000\) kroner.

Vanlig feil: Å bare velge mest av type B fordi prisen er høyest. Råvarebegrensningene avgjør kombinasjonen.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
Maksimer(70*x+110*y, betingelser)
\((1100,700)\), \(154000\)

Python

verts=[(0,0),(4000/3,0),(1100,700),(0,1250)]
for v in verts:
    print(v, 70*v[0]+110*v[1])
Fasit: \(1100\) kg type A og \(700\) kg type B gir størst inntekt, \(154000\) kr (bekreftet digitalt).
Del 2 · Oppgave 7cLineær optimering med ekstra begrensning

Oppgave 7c

Oppgave:

En uke er en av de ansatte syk. De klarer derfor ikke å produsere mer enn \(1500\) kg kjøttkaker til sammen. Hvor mye av hver type må de produsere denne uken for at salgsinntektene skal bli størst mulig?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi legger til den nye betingelsen \(x+y\le1500\) og maksimerer samme inntektsfunksjon over det nye området.

Steg 1 — Legg til ny begrensning

\[x+y\le1500\]

Steg 2 — Finn nye relevante hjørnepunkter

Det gamle optimale punktet \((1100,700)\) har \(x+y=1800\), så det er ikke lenger tillatt.

Steg 3 — Skjæring mellom \(x+2y=2500\) og \(x+y=1500\)

Subtraksjon gir \(y=1000\), og dermed \(x=500\). Punktet er \((500,1000)\).

Steg 4 — Skjæring mellom \(3x+y=4000\) og \(x+y=1500\)

Subtraksjon gir \(2x=2500\), altså \(x=1250\), og \(y=250\). Punktet er \((1250,250)\).

Steg 5 — Test relevante hjørner

PunktInntekt
\((0,1250)\)\(137500\)
\((500,1000)\)\(145000\)
\((1250,250)\)\(115000\)
\(\left(\dfrac{4000}{3},0\right)\)\(93333{,}33\)

Steg 6 — Velg størst verdi

Størst inntekt får vi ved \((500,1000)\).

Tolkning

Med den nye kapasitetsbegrensningen bør butikken produsere \(500\) kg type A og \(1000\) kg type B.

Vanlig feil: Å bruke svaret fra b) uten å sjekke den nye begrensningen \(x+y\le1500\).

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
Maksimer(70*x+110*y, nye betingelser)
\((500,1000)\), \(145000\)

Python

verts=[(0,1250),(500,1000),(1250,250),(4000/3,0)]
for v in verts:
    print(v, 70*v[0]+110*v[1])
Fasit: \(500\) kg type A og \(1000\) kg type B gir størst inntekt, \(145000\) kr (bekreftet digitalt).
Kvalitetskontroll: Del 1 og Del 2 er skilt. Alle deloppgaver i kildesettet er transkribert og løst. Inline-matte bruker \(...\), formler bruker \[...\]. Python ligger i <pre><code> med nøytral mørk kodevisning. GeoGebra CAS-bokser er visuelt adskilt.