Da er \(2x<0\) og \(1-x>0\), så \(f\prime(x)<0\). Grafen avtar.
Steg 4 — Fortegn for \(0
Da er begge faktorene positive, så \(f\prime(x)>0\). Grafen vokser.
Steg 5 — Fortegn for \(x>1\)
Da er \(2x>0\), men \(1-x<0\), så \(f\prime(x)<0\). Grafen avtar.
Steg 6 — Klassifiser punktene
Ved \(x=0\) går grafen fra avtakende til voksende, altså bunnpunkt. Ved \(x=1\) går grafen fra voksende til avtakende, altså toppunkt.
Steg 7 — Finn funksjonsverdiene
\[f(0)=2\]
\[f(1)=-\dfrac{2}{3}+1+2=\dfrac{7}{3}\]
Tolkning
Grafen har et lokalt bunnpunkt i \((0,2)\) og et lokalt toppunkt i \(\left(1,\dfrac{7}{3}\right)\).
Vanlig feil: Å bare løse \(f\prime(x)=0\) uten fortegnsvurdering.
Kontroll (GeoGebra CAS / Python)
GeoGebra · CAS
1
Ekstremalpunkt(-(2/3)*x^3 + x^2 + 2)
→ \((0,2),\left(1,\dfrac{7}{3}\right)\)
Python
from sympy import symbols, diff, solve, Rational
x=symbols("x")
f=-Rational(2,3)*x**3+x**2+2
crit=solve(diff(f,x),x)
print([(c, f.subs(x,c)) for c in crit])
Regn ut \(f(3)\). Forklar ved hjelp av det du fant i oppgave b), at \(f\) bare har ett nullpunkt.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi bruker verdien i \(x=3\), ekstremalpunktene og fortegnet til den deriverte til å begrunne antall nullpunkter.
Steg 1 — Regn ut \(f(3)\)
\[f(3)=-\dfrac{2}{3}\cdot27+3^2+2\]
Steg 2 — Forenkle
\[f(3)=-18+9+2=-7\]
Steg 3 — Bruk ekstremalpunktene
I b) fant vi bunnpunkt \((0,2)\) og toppunkt \(\left(1,\dfrac{7}{3}\right)\). Begge ligger over \(x\)-aksen.
Steg 4 — Bruk monotoni
Grafen avtar for \(x<0\), vokser for \(01\).
Steg 5 — Vurder venstre del
Siden bunnpunktet ved \(x=0\) ligger over \(x\)-aksen, kan grafen ikke ha nullpunkt for \(x\le1\).
Steg 6 — Vurder høyre del
For \(x>1\) avtar grafen. Siden \(f(1)=\dfrac{7}{3}>0\) og \(f(3)=-7<0\), må grafen krysse \(x\)-aksen nøyaktig én gang etter \(x=1\).
Tolkning
Funksjonen har bare ett nullpunkt, og det ligger mellom \(1\) og \(3\).
Vanlig feil: Å konkludere med tre nullpunkter bare fordi funksjonen er en tredjegradsfunksjon.
Kontroll (GeoGebra CAS / Python)
GeoGebra · CAS
1
Nullpunkt(-(2/3)*x^3 + x^2 + 2)
→ ett reelt nullpunkt, mellom \(1\) og \(3\)
Python
from sympy import symbols, nroots, Rational
x=symbols("x")
f=-Rational(2,3)*x**3+x**2+2
print(f.subs(x,3), nroots(f))
Fasit: \(f(3)=-7\), og \(f\) har nøyaktig ett nullpunkt (bekreftet digitalt).
Del 1 · Oppgave 6aKombinatorikk
Oppgave 6a
Oppgave:
Med bokstavene A, B, C og D skal vi lage en kode på tre bokstaver. Hvor mange ulike koder kan vi lage dersom vi tillater at én bokstav kan brukes flere ganger?
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi bruker multiplikasjonsprinsippet. Hver av de tre plassene kan fylles på fire måter.
Steg 1 — Tell valg for første plass
Første bokstav kan velges på \(4\) måter.
Steg 2 — Tell valg for andre plass
Siden gjentakelse er tillatt, kan andre bokstav også velges på \(4\) måter.
Steg 3 — Tell valg for tredje plass
Tredje bokstav kan også velges på \(4\) måter.
Steg 4 — Bruk multiplikasjonsprinsippet
\[4\cdot4\cdot4=4^3\]
Steg 5 — Regn ut
\[4^3=64\]
Tolkning
Det finnes \(64\) koder når gjentakelser er lov.
Vanlig feil: Å bruke \(4\cdot3\cdot2\), som gjelder når gjentakelser ikke er lov.
Kontroll (GeoGebra CAS / Python)
GeoGebra · CAS
1
4^3
→ \(64\)
Python
print(4**3)
Fasit: \(64\) koder (bekreftet digitalt).
Del 1 · Oppgave 6bKombinatorikk
Oppgave 6b
Oppgave:
Hvor mange ulike koder kan vi lage dersom hver bokstav kan brukes bare én gang?
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Nå kan ikke bokstaver gjentas. Antall muligheter synker for hver plass.
Steg 1 — Første plass
Vi kan velge blant \(4\) bokstaver.
Steg 2 — Andre plass
Etter at én bokstav er brukt, står \(3\) bokstaver igjen.
Steg 3 — Tredje plass
Etter to valg står \(2\) bokstaver igjen.
Steg 4 — Multipliser valgene
\[4\cdot3\cdot2=24\]
Steg 5 — Kontroller med permutasjonsnotasjon
Dette er \(P(4,3)=\dfrac{4!}{1!}=24\).
Tolkning
Det finnes \(24\) koder uten gjentakelse.
Vanlig feil: Å dele på \(3!\). Rekkefølgen betyr noe i en kode, så vi skal ikke dele.
Kontroll (GeoGebra CAS / Python)
GeoGebra · CAS
1
nPr(4,3)
→ \(24\)
Python
import math
print(math.factorial(4)//math.factorial(1))
Fasit: \(24\) koder (bekreftet digitalt).
Del 1 · Oppgave 6cKombinatorikk
Oppgave 6c
Oppgave:
Hvor mange ulike koder kan vi lage dersom hver av kodene skal inneholde minst to like bokstaver?
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi teller dette enklest som alle koder med gjentakelse minus kodene der alle tre bokstavene er ulike.
Steg 1 — Tell alle koder med gjentakelse
Fra a) har vi \(4^3=64\).
Steg 2 — Tell koder uten like bokstaver
Fra b) har vi \(4\cdot3\cdot2=24\).
Steg 3 — Bruk komplementet
«Minst to like» betyr alle koder bortsett fra dem der alle tre er forskjellige.
Steg 4 — Trekk fra
\[64-24=40\]
Steg 5 — Tolk resultatet
De \(40\) kodene inkluderer både koder med nøyaktig to like og koder med tre like.
Tolkning
Det finnes \(40\) koder som har minst to like bokstaver.
Vanlig feil: Å telle bare nøyaktig to like og glemme AAA, BBB, CCC og DDD.
Kontroll (GeoGebra CAS / Python)
GeoGebra · CAS
1
4^3 - nPr(4,3)
→ \(40\)
Python
print(4**3 - 4*3*2)
Fasit: \(40\) koder (bekreftet digitalt).
Del 1 · Oppgave 7aØkonomisk funksjon
Oppgave 7a
Oppgave:
Enhetskostnaden er \(E(x)=4x+1200+\dfrac{20000}{x}\), \(x>0\). Hvor stor er enhetskostnaden dersom bedriften produserer \(200\) enheter? Hva blir da samlet produksjonskostnad?
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi setter \(x=200\) inn i enhetskostnaden og ganger deretter med antall enheter.
Steg 1 — Sett inn \(x=200\)
\[E(200)=4\cdot200+1200+\dfrac{20000}{200}\]
Steg 2 — Regn hvert ledd
\[4\cdot200=800,\qquad \dfrac{20000}{200}=100\]
Steg 3 — Finn enhetskostnaden
\[E(200)=800+1200+100=2100\]
Steg 4 — Finn samlet produksjonskostnad
Samlet kostnad er antall enheter ganger kostnad per enhet.
\[200\cdot2100=420000\]
Steg 5 — Enhetskontroll
\(E(200)\) måles i kroner per enhet, mens totalen måles i kroner.
Tolkning
Ved produksjon av \(200\) enheter koster hver enhet \(2100\) kroner, og total kostnad er \(420000\) kroner.
Vanlig feil: Å svare bare \(2100\) og glemme samlet produksjonskostnad.
Kontroll (GeoGebra CAS / Python)
GeoGebra · CAS
1
E(x):=4*x + 1200 + 20000/x; E(200)
→ \(2100\)
2
200*E(200)
→ \(420000\)
Python
x=200
E=4*x+1200+20000/x
print(E, x*E)
Fasit: Enhetskostnad: \(2100\) kr. Samlet produksjonskostnad: \(420000\) kr (bekreftet digitalt).
Del 1 · Oppgave 7bOverskuddsfunksjon
Oppgave 7b
Oppgave:
Bedriften får solgt alt de produserer for \(2000\) kroner per enhet. Forklar at overskuddet er \(O(x)=-4x^2+800x-20000\).
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi finner inntekt minus kostnad. Kostnaden må være samlet kostnad, ikke enhetskostnad.
Formelen viser at overskuddet er en andregradsfunksjon av produksjonsmengden.
Vanlig feil: Å trekke enhetskostnaden direkte fra \(2000x\), i stedet for samlet kostnad.
Kontroll (GeoGebra CAS / Python)
GeoGebra · CAS
1
Forenkle(2000*x - x*(4*x + 1200 + 20000/x))
→ \(-4x^2+800x-20000\)
Python
from sympy import symbols, simplify
x=symbols("x")
print(simplify(2000*x - x*(4*x+1200+20000/x)))
Fasit: \(O(x)=-4x^2+800x-20000\) (vist og bekreftet digitalt).
Del 1 · Oppgave 7cMaksimering
Oppgave 7c
Oppgave:
Hvilken produksjonsmengde gir størst overskudd?
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi maksimerer andregradsfunksjonen \(O(x)=-4x^2+800x-20000\). Siden koeffisienten foran \(x^2\) er negativ, har grafen et toppunkt.
Steg 1 — Identifiser koeffisientene
\[O(x)=ax^2+bx+c\]
Her er \(a=-4\), \(b=800\) og \(c=-20000\).
Steg 2 — Bruk formelen for toppunktets \(x\)-verdi
\[x=-\dfrac{b}{2a}\]
Steg 3 — Sett inn
\[x=-\dfrac{800}{2\cdot(-4)}=100\]
Steg 4 — Sjekk at dette er maksimum
Siden \(a=-4<0\), vender parabelen nedover. Toppunktet gir størst overskudd.
Steg 5 — Finn overskuddet ved behov
\[O(100)=-4\cdot100^2+800\cdot100-20000=20000\]
Tolkning
Størst overskudd oppnås ved produksjon av \(100\) enheter.
Vanlig feil: Å bruke \(x=-\dfrac{a}{2b}\) i stedet for \(x=-\dfrac{b}{2a}\).
Fasit: \(f\prime(x)=3x^2-1\) (vist fra definisjonen og bekreftet digitalt).
Del 2 — med hjelpemidler
Del 2 · Oppgave 1aVekstfart
Oppgave 1a
Oppgave:
Funksjonen \(f\) er gitt ved \(f(x)=x^2+3x-5\), \(D_f=\mathbb{R}\). Bestem den momentane vekstfarten til \(f\) i punktet \((2,f(2))\) og den gjennomsnittlige vekstfarten til \(f\) i intervallet \([1,3]\).
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi finner først den deriverte for momentan vekstfart, og deretter bruker vi sekantformelen for gjennomsnittlig vekstfart.
Steg 1 — Deriver funksjonen
\[f\prime(x)=2x+3\]
Steg 2 — Momentan vekstfart i \(x=2\)
\[f\prime(2)=2\cdot2+3=7\]
Steg 3 — Finn funksjonsverdiene i intervallet
\[f(1)=1^2+3\cdot1-5=-1\]
\[f(3)=3^2+3\cdot3-5=13\]
Steg 4 — Bruk formelen for gjennomsnittlig vekstfart
\[\dfrac{f(3)-f(1)}{3-1}=\dfrac{13-(-1)}{2}\]
Steg 5 — Regn ut
\[\dfrac{14}{2}=7\]
Steg 6 — Sammenlikn
Begge vekstfartene blir \(7\).
Tolkning
I dette tilfellet er tangentens stigningstall i midtpunktet lik sekantens stigningstall over intervallet \([1,3]\).
Vanlig feil: Å regne gjennomsnittlig vekstfart som \(\dfrac{f(3)}{f(1)}\). Det skal være endring i \(y\) delt på endring i \(x\).
Kontroll (GeoGebra CAS / Python)
GeoGebra · CAS
1
Derivert(x^2 + 3*x - 5)
→ \(2x+3\)
2
SettInn(2*x+3,x,2)
→ \(7\)
3
(f(3)-f(1))/(3-1)
→ \(7\)
Python
from sympy import symbols, diff
x=symbols("x")
f=x**2+3*x-5
print(diff(f,x).subs(x,2))
print((f.subs(x,3)-f.subs(x,1))/(3-1))
Bestem den momentane vekstfarten til \(f\) i punktet \((a,f(a))\) og den gjennomsnittlige vekstfarten til \(f\) i intervallet \([a-1,a+1]\). Tallet \(a\) er en konstant. Sammenlign svarene og kommenter.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi gjør samme beregning som i a), men med parameteren \(a\).
Den momentane og den gjennomsnittlige vekstfarten er like.
Tolkning
For en andregradsfunksjon er sekantstigningen over et symmetrisk intervall lik tangentstigningen i midtpunktet.
Vanlig feil: Å glemme at lengden av intervallet \([a-1,a+1]\) er \(2\), ikke \(a+1\).
Kontroll (GeoGebra CAS / Python)
GeoGebra · CAS
1
Derivert(x^2 + 3*x - 5)
→ \(2x+3\)
2
Forenkle((f(a+1)-f(a-1))/2)
→ \(2a+3\)
Python
from sympy import symbols, simplify
a=symbols("a")
f=lambda z: z**2+3*z-5
print(simplify((f(a+1)-f(a-1))/2))
Fasit: Begge vekstfartene er \(2a+3\) (bekreftet digitalt).
Del 2 · Oppgave 2aRente og eksponentialvekst
Oppgave 2a
Oppgave:
For nøyaktig tre år siden satte Per inn \(10000\) kroner på en sparekonto. Kontoen har fast årlig rente på \(4{,}0\,\%\). Hvor mye penger har Per på sparekontoen i dag?
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi bruker eksponentiell vekst med vekstfaktor \(1+0{,}04=1{,}04\) i tre år.
Steg 1 — Finn vekstfaktoren
\[1+\dfrac{4}{100}=1{,}04\]
Steg 2 — Skriv modellen
\[K(t)=10000\cdot1{,}04^t\]
Steg 3 — Sett inn \(t=3\)
\[K(3)=10000\cdot1{,}04^3\]
Steg 4 — Regn ut
\[K(3)=11248{,}64\]
Steg 5 — Tolk med kroner
Beløpet avrundes naturlig til nærmeste øre.
Tolkning
Per har \(11248{,}64\) kroner på kontoen i dag.
Vanlig feil: Å bruke \(10000\cdot1{,}04\cdot3\) i stedet for \(10000\cdot1{,}04^3\).
Det tar omtrent \(23{,}4\) år fra innskuddet. Dersom renter bare godskrives én gang per år og målet er minst \(25000\) kroner etter en hel renteperiode, må man vente til år \(24\).
Tolkning
Den matematiske modellen gir omtrent \(23{,}4\) år fra innskuddet.
Vanlig feil: Å regne fra i dag i stedet for fra tidspunktet han satte inn pengene.
Kontroll (GeoGebra CAS / Python)
GeoGebra · CAS
1
Løs(10000*1.04^t = 25000)
→ \(t\approx23{,}36\)
Python
import math
t=math.log(2.5)/math.log(1.04)
print(t)
Fasit: \(t\approx23{,}36\) år, altså omtrent \(23{,}4\) år fra innskuddet (bekreftet digitalt).
Del 2 · Oppgave 2cNåverdi
Oppgave 2c
Oppgave:
Hvor mye penger må han sette inn på sparekontoen i dag for at det til sammen skal stå \(25000\) kroner på kontoen om sju år?
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi tar hensyn til at beløpet som allerede står på kontoen, også får rente i sju nye år. Det ekstra innskuddet får også samme vekstfaktor.
Steg 1 — Bruk beløpet på kontoen i dag
Fra a) har Per \(11248{,}64\) kroner i dag.
Steg 2 — La \(x\) være nytt innskudd i dag
Da står det \(11248{,}64+x\) kroner på kontoen rett etter innskuddet.
På en bussrute er det \(10\) stoppesteder i tillegg til endeholdeplassen. Turen tar \(20\) min uten stopp, og hvert stopp gir ett minutt ekstra. Sannsynligheten for stopp på et vilkårlig stoppested er \(0{,}40\). Bestem sannsynligheten for at bussturen tar nøyaktig \(23\) min.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Turen tar \(23\) min hvis bussen stopper nøyaktig \(3\) ganger. Antall stopp kan modelleres binomisk med \(n=10\) og \(p=0{,}40\).
Steg 1 — Definer variabelen
La \(X\) være antall stopp. Da er \(X\sim \mathrm{Bin}(10,0{,}40)\).
En dag er det billettkontroll. I bussen er det \(30\) passasjerer. Fire av dem har ikke billett. Fem vilkårlig valgte passasjerer blir kontrollert. Bestem sannsynligheten for at minst én av de fire uten billett blir kontrollert.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Dette er trekking uten tilbakelegging. Vi bruker komplementet: sannsynligheten for minst én uten billett er \(1\) minus sannsynligheten for at alle fem kontrollerte har billett.
Steg 1 — Identifiser gruppene
Det er \(4\) uten billett og \(26\) med billett.
Steg 2 — Bruk komplementet
\[P(\text{minst én uten billett})=1-P(\text{ingen uten billett})\]
Steg 3 — Tell alle utvalg
\[\binom{30}{5}\]
Steg 4 — Tell utvalg med bare betalende passasjerer
En rett kjegleformet vanntank er \(10{,}0\) m høy. Pumpen fyller \(18\,\mathrm{m}^3\) vann per time. Tabellen viser tiden \(1,2,4,6,8,10\) timer og vannstand \(3{,}3,4{,}2,5{,}2,6{,}0,6{,}6,7{,}1\) meter. Sett punktene inn i et koordinatsystem og lag en potensfunksjon som passer med tallene.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi bruker digital potensregresjon på modellen \(h(t)=a\cdot t^b\), der \(t\) er tid i timer og \(h\) er vannstand i meter.
Bestem hvor mange timer det går før tanken er full. Hvor mye vann er det da i tanken?
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Tanken er full når vannstanden er \(10{,}0\) m. Vi løser \(h(t)=10\) og bruker deretter at pumpen fyller \(18\,\mathrm{m}^3\) per time.
Steg 1 — Bruk modellen fra a)
\[h(t)=3{,}31t^{0{,}331}\]
Steg 2 — Sett vannstanden lik tankhøyden
\[3{,}31t^{0{,}331}=10\]
Steg 3 — Løs digitalt
\[t\approx28{,}1\]
Steg 4 — Finn vannvolumet ved full tank
Pumpen fyller \(18\,\mathrm{m}^3\) per time, så
\[V\approx18\cdot28{,}1\approx506\]
Steg 5 — Enhetskontroll
Tiden måles i timer, og volumet måles i kubikkmeter.
Tolkning
Tanken er full etter omtrent \(28{,}1\) timer, og den rommer omtrent \(506\,\mathrm{m}^3\).
Vanlig feil: Å lese av ved \(t=10\) timer. Da er vannstanden bare omtrent \(7{,}1\) m, ikke full tank.
Fasit: Tid: \(28{,}1\) timer. Volum: omtrent \(506\,\mathrm{m}^3\) (bekreftet digitalt).
Del 2 · Oppgave 4cSkalering og volum
Oppgave 4c
Oppgave:
Det skal bygges en ny tank med samme form, men høyere. Den nye tanken skal romme \(1000\,\mathrm{m}^3\). Hvor lang tid tar det for pumpen å fylle den nye tanken? Hvor høy blir den nye tanken?
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Fylletiden følger direkte av pumpens kapasitet. Høyden finner vi ved at like kjegler har volum som er proporsjonalt med tredje potens av lengdeskalaen.
Steg 1 — Finn fylletiden
\[t=\dfrac{1000}{18}\approx55{,}6\]
Steg 2 — Bruk volumet til den gamle tanken
Fra b) er gammelt volum omtrent \(506{,}5\,\mathrm{m}^3\) og høyden \(10{,}0\) m.
Fasit: Fylletid \(55{,}6\) timer. Høyde \(12{,}5\) m (bekreftet digitalt).
Del 2 · Oppgave 5aLineær modell
Oppgave 5a
Oppgave:
Avstanden mellom byene A og B er \(200\) km. En bil starter i A og kjører mot B med farten \(60\,\mathrm{km/h}\). En annen bil starter i B \(20\) min senere og kjører mot A med farten \(40\,\mathrm{km/h}\). La \(t\) være tiden klokken viser, målt i timer. Forklar at likningssystemet \(s=60t\), \(s=200-40\left(t-\dfrac{1}{3}\right)\) kan brukes til å bestemme hvor langt det er fra A til stedet der bilene møtes.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi tolker \(s\) som avstanden fra A til møtepunktet. Første bil starter med en gang, mens den andre bilen starter \(20\) minutter, altså \(\dfrac{1}{3}\) time, senere.
Steg 1 — Første bil
Farten er \(60\,\mathrm{km/h}\), og tiden er \(t\) timer. Avstanden fra A blir
\[s=60t\]
Steg 2 — Andre bils kjøretid
Den andre bilen starter \(20\) min senere. Siden \(20\) min er \(\dfrac{1}{3}\) time, har den kjørt i \(t-\dfrac{1}{3}\) timer.
Steg 3 — Avstand fra B
Bilen fra B kjører da
\[40\left(t-\dfrac{1}{3}\right)\]
kilometer fra B.
Steg 4 — Avstand fra A til samme punkt
Totalavstanden er \(200\) km, så avstanden fra A er
\[s=200-40\left(t-\dfrac{1}{3}\right)\]
Steg 5 — Møtepunkt
Når bilene møtes, beskriver begge uttrykk samme avstand \(s\) fra A.
Tolkning
Likningssystemet beskriver samme møtepunkt målt fra A med to ulike bilbevegelser.
Vanlig feil: Å bruke \(t+\dfrac{1}{3}\) for bilen fra B. Den har kjørt kortere tid, ikke lengre.
Fasit: Likningssystemet er forklart: \(s=60t\) og \(s=200-40\left(t-\dfrac{1}{3}\right)\).
Del 2 · Oppgave 5bLikningssystem
Oppgave 5b
Oppgave:
Løs likningssystemet og bestem hvor langt fra A de møtes.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi setter de to uttrykkene for \(s\) lik hverandre og løser for \(t\), før vi finner \(s\).
Anta at føreren av bilen som starter i B, ønsker at de skal møtes midt mellom de to byene. Bestem hvilken fart bilen hans må ha for at dette skal skje.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Møte midt mellom byene betyr at begge skal være \(100\) km fra A. Først finner vi når bilen fra A kommer dit.
Vi skal lage en pakke med bredde \(y\) cm, lengde \(x\) cm og høyde \(x\) cm. Lengden av pakkebåndet er \(8x+4y\). Vi bruker akkurat \(900\) cm pakkebånd. Vis at volumet kan skrives som \(V(x)=-2x^3+225x^2\).
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi bruker båndbetingelsen til å uttrykke \(y\) ved hjelp av \(x\), og setter dette inn i volumformelen.
Steg 1 — Skriv båndbetingelsen
\[8x+4y=900\]
Steg 2 — Løs for \(y\)
\[4y=900-8x\quad \Rightarrow\quad y=225-2x\]
Steg 3 — Skriv volumformelen
Pakken har mål \(x\), \(x\) og \(y\), så
\[V=x^2y\]
Steg 4 — Sett inn uttrykket for \(y\)
\[V(x)=x^2(225-2x)\]
Steg 5 — Gang ut
\[V(x)=225x^2-2x^3\]
Steg 6 — Skriv i samme rekkefølge som i oppgaven
\[V(x)=-2x^3+225x^2\]
Tolkning
Volumet blir en tredjegradsfunksjon fordi grunnflaten er \(x^2\) og bredden avhenger lineært av \(x\).
Vanlig feil: Å bruke \(V=xy\) i stedet for \(V=x^2y\).
Kontroll (GeoGebra CAS / Python)
GeoGebra · CAS
1
Forenkle(x^2*(225-2*x))
→ \(-2x^3+225x^2\)
Python
from sympy import symbols, expand
x=symbols("x")
print(expand(x**2*(225-2*x)))
Fasit: \(V(x)=-2x^3+225x^2\) (vist og bekreftet digitalt).
Del 2 · Oppgave 6bOptimalisering
Oppgave 6b
Oppgave:
Bestem \(x\) og \(y\) slik at volumet av pakken blir størst mulig. Kommenter svaret ditt. Bestem det største volumet, målt i kubikkdesimeter.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi maksimerer \(V(x)=-2x^3+225x^2\) under betingelsen \(0
Fasit: \(x=75\) cm, \(y=75\) cm, største volum \(421{,}875\,\mathrm{dm}^3\) (bekreftet digitalt).
Del 2 · Oppgave 7aLineær optimering
Oppgave 7a
Oppgave:
En matbutikk lager kjøttkaker av type A og B. Type A bruker \(0{,}40\) kg kjøttdeig og \(0{,}60\) kg mel per kg. Type B bruker \(0{,}80\) kg kjøttdeig og \(0{,}20\) kg mel per kg. Butikken har \(1000\) kg kjøttdeig og \(800\) kg mel. La \(x\) være kg type A og \(y\) kg type B. Forklar ulikhetene og marker området: \(x\ge0\), \(y\ge0\), \(0{,}60x+0{,}20y\le800\), \(0{,}40x+0{,}80y\le1000\).
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi kobler hver ulikhet til praktiske begrensninger og finner hjørnepunkter for området.
Steg 1 — Ikke-negative mengder
Man kan ikke produsere negative mengder, derfor må \(x\ge0\) og \(y\ge0\).
Steg 2 — Melbegrensning
Type A bruker \(0{,}60\) kg mel per kg og type B bruker \(0{,}20\) kg mel per kg. Tilgangen er \(800\) kg, derfor
\[0{,}60x+0{,}20y\le800\]
Steg 3 — Kjøttdeigbegrensning
Type A bruker \(0{,}40\) kg kjøttdeig per kg og type B bruker \(0{,}80\) kg per kg. Tilgangen er \(1000\) kg, derfor
\[0{,}40x+0{,}80y\le1000\]
Steg 4 — Skriv linjene enklere
\[3x+y\le4000\]
\[x+2y\le2500\]
Steg 5 — Finn skjæringspunktet mellom ressurslinjene
\[3x+y=4000,\quad x+2y=2500\]
Dette gir \((x,y)=(1100,700)\).
Steg 6 — Marker området
Området ligger i første kvadrant og under begge ressurslinjene.
Prinsippskisse av mulighetsområdet.
Tolkning
Ulikhetene beskriver alle produksjonsmengder som ikke bruker mer råvarer enn butikken har tilgjengelig.
Vanlig feil: Å bytte mel- og kjøttdeigbegrensningen. Les tabellen rad for rad.
Kontroll (GeoGebra CAS / Python)
GeoGebra · CAS
1
Løs({3*x+y=4000, x+2*y=2500},{x,y})
→ \((1100,700)\)
Python
from sympy import symbols, Eq, solve
x,y=symbols("x y")
print(solve([Eq(3*x+y,4000), Eq(x+2*y,2500)],[x,y]))
Fasit: Mulighetsområdet er forklart og avgrenses av \((0,0)\), \(\left(\dfrac{4000}{3},0\right)\), \((1100,700)\) og \((0,1250)\).
Del 2 · Oppgave 7bLineær optimering
Oppgave 7b
Oppgave:
Prisen på type A er \(70\) kroner per kg og prisen på type B er \(110\) kroner per kg. Anta at butikken får solgt alle kjøttkakene. Hvor mye av hver type må de produsere for at salgsinntektene skal bli størst mulig?
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi maksimerer inntektsfunksjonen \(I=70x+110y\) over mulighetsområdet. For lineær optimering holder det å kontrollere hjørnepunktene.
Steg 1 — Skriv inntektsfunksjonen
\[I(x,y)=70x+110y\]
Steg 2 — Bruk hjørnepunktene
Fra a) er aktuelle hjørnepunkter \((0,0)\), \(\left(\dfrac{4000}{3},0\right)\), \((1100,700)\) og \((0,1250)\).
Steg 3 — Regn inntekt i punktene
Punkt
Inntekt
\((0,0)\)
\(0\)
\(\left(\dfrac{4000}{3},0\right)\)
\(93333{,}33\)
\((1100,700)\)
\(154000\)
\((0,1250)\)
\(137500\)
Steg 4 — Velg størst verdi
Den største inntekten er \(154000\) kroner ved \((1100,700)\).
Steg 5 — Tolk produksjonsmengdene
Butikken bør produsere \(1100\) kg av type A og \(700\) kg av type B.
Tolkning
Maksimal salgsinntekt uten den nye totalbegrensningen er \(154000\) kroner.
Vanlig feil: Å bare velge mest av type B fordi prisen er høyest. Råvarebegrensningene avgjør kombinasjonen.
Kontroll (GeoGebra CAS / Python)
GeoGebra · CAS
1
Maksimer(70*x+110*y, betingelser)
→ \((1100,700)\), \(154000\)
Python
verts=[(0,0),(4000/3,0),(1100,700),(0,1250)]
for v in verts:
print(v, 70*v[0]+110*v[1])
Fasit: \(1100\) kg type A og \(700\) kg type B gir størst inntekt, \(154000\) kr (bekreftet digitalt).
Del 2 · Oppgave 7cLineær optimering med ekstra begrensning
Oppgave 7c
Oppgave:
En uke er en av de ansatte syk. De klarer derfor ikke å produsere mer enn \(1500\) kg kjøttkaker til sammen. Hvor mye av hver type må de produsere denne uken for at salgsinntektene skal bli størst mulig?
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi legger til den nye betingelsen \(x+y\le1500\) og maksimerer samme inntektsfunksjon over det nye området.
Steg 1 — Legg til ny begrensning
\[x+y\le1500\]
Steg 2 — Finn nye relevante hjørnepunkter
Det gamle optimale punktet \((1100,700)\) har \(x+y=1800\), så det er ikke lenger tillatt.
Steg 3 — Skjæring mellom \(x+2y=2500\) og \(x+y=1500\)
Subtraksjon gir \(y=1000\), og dermed \(x=500\). Punktet er \((500,1000)\).
Steg 4 — Skjæring mellom \(3x+y=4000\) og \(x+y=1500\)
Subtraksjon gir \(2x=2500\), altså \(x=1250\), og \(y=250\). Punktet er \((1250,250)\).
Steg 5 — Test relevante hjørner
Punkt
Inntekt
\((0,1250)\)
\(137500\)
\((500,1000)\)
\(145000\)
\((1250,250)\)
\(115000\)
\(\left(\dfrac{4000}{3},0\right)\)
\(93333{,}33\)
Steg 6 — Velg størst verdi
Størst inntekt får vi ved \((500,1000)\).
Tolkning
Med den nye kapasitetsbegrensningen bør butikken produsere \(500\) kg type A og \(1000\) kg type B.
Vanlig feil: Å bruke svaret fra b) uten å sjekke den nye begrensningen \(x+y\le1500\).
Kontroll (GeoGebra CAS / Python)
GeoGebra · CAS
1
Maksimer(70*x+110*y, nye betingelser)
→ \((500,1000)\), \(145000\)
Python
verts=[(0,1250),(500,1000),(1250,250),(4000/3,0)]
for v in verts:
print(v, 70*v[0]+110*v[1])
Fasit: \(500\) kg type A og \(1000\) kg type B gir størst inntekt, \(145000\) kr (bekreftet digitalt).
Kvalitetskontroll: Del 1 og Del 2 er skilt. Alle deloppgaver i kildesettet er transkribert og løst. Inline-matte bruker \(...\), formler bruker \[...\]. Python ligger i <pre><code> med nøytral mørk kodevisning. GeoGebra CAS-bokser er visuelt adskilt.
ifingo-lærerenHjelper deg å forstå
ifingo-læreren hjelper deg å forstå – ikke å gjøre leksene for deg 💜