S1 eksamenHøst 2013

Matematikk S1 eksamen – høst 2013

ifingo
Norsk (Bokmål)

Matematikk S1 eksamen Høst 2013 – løsningsforslag

Fullstendig, originalt løsningsforslag på bokmål. Del 1 og Del 2 er skilt, og hver deloppgave har plan, regning, tolkning, vanlig feil og digital kontroll.

REA3026Høst 2013Matematikk S1ifingo

Del 1 — uten hjelpemidler

Del 1 · Oppgave 1Derivasjon

Oppgave 1

Oppgave:

Funksjonen \(f\) er gitt ved \(f(x)=3x^2-3x+1\), \(D_f=\mathbb{R}\). Bestem \(f'(2)\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne den momentane vekstfarten når \(x=2\).

Steg 1 — Deriver ledd for ledd

\[(3x^2)'=6x,\qquad (-3x)'=-3,\qquad 1'=0\]

Steg 2 — Skriv den deriverte

\[f'(x)=6x-3\]

Steg 3 — Sett inn \(x=2\)

\[f'(2)=6\cdot2-3=9\]

Steg 4 — Kontroller betydningen

Verdien er stigningstallet til tangenten ved \(x=2\), ikke funksjonsverdien.

Steg 5 — Digital kontroll

CAS gir samme verdi.

Tolkning

Grafen har momentan vekstfart \(9\) når \(x=2\).

Vanlig feil: Å regne ut \(f(2)\) i stedet for \(f'(2)\).

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
Derivert(3*x^2-3*x+1)
\(6x-3\)
2
SettInn(6*x-3,x,2)
\(9\)

Python

from sympy import symbols, diff
x = symbols('x')
f = 3*x**2 - 3*x + 1
print(diff(f, x).subs(x, 2))
Fasit: \(f'(2)=9\) (bekreftet digitalt).
Del 1 · Oppgave 2aAndregradslikning

Oppgave 2a

Oppgave:

Løs likningen \(x(x+5)-10=4\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse en andregradslikning ved regning.

Steg 1 — Gang ut

\[x(x+5)-10=x^2+5x-10\]

Steg 2 — Samle alt på én side

\[x^2+5x-10=4\quad\Rightarrow\quad x^2+5x-14=0\]

Steg 3 — Faktoriser

\[x^2+5x-14=(x+7)(x-2)\]

Steg 4 — Bruk nullproduktregelen

\[(x+7)(x-2)=0\]

Steg 5 — Løs faktorene

\[x=-7\quad\text{eller}\quad x=2\]

Tolkning

Begge verdier gjør venstre side lik \(4\).

Vanlig feil: Å faktorisere før \(4\) er flyttet til venstre side.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
Løs(x*(x+5)-10=4)
\(x=-7\lor x=2\)

Python

from sympy import symbols, Eq, solve
x = symbols('x')
print(solve(Eq(x*(x+5)-10, 4), x))
Fasit: \(x=-7\) eller \(x=2\) (bekreftet digitalt).
Del 1 · Oppgave 2bEksponentiallikning

Oppgave 2b

Oppgave:

Løs likningen \(10^{3x}-100000=0\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal bruke at begge sider kan skrives som potenser med grunntall \(10\).

Steg 1 — Isoler potensen

\[10^{3x}=100000\]

Steg 2 — Skriv \(100000\) som potens

\[100000=10^5\]

Steg 3 — Sammenlikn eksponenter

\[3x=5\]

Steg 4 — Løs

\[x=\dfrac{5}{3}\]

Steg 5 — Kontroll

\[10^{3\cdot(5/3)}=10^5=100000\]

Tolkning

Eksponenten \(3x\) må være \(5\).

Vanlig feil: Å skrive \(100000=10^4\); tallet har fem nuller.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
Løs(10^(3*x)-100000=0)
\(x=\dfrac{5}{3}\)

Python

from sympy import symbols, Eq, solve
x = symbols('x')
print(solve(Eq(10**(3*x)-100000, 0), x))
Fasit: \(x=\dfrac{5}{3}\) (bekreftet digitalt).
Del 1 · Oppgave 3Likningssystem

Oppgave 3

Oppgave:

Løs likningssettet ved regning \[\left\{\begin{aligned}y&=x^2+2\\ y+x^2&=4\end{aligned}\right.\]

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne skjæringspunktene mellom to kurver.

Steg 1 — Bruk innsetting

Fra første likning er \(y=x^2+2\).

Steg 2 — Sett inn i andre likning

\[(x^2+2)+x^2=4\]

Steg 3 — Løs for \(x\)

\[2x^2+2=4\quad\Rightarrow\quad x^2=1\quad\Rightarrow\quad x=\pm1\]

Steg 4 — Finn \(y\)

\[y=1^2+2=3\]

Steg 5 — Skriv punktene

\[(-1,3)\quad\text{og}\quad(1,3)\]

Tolkning

Likningssettet har to løsninger.

Vanlig feil: Å glemme den negative løsningen når \(x^2=1\).

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
Løs({y=x^2+2, y+x^2=4},{x,y})
\((-1,3),(1,3)\)

Python

from sympy import symbols, Eq, solve
x, y = symbols('x y')
print(solve([Eq(y, x**2 + 2), Eq(y + x**2, 4)], [x, y]))
Fasit: \((x,y)=(-1,3)\) eller \((x,y)=(1,3)\) (bekreftet digitalt).
Del 1 · Oppgave 4aFormelomforming

Oppgave 4a

Oppgave:

En bevegelse foregår langs en rett linje. Startfarten var \(v_0\), og akselerasjonen er konstant lik \(a\). Etter tida \(t\) er farten \(v\) blitt \(v=v_0+at\). Bestem en formel for \(t\) uttrykt ved \(v\), \(v_0\) og \(a\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal isolere \(t\).

Steg 1 — Start med formelen

\[v=v_0+at\]

Steg 2 — Flytt \(v_0\)

\[v-v_0=at\]

Steg 3 — Del på \(a\)

\[t=\dfrac{v-v_0}{a}\]

Steg 4 — Vilkår

Dette krever \(a\ne0\).

Steg 5 — Kontroll

Setter vi uttrykket inn igjen, får vi \(v_0+a\cdot\dfrac{v-v_0}{a}=v\).

Tolkning

Tiden er fartsendring delt på akselerasjon.

Vanlig feil: Å bytte rekkefølgen og få \(v_0-v\) i telleren.
Fasit: \(t=\dfrac{v-v_0}{a}\), \(a\ne0\).
Del 1 · Oppgave 4bFormelbruk

Oppgave 4b

Oppgave:

Hvor lang tid tar det før farten \(v\) er blitt \(25\) når akselerasjonen \(a=3\) og startfarten \(v_0=1\)?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi setter tallene inn i formelen fra a.

Steg 1 — Bruk formelen

\[t=\dfrac{v-v_0}{a}\]

Steg 2 — Sett inn

\[t=\dfrac{25-1}{3}\]

Steg 3 — Regn telleren

\[25-1=24\]

Steg 4 — Del

\[t=\dfrac{24}{3}=8\]

Steg 5 — Kontroll

\[1+3\cdot8=25\]

Tolkning

Det tar \(8\) tidsenheter.

Vanlig feil: Å bruke \(25+1\) i stedet for fartsendringen \(25-1\).
Fasit: \(t=8\).
Del 1 · Oppgave 5aPotensregning

Oppgave 5a

Oppgave:

Skriv så enkelt som mulig \(\dfrac{9^2\cdot a^2\cdot b^3}{(3ab^2)^2}\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal forenkle en brøk med potenser.

Steg 1 — Regn tallpotensene

\[9^2=81\]

Steg 2 — Kvadrer nevneren

\[(3ab^2)^2=9a^2b^4\]

Steg 3 — Sett inn

\[\dfrac{81a^2b^3}{9a^2b^4}\]

Steg 4 — Forkort

\[\dfrac{81}{9}=9,\qquad \dfrac{a^2}{a^2}=1,\qquad \dfrac{b^3}{b^4}=\dfrac{1}{b}\]

Steg 5 — Skriv svaret

\[\dfrac{9}{b}\]

Tolkning

Uttrykket gjelder når nevneren ikke er null.

Vanlig feil: Å ikke kvadrere hele nevneren.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
Forenkle(9^2*a^2*b^3/(3*a*b^2)^2)
\(\dfrac{9}{b}\)

Python

from sympy import symbols, simplify
a, b = symbols('a b')
print(simplify(9**2*a**2*b**3/(3*a*b**2)**2))
Fasit: \(\dfrac{9}{b}\) (bekreftet digitalt).
Del 1 · Oppgave 5bLogaritmer

Oppgave 5b

Oppgave:

Vis at \(\lg\left(\dfrac{a^2}{b^2}\right)+\lg\left(\dfrac{b^2}{a}\right)+\lg(a+b)=\lg(a^2+ab)\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal bruke logaritmereglene til å samle venstre side.

Steg 1 — Bruk produktregelen

\[\lg u+\lg v+\lg w=\lg(uvw)\]

Steg 2 — Samle venstre side

\[\lg\left(\dfrac{a^2}{b^2}\cdot\dfrac{b^2}{a}\cdot(a+b)\right)\]

Steg 3 — Forkort produktet

\[\dfrac{a^2}{b^2}\cdot\dfrac{b^2}{a}=a\]

Steg 4 — Multipliser resten

\[a(a+b)=a^2+ab\]

Steg 5 — Konkluder

\[\lg\left(\dfrac{a^2}{b^2}\right)+\lg\left(\dfrac{b^2}{a}\right)+\lg(a+b)=\lg(a^2+ab)\]

Tolkning

Likheten gjelder når alle logaritmene er definert.

Vanlig feil: Å tro at en sum av logaritmer blir logaritmen til en sum.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
Forenkle((a^2/b^2)*(b^2/a)*(a+b))
\(a^2+ab\)

Python

from sympy import symbols, simplify
a, b = symbols('a b')
print(simplify((a**2/b**2)*(b**2/a)*(a+b)))
Fasit: Likheten er vist.
Del 1 · Oppgave 6Ulikhet

Oppgave 6

Oppgave:

Løs ulikheten \(x^2+2x\ge x+6\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne intervallet der et andregradsuttrykk er ikke-negativt.

Steg 1 — Samle alt på én side

\[x^2+2x-x-6\ge0\]

Steg 2 — Forenkle

\[x^2+x-6\ge0\]

Steg 3 — Faktoriser

\[x^2+x-6=(x+3)(x-2)\]

Steg 4 — Finn nullpunktene

\[x=-3\quad\text{og}\quad x=2\]

Steg 5 — Fortegn

Produktet er positivt eller null utenfor nullpunktene og negativt mellom dem.

Steg 6 — Skriv løsningen

\[x\le -3\quad\text{eller}\quad x\ge2\]

Tolkning

Parabelen ligger på eller over \(x\)-aksen på disse intervallene.

Vanlig feil: Å bare svare med nullpunktene og ikke intervallene.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
Løs(x^2+2*x >= x+6)
\(x\le -3\lor x\ge2\)

Python

from sympy import symbols, solve_univariate_inequality
x = symbols('x')
print(solve_univariate_inequality(x**2 + 2*x >= x + 6, x))
Fasit: \(x\le -3\) eller \(x\ge2\) (bekreftet digitalt).
Del 1 · Oppgave 7Pascals trekant

Oppgave 7

Oppgave:

Figuren viser et utsnitt av tre påfølgende rader av Pascals talltrekant. Bruk figuren til å bestemme \(x\) og \(y\) ved å sette opp og løse et likningssystem.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal bruke at hvert tall i Pascals trekant er summen av de to tallene over.

Steg 1 — Bruk plasseringen til \(y\)

\[y=21+x\]

Steg 2 — Bruk plasseringen til \(126\)

\[y+2x=126\]

Steg 3 — Sett opp systemet

\[\left\{\begin{aligned}y&=21+x\\ y+2x&=126\end{aligned}\right.\]

Steg 4 — Sett inn

\[21+x+2x=126\]

Steg 5 — Løs

\[3x=105\quad\Rightarrow\quad x=35\]

Steg 6 — Finn \(y\)

\[y=21+35=56\]

Tolkning

Dette passer med radene der \(21+35=56\) og \(56+70=126\).

Vanlig feil: Å bruke ett tall rett over i stedet for summen av to nabotall.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
Løs({y=21+x, y+2*x=126},{x,y})
\(x=35\land y=56\)

Python

from sympy import symbols, Eq, solve
x, y = symbols('x y')
print(solve([Eq(y, 21+x), Eq(y + 2*x, 126)], [x, y]))
Fasit: \(x=35\) og \(y=56\) (bekreftet digitalt).
Del 1 · Oppgave 8aNullpunkter

Oppgave 8a

Oppgave:

Funksjonen \(f\) er gitt ved \(f(x)=2x^3-6x^2\), \(D_f=\mathbb{R}\). Bestem nullpunktene til \(f\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi løser \(f(x)=0\).

Steg 1 — Sett lik null

\[2x^3-6x^2=0\]

Steg 2 — Faktoriser

\[2x^2(x-3)=0\]

Steg 3 — Bruk nullproduktregelen

\[2x^2=0\quad\text{eller}\quad x-3=0\]

Steg 4 — Finn \(x\)

\[x=0\quad\text{eller}\quad x=3\]

Steg 5 — Skriv punkter

\[(0,0)\quad\text{og}\quad(3,0)\]

Tolkning

Ved \(x=0\) har nullpunktet dobbelt faktor.

Vanlig feil: Å forkorte bort \(x^2\) og miste \(x=0\).

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
Nullpunkt(2*x^3-6*x^2)
\((0,0),(3,0)\)

Python

from sympy import symbols, solve
x = symbols('x')
print(solve(2*x**3 - 6*x**2, x))
Fasit: \((0,0)\) og \((3,0)\) (bekreftet digitalt).
Del 1 · Oppgave 8bEkstremalpunkt

Oppgave 8b

Oppgave:

Bruk \(f'(x)\) til å bestemme eventuelle topp- og bunnpunkter på grafen til \(f\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi finner kritiske punkt og bruker fortegn til \(f'(x)\).

Steg 1 — Deriver

\[f'(x)=6x^2-12x\]

Steg 2 — Faktoriser

\[f'(x)=6x(x-2)\]

Steg 3 — Finn kritiske punkt

\[x=0\quad\text{eller}\quad x=2\]

Steg 4 — Fortegn

\(f'(x)>0\) for \(x<0\), \(f'(x)<0\) for \(00\) for \(x>2\).

Steg 5 — Klassifiser

Ved \(x=0\) går grafen fra voksende til avtakende. Ved \(x=2\) går den fra avtakende til voksende.

Steg 6 — Finn funksjonsverdiene

\[f(0)=0,\qquad f(2)=16-24=-8\]

Tolkning

Grafen har toppunkt \((0,0)\) og bunnpunkt \((2,-8)\).

Vanlig feil: Å ikke bruke fortegnslinje for å avgjøre topp eller bunn.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
Ekstremalpunkt(2*x^3-6*x^2)
\((0,0),(2,-8)\)

Python

from sympy import symbols, diff, solve
x = symbols('x')
f = 2*x**3 - 6*x**2
print([(c, f.subs(x, c)) for c in solve(diff(f, x), x)])
Fasit: Toppunkt \((0,0)\), bunnpunkt \((2,-8)\) (bekreftet digitalt).
Del 1 · Oppgave 8cGrafskisse

Oppgave 8c

Oppgave:

Lag en skisse av grafen til \(f\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal bruke nullpunkter, ekstremalpunkter og vekstintervaller til å skissere grafen.

Steg 1 — Plasser nullpunktene

Nullpunktene er \((0,0)\) og \((3,0)\).

Steg 2 — Plasser ekstremalpunktene

Toppunktet er \((0,0)\), og bunnpunktet er \((2,-8)\).

Steg 3 — Bruk vekst

Grafen vokser før \(0\), avtar mellom \(0\) og \(2\), og vokser etter \(2\).

Steg 4 — Skisse

(0,0)(2,-8)(3,0)
Prinsippskisse av \(f(x)=2x^3-6x^2\).

Steg 5 — Kontroll av endeadferd

Siden ledende ledd er \(2x^3\), går grafen ned mot venstre og opp mot høyre.

Tolkning

Skissen viser en tredjegradsfunksjon, ikke en parabel.

Vanlig feil: Å tegne grafen som en symmetrisk andregradsfunksjon.
Fasit: Skisse med nullpunkter \((0,0)\), \((3,0)\), toppunkt \((0,0)\) og bunnpunkt \((2,-8)\).
Del 1 · Oppgave 9Rasjonal funksjon

Oppgave 9

Oppgave:

Grafen til funksjonen \(f(x)=\dfrac{ax+b}{cx-1}\) er tegnet. Bruk figuren til å bestemme verdiene til \(a\), \(b\) og \(c\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal lese av asymptoter og skjæringspunkt fra grafen.

Steg 1 — Vertikal asymptote

Grafen har vertikal asymptote \(x=1\). Siden \(cx-1=0\), får vi \(x=\dfrac{1}{c}\), og dermed \(c=1\).

Steg 2 — Horisontal asymptote

Grafen har horisontal asymptote \(y=2\). For funksjonen er denne \(y=\dfrac{a}{c}\).

Steg 3 — Finn \(a\)

\[\dfrac{a}{1}=2\quad\Rightarrow\quad a=2\]

Steg 4 — Bruk \(y\)-skjæringen

Grafen viser \(f(0)=-2\). Da er \[f(0)=\dfrac{b}{-1}=-b=-2\]

Steg 5 — Finn \(b\)

\[b=2\]

Steg 6 — Kontroll med nullpunkt

Med \(a=2\), \(b=2\), \(c=1\) blir telleren \(2x+2\), som har nullpunkt \(x=-1\), slik grafen viser.

Tolkning

Asymptotene bestemmer \(a\) og \(c\), og skjæringen med \(y\)-aksen bestemmer \(b\).

Vanlig feil: Å lese horisontal asymptote som \(x=2\) i stedet for \(y=2\).

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
Asymptote((2*x+2)/(x-1))
\(x=1,\ y=2\)

Python

from sympy import symbols, limit, oo
x = symbols('x')
f = (2*x + 2)/(x - 1)
print(f.subs(x, 0), limit(f, x, oo))
Fasit: \(a=2\), \(b=2\), \(c=1\) (bekreftet digitalt).
Del 1 · Oppgave 10Definisjonen av den deriverte

Oppgave 10

Oppgave:

En funksjon \(f\) er gitt ved \(f(x)=x^2\), \(D_f=\mathbb{R}\). Bruk definisjonen av den deriverte til å vise at \(f'(x)=2x\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal vise den deriverte direkte fra definisjonen.

Steg 1 — Skriv definisjonen

\[f'(x)=\lim_{h\to0}\dfrac{f(x+h)-f(x)}{h}\]

Steg 2 — Sett inn \(f(x)=x^2\)

\[f'(x)=\lim_{h\to0}\dfrac{(x+h)^2-x^2}{h}\]

Steg 3 — Gang ut

\[(x+h)^2=x^2+2xh+h^2\]

Steg 4 — Forkort

\[\dfrac{x^2+2xh+h^2-x^2}{h}=\dfrac{2xh+h^2}{h}=2x+h\]

Steg 5 — Ta grenseverdien

\[\lim_{h\to0}(2x+h)=2x\]

Tolkning

Stigningstallet til tangenten til \(y=x^2\) er \(2x\).

Vanlig feil: Å sette \(h=0\) før uttrykket er forkortet.
Fasit: \(f'(x)=2x\).

Del 2 — med hjelpemidler

Del 2 · Oppgave 1aHypergeometrisk sannsynlighet

Oppgave 1a

Oppgave:

I en eske ligger 50 lyspærer. Av disse er 7 defekte. Du velger tilfeldig ut 10 lyspærer fra esken. Bestem sannsynligheten for at akkurat 2 av lyspærene er defekte.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Utvalget skjer uten tilbakelegging, derfor bruker vi hypergeometrisk modell.

Steg 1 — Definer modellen

Det er \(N=50\) lyspærer, \(K=7\) defekte og \(n=10\) trekk.

Steg 2 — Velg 2 defekte

Dette kan gjøres på \(\binom{7}{2}\) måter.

Steg 3 — Velg 8 ikke-defekte

Det finnes \(43\) ikke-defekte, så dette kan gjøres på \(\binom{43}{8}\) måter.

Steg 4 — Del på alle mulige utvalg

\[P(X=2)=\dfrac{\binom{7}{2}\binom{43}{8}}{\binom{50}{10}}\]

Steg 5 — Regn ut

\[P(X=2)\approx0{,}2964\]

Tolkning

Sannsynligheten er omtrent \(29{,}6\ \%\).

Vanlig feil: Å bruke binomisk modell selv om trekkene skjer uten tilbakelegging.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
nCr(7,2)*nCr(43,8)/nCr(50,10)
\(0{,}296446\)

Python

from math import comb
P = comb(7,2)*comb(43,8)/comb(50,10)
print(P)
Fasit: \(\dfrac{\binom{7}{2}\binom{43}{8}}{\binom{50}{10}}\approx0{,}2964\) (bekreftet digitalt).
Del 2 · Oppgave 1bHypergeometrisk sannsynlighet

Oppgave 1b

Oppgave:

Bestem sannsynligheten for at du velger ut minst 3 defekte lyspærer.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne \(P(X\ge3)\) i samme hypergeometriske modell.

Steg 1 — Definer variabel

La \(X\) være antall defekte i utvalget på 10.

Steg 2 — Skriv hendelsen

\[P(X\ge3)=P(X=3)+P(X=4)+\cdots+P(X=7)\]

Steg 3 — Bruk hypergeometrisk formel

\[P(X\ge3)=\sum_{k=3}^{7}\dfrac{\binom{7}{k}\binom{43}{10-k}}{\binom{50}{10}}\]

Steg 4 — Regn digitalt

\[P(X\ge3)\approx0{,}1326\]

Steg 5 — Alternativ kontroll

Man kan også regne \(1-P(X=0)-P(X=1)-P(X=2)\).

Tolkning

Sannsynligheten er omtrent \(13{,}3\ \%\).

Vanlig feil: Å stoppe ved \(P(X=3)\) selv om oppgaven sier minst \(3\).

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
Sum(nCr(7,k)*nCr(43,10-k)/nCr(50,10), k, 3, 7)
\(0{,}132620\)

Python

from math import comb
P = sum(comb(7,k)*comb(43,10-k)/comb(50,10) for k in range(3,8))
print(P)
Fasit: \(P(X\ge3)\approx0{,}1326\) (bekreftet digitalt).
Del 2 · Oppgave 2aBinomisk sannsynlighet

Oppgave 2a

Oppgave:

En fabrikk produserer lyspærer. Fabrikken garanterer at det er 75 % sannsynlighet for at en lyspære vil lyse i 1000 h. En kunde kjøper 20 slike lyspærer. Bestem sannsynligheten for at akkurat 18 lyspærer lyser når det er gått 1000 h.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Hver lyspære kan regnes som et uavhengig forsøk med sannsynlighet \(p=0{,}75\) for suksess.

Steg 1 — Modell

\[X\sim B(20,0{,}75)\]

Steg 2 — Formelen

\[P(X=18)=\binom{20}{18}0{,}75^{18}0{,}25^2\]

Steg 3 — Forklar faktorene

\(\binom{20}{18}\) velger hvilke 18 lyspærer som lyser.

Steg 4 — Regn ut

\[P(X=18)\approx0{,}06695\]

Steg 5 — Tolk prosent

Dette er omtrent \(6{,}7\ \%\).

Tolkning

Akkurat 18 er én bestemt verdi, ikke minst 18.

Vanlig feil: Å bruke \(0{,}25^{18}\) og \(0{,}75^2\), altså bytte suksess og fiasko.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
Binomial(20,0.75,18,false)
\(0{,}066948\)

Python

from math import comb
P = comb(20,18)*0.75**18*0.25**2
print(P)
Fasit: \(P(X=18)\approx0{,}06695\) (bekreftet digitalt).
Del 2 · Oppgave 2bBinomisk sannsynlighet

Oppgave 2b

Oppgave:

Bestem sannsynligheten for at minst 15 lyspærer lyser i 1000 h.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal summere sannsynlighetene fra \(15\) til \(20\).

Steg 1 — Modell

\[X\sim B(20,0{,}75)\]

Steg 2 — Hendelsen

\[P(X\ge15)\]

Steg 3 — Sum

\[P(X\ge15)=\sum_{k=15}^{20}\binom{20}{k}0{,}75^k0{,}25^{20-k}\]

Steg 4 — Regn digitalt

\[P(X\ge15)\approx0{,}6172\]

Steg 5 — Prosent

Dette er omtrent \(61{,}7\ \%\).

Tolkning

Med \(p=0{,}75\) er det ikke garantert at minst 15 av 20 lyser.

Vanlig feil: Å regne bare \(P(X=15)\), ikke \(P(X\ge15)\).

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
1 - Binomial(20,0.75,14,true)
\(0{,}617173\)

Python

from math import comb
P = sum(comb(20,k)*0.75**k*0.25**(20-k) for k in range(15,21))
print(P)
Fasit: \(P(X\ge15)\approx0{,}6172\) (bekreftet digitalt).
Del 2 · Oppgave 2cBinomisk modell

Oppgave 2c

Oppgave:

Kunden ønsker at det skal være en sannsynlighet på 95 % eller mer for at minst 15 av 20 lyspærer fremdeles lyser når det er gått 1000 h. Bestem hvilken sannsynlighet hver lyspære da må ha for å lyse i 1000 h.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne \(p\) slik at \(P(X\ge15)=0{,}95\) når \(X\sim B(20,p)\).

Steg 1 — Sett opp variabel modell

\[X\sim B(20,p)\]

Steg 2 — Kravet

\[P(X\ge15)\ge0{,}95\]

Steg 3 — Likningen for minste verdi

\[\sum_{k=15}^{20}\binom{20}{k}p^k(1-p)^{20-k}=0{,}95\]

Steg 4 — Løs numerisk

CAS gir \[p\approx0{,}86045\]

Steg 5 — Tolk som prosent

Hver lyspære må ha minst omtrent \(86{,}0\ \%\) sannsynlighet for å lyse i 1000 h.

Tolkning

Dette er et kvalitetskrav til hver enkelt lyspære.

Vanlig feil: Å sette \(p=0{,}95\). Kravet gjelder minst 15 av 20, ikke hver enkelt lyspære direkte.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
Løs(Sum(nCr(20,k)*p^k*(1-p)^(20-k),k,15,20)=0.95)
\(p\approx0{,}86045\)

Python

from math import comb
lo, hi = 0.0, 1.0
for _ in range(80):
    mid = (lo + hi)/2
    P = sum(comb(20,k)*mid**k*(1-mid)**(20-k) for k in range(15,21))
    if P >= 0.95:
        hi = mid
    else:
        lo = mid
print(hi)
Fasit: Hver lyspære må ha sannsynlighet minst \(p\approx0{,}86045\), altså omtrent \(86{,}0\ \%\) (bekreftet digitalt).
Del 2 · Oppgave 3Eksponentiallikning

Oppgave 3

Oppgave:

Vi har gitt likningen \(900\cdot1{,}10^x=1500\cdot k^x\). Bestem \(k\) slik at \(x=10\) er en løsning av likningen.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal velge \(k\) slik at likningen stemmer når \(x=10\).

Steg 1 — Sett inn \(x=10\)

\[900\cdot1{,}10^{10}=1500\cdot k^{10}\]

Steg 2 — Isoler \(k^{10}\)

\[k^{10}=\dfrac{900}{1500}\cdot1{,}10^{10}\]

Steg 3 — Forenkle brøken

\[\dfrac{900}{1500}=0{,}6\]

Steg 4 — Ta tienderot

\[k=\sqrt[10]{0{,}6\cdot1{,}10^{10}}=1{,}10\cdot\sqrt[10]{0{,}6}\]

Steg 5 — Regn ut

\[k\approx1{,}04522\]

Tolkning

Vekstfaktoren \(k\) må være omtrent \(1{,}045\).

Vanlig feil: Å dele på \(1500\) etter at man har tatt roten, i stedet for før.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
Løs(900*1.10^10 = 1500*k^10, k)
\(k\approx1{,}04522\)

Python

k = 1.10*(0.6**(1/10))
print(k)
Fasit: \(k=1{,}10\cdot\sqrt[10]{0{,}6}\approx1{,}04522\) (bekreftet digitalt).
Del 2 · Oppgave 4aFunksjon og areal

Oppgave 4a

Oppgave:

Figuren viser grafen til funksjonen \(f\) gitt ved \(f(x)=6-\dfrac{1}{2}x^2\), \(D_f=\mathbb{R}\). Under grafen og over \(x\)-aksen er det skrevet inn et rektangel \(ABCD\). Punktene \(A\) og \(B\) ligger på \(x\)-aksen, og \(C\) og \(D\) ligger på grafen. Punktet \(B\) har førstekoordinaten \(x\), der \(x>0\). Forklar at arealet \(F\) av rektangelet kan skrives \(F(x)=12x-x^3\). Bestem \(D_F\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal uttrykke bredden og høyden i rektangelet ved hjelp av \(x\).

Steg 1 — Finn bredden

Fordi parabelen er symmetrisk om \(y\)-aksen, har \(A\) førstekoordinat \(-x\) og \(B\) førstekoordinat \(x\). Bredden er derfor \(2x\).

Steg 2 — Finn høyden

Høyden er funksjonsverdien \[f(x)=6-\dfrac{1}{2}x^2\]

Steg 3 — Arealformel

\[F(x)=\text{bredde}\cdot\text{høyde}=2x\left(6-\dfrac{1}{2}x^2\right)\]

Steg 4 — Forenkle

\[F(x)=12x-x^3\]

Steg 5 — Bestem definisjonsmengden

Vi må ha \(x>0\) og høyden positiv: \[6-\dfrac{1}{2}x^2>0\quad\Rightarrow\quad x^2<12\quad\Rightarrow\quad x<2\sqrt{3}\]

Tolkning

Rektangelet finnes bare for \(0

Vanlig feil: Å bruke bredden \(x\) i stedet for \(2x\).
Fasit: \(F(x)=12x-x^3\), \(D_F=\langle0,2\sqrt{3}\rangle\).
Del 2 · Oppgave 4bLikning

Oppgave 4b

Oppgave:

Det fins to verdier av \(x\) som gjør at arealet av rektangelet blir lik 9. Bestem disse to verdiene.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse \(F(x)=9\) i definisjonsmengden.

Steg 1 — Sett opp likningen

\[12x-x^3=9\]

Steg 2 — Flytt alt til én side

\[x^3-12x+9=0\]

Steg 3 — Løs digitalt

Likningen har tre reelle røtter, men bare røtter i \(0

Steg 4 — Finn røttene

\[x\approx0{,}7913,\\ x=3,\\ x\approx-3{,}7913\]

Steg 5 — Velg gyldige røtter

Definisjonsmengden gir \(0

Tolkning

Det finnes ett smalt og ett bredere rektangel med areal \(9\).

Vanlig feil: Å ta med den negative roten, selv om oppgaven har \(x>0\).

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
Løs(12*x - x^3 = 9)
\(x\approx0{,}7913\lor x=3\)

Python

from sympy import symbols, nroots
x = symbols('x')
print(nroots(x**3 - 12*x + 9))
Fasit: \(x\approx0{,}7913\) eller \(x=3\) (bekreftet digitalt).
Del 2 · Oppgave 4cMaksimering

Oppgave 4c

Oppgave:

Bestem den verdien av \(x\) som gjør at arealet av rektangelet blir størst mulig. Hva blir det største arealet?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi maksimerer \(F(x)=12x-x^3\) på intervallet \(0

Steg 1 — Deriver

\[F'(x)=12-3x^2\]

Steg 2 — Sett den deriverte lik null

\[12-3x^2=0\]

Steg 3 — Løs

\[x^2=4\quad\Rightarrow\quad x=2\]

Steg 4 — Kontroller at verdien er gyldig

\(2\) ligger i \(0

Steg 5 — Finn arealet

\[F(2)=12\cdot2-2^3=24-8=16\]

Tolkning

Størst areal får vi når \(B\) har førstekoordinat \(2\).

Vanlig feil: Å bruke \(F(x)=9\) fra b-oppgaven i stedet for å maksimere \(F\).

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
Ekstremalpunkt(12*x - x^3, 0, 2*sqrt(3))
\((2,16)\)

Python

from sympy import symbols, diff, solve
x = symbols('x')
F = 12*x - x**3
crit = solve(diff(F, x), x)
print(crit, F.subs(x, 2))
Fasit: \(x=2\), og største areal er \(16\) (bekreftet digitalt).
Del 2 · Oppgave 4dOmkrets og maksimering

Oppgave 4d

Oppgave:

Bestem et uttrykk for omkretsen av rektangelet. Bestem den verdien av \(x\) som gjør at omkretsen av rektangelet blir størst mulig. Kommenter svaret.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi uttrykker omkretsen ved bredde \(2x\) og høyde \(6-\dfrac{1}{2}x^2\), og maksimerer.

Steg 1 — Skriv bredde og høyde

Bredden er \(2x\), og høyden er \(6-\dfrac{1}{2}x^2\).

Steg 2 — Lag omkretsfunksjonen

\[O(x)=2\left(2x+6-\dfrac{1}{2}x^2\right)\]

Steg 3 — Forenkle

\[O(x)=4x+12-x^2\]

Steg 4 — Deriver

\[O'(x)=4-2x\]

Steg 5 — Maksimer

\[4-2x=0\quad\Rightarrow\quad x=2\]

Steg 6 — Finn største omkrets

\[O(2)=8+12-4=16\]

Tolkning

Omkretsen og arealet blir begge størst ved \(x=2\), men dette er et resultat av akkurat denne funksjonen og figuren.

Vanlig feil: Å glemme at omkretsen er \(2\) ganger bredde pluss høyde.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
Ekstremalpunkt(4*x + 12 - x^2, 0, 2*sqrt(3))
\((2,16)\)

Python

from sympy import symbols, diff, solve
x = symbols('x')
O = 4*x + 12 - x**2
print(solve(diff(O, x), x), O.subs(x, 2))
Fasit: \(O(x)=4x+12-x^2\). Størst omkrets får vi ved \(x=2\), og da er \(O=16\) (bekreftet digitalt).
Del 2 · Oppgave 5aImplikasjon

Oppgave 5a

Oppgave:

Avgjør om implikasjonen \(x^2<4\Rightarrow x>-2\) er riktig.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal undersøke om første utsagn alltid fører til det andre.

Steg 1 — Løs \(x^2<4\)

\[x^2<4\quad\Rightarrow\quad -2

Steg 2 — Sammenlikn med konklusjonen

Alle tall i intervallet \(-2

Steg 3 — Vurder alle tilfeller

Det finnes ikke en \(x\)-verdi som oppfyller \(x^2<4\) uten også å oppfylle \(x>-2\).

Steg 4 — Konklusjon

Implikasjonen er riktig.

Steg 5 — Kontroll med eksempel

For eksempel gir \(x=-1\): \((-1)^2<4\) og \(-1>-2\).

Tolkning

Første utsagn er sterkere enn konklusjonen.

Vanlig feil: Å behandle implikasjon som en likning.
Fasit: Implikasjonen er riktig.
Del 2 · Oppgave 5bMotsatt implikasjon

Oppgave 5b

Oppgave:

Avgjør om den motsatte implikasjonen er riktig.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Den motsatte implikasjonen er \(x>-2\Rightarrow x^2<4\).

Steg 1 — Skriv motsatt implikasjon

\[x>-2\Rightarrow x^2<4\]

Steg 2 — Test med et moteksempel

Velg \(x=3\).

Steg 3 — Kontroller første utsagn

\[3>-2\]

Steg 4 — Kontroller konklusjonen

\[3^2=9\not<4\]

Steg 5 — Konkluder

Fordi vi fant et moteksempel, er den motsatte implikasjonen ikke riktig.

Tolkning

At \(x\) er større enn \(-2\) er ikke nok til å sikre at \(x\) ligger mellom \(-2\) og \(2\).

Vanlig feil: Å tro at en riktig implikasjon automatisk gir riktig motsatt implikasjon.
Fasit: Den motsatte implikasjonen er ikke riktig. Moteksempel: \(x=3\).
Del 2 · Oppgave 6aRegresjon

Oppgave 6a

Oppgave:

Et bakeri lager \(x\) kaker per dag. Tabellen viser totale kostnader \(K(x)\): \(x=0,50,90,150,180,250\) og \(K(x)=0,900,1000,1100,1500,4400\). Bruk regresjon til å bestemme en polynomfunksjon av tredje grad som passer best mulig med tallene i tabellen.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal bruke digital regresjon, ikke tilpasse en funksjon for hånd.

Steg 1 — Legg inn data

Vi legger \(x\)-verdiene i én liste og kostnadene i en annen.

Steg 2 — Velg modell

Oppgaven ber om en tredjegradsmodell \(K(x)=ax^3+bx^2+cx+d\).

Steg 3 — Utfør kubisk regresjon

Regresjon gir omtrent \[K(x)\approx0{,}00103x^3-0{,}31068x^2+30{,}743x+2{,}423\]

Steg 4 — Sammenlikn med modellen i resten av oppgaven

Den oppgitte funksjonen \[K(x)=0{,}001x^3-0{,}3x^2+30x\] er en avrundet og forenklet modell.

Steg 5 — Kontroller rimelighet

Modellen gir \(K(0)\) nær \(0\) og høy kostnad nær \(x=250\), slik tabellen viser.

Tolkning

Tredjegradsmodellen beskriver at kostnadene først øker moderat og deretter raskere.

Vanlig feil: Å bruke lineær regresjon når oppgaven ber om polynom av tredje grad.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
RegPoly(liste,3)
\(0{,}00103x^3-0{,}31068x^2+30{,}743x+2{,}423\)

Python

import numpy as np
x = np.array([0, 50, 90, 150, 180, 250], dtype=float)
y = np.array([0, 900, 1000, 1100, 1500, 4400], dtype=float)
print(np.polyfit(x, y, 3))
Fasit: En kubisk regresjonsmodell er omtrent \(K(x)=0{,}00103x^3-0{,}31068x^2+30{,}743x+2{,}423\). I resten brukes \(K(x)=0{,}001x^3-0{,}3x^2+30x\).
Del 2 · Oppgave 6bOverskudd

Oppgave 6b

Oppgave:

I resten av oppgaven brukes \(K(x)=0{,}001x^3-0{,}3x^2+30x\), \(x\in[0,250]\). Bakeriet selger alle kakene for 15 kroner per stykk, slik at \(I(x)=15x\). Tegn grafene til \(K\) og \(I\) i samme koordinatsystem. Bestem hvilke produksjonsmengder som gir overskudd, og hvilke som gir underskudd.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Overskudd betyr \(I(x)>K(x)\), og balanse betyr \(I(x)=K(x)\).

Steg 1 — Sett opp balanse

\[0{,}001x^3-0{,}3x^2+30x=15x\]

Steg 2 — Samle ledd

\[0{,}001x^3-0{,}3x^2+15x=0\]

Steg 3 — Faktoriser \(x\)

\[x(0{,}001x^2-0{,}3x+15)=0\]

Steg 4 — Finn balansepunktene

\[x=0,\qquad x=150-50\sqrt{3}\approx63{,}4,\qquad x=150+50\sqrt{3}\approx236{,}6\]

Steg 5 — Vurder fortegn

Tester vi for eksempel \(x=100\), får vi \(I(100)>K(100)\), så det er overskudd mellom de to positive balansepunktene.

Tolkning

Det er overskudd for omtrent \(63{,}4

Vanlig feil: Å svare med balansepunktene, ikke intervallene for overskudd og underskudd.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
Løs(0.001*x^3-0.3*x^2+30*x=15*x)
\(0,\ 63{,}4,\ 236{,}6\)

Python

from sympy import symbols, solve, Eq
x = symbols('x')
K = 0.001*x**3 - 0.3*x**2 + 30*x
I = 15*x
print(solve(Eq(K, I), x))
Fasit: Overskudd for \(63{,}4
Del 2 · Oppgave 6cDerivasjon og maksimum

Oppgave 6c

Oppgave:

Bruk derivasjon til å bestemme hvor mange kaker som bør produseres dersom overskuddet skal bli størst mulig. Hva er det største overskuddet bakeriet kan oppnå per dag når vi bare ser på kakeproduksjonen?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal maksimere overskuddsfunksjonen \(O(x)=I(x)-K(x)\).

Steg 1 — Lag overskuddsfunksjonen

\[O(x)=15x-(0{,}001x^3-0{,}3x^2+30x)\]

Steg 2 — Forenkle

\[O(x)=-0{,}001x^3+0{,}3x^2-15x\]

Steg 3 — Deriver

\[O'(x)=-0{,}003x^2+0{,}6x-15\]

Steg 4 — Løs \(O'(x)=0\)

\[x=100\pm50\sqrt{2}\]

Steg 5 — Velg maksimum

\(x=100+50\sqrt{2}\approx170{,}7\) gir maksimum, mens \(x=100-50\sqrt{2}\) gir minimum.

Steg 6 — Finn overskuddet

\[O(170{,}7)\approx1207\]

Tolkning

Bakeriet bør lage omtrent \(171\) kaker per dag.

Vanlig feil: Å maksimere inntekten \(I(x)\) i stedet for overskuddet \(I(x)-K(x)\).

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
Ekstremalpunkt(-0.001*x^3+0.3*x^2-15*x,0,250)
\((170{,}7,1207{,}1)\)

Python

import math
x = 100 + 50*math.sqrt(2)
O = -0.001*x**3 + 0.3*x**2 - 15*x
print(x, O)
Fasit: Omtrent \(171\) kaker. Største overskudd er omtrent \(1207\) kroner per dag (bekreftet digitalt).
Del 2 · Oppgave 6dParameter og minimum

Oppgave 6d

Oppgave:

La prisen per kake være \(p\) kroner. Bestem den minste verdien \(p\) kan ha dersom det skal være mulig å oppnå balanse mellom kostnader og inntekter. Hvor mange kaker bør lages og selges per dag når \(p\) har denne verdien?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Balanse betyr \(px=K(x)\). Vi skal finne lavest mulig pris per kake som kan gi balanse.

Steg 1 — Sett opp balanse

\[px=0{,}001x^3-0{,}3x^2+30x\]

Steg 2 — Del på \(x\)

For \(x>0\): \[p=\dfrac{K(x)}{x}=0{,}001x^2-0{,}3x+30\]

Steg 3 — Minimer prisfunksjonen

\[p'(x)=0{,}002x-0{,}3\]

Steg 4 — Løs \(p'(x)=0\)

\[0{,}002x-0{,}3=0\quad\Rightarrow\quad x=150\]

Steg 5 — Finn minste pris

\[p(150)=0{,}001\cdot150^2-0{,}3\cdot150+30=7{,}5\]

Tolkning

Hvis prisen er \(7{,}50\) kroner, oppnås balanse ved \(150\) kaker.

Vanlig feil: Å sette \(p=15\) fra tidligere del, selv om prisen nå er variabel.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
Ekstremalpunkt(0.001*x^2-0.3*x+30,0,250)
\((150,7{,}5)\)

Python

x = 150
p = 0.001*x**2 - 0.3*x + 30
print(p)
Fasit: Minste pris er \(7{,}50\) kroner per kake, og da bør bakeriet lage \(150\) kaker (bekreftet digitalt).
Del 2 · Oppgave 7aLineært likningssystem

Oppgave 7a

Oppgave:

Silje lager to typer syltetøy. Type 1 inneholder 90 % bær og 10 % sukker. Type 2 inneholder 40 % bær og 60 % sukker. Et fullt glass inneholder 1 kg syltetøy. Hun har 20 kg bær og 5 kg sukker. Hvor mange glass av hver type må hun lage for å få brukt opp 20 kg bær og 5 kg sukker?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal bruke både bærmengden og sukkermengden fullt ut.

Steg 1 — Definer variabler

La \(x\) være antall glass type 1 og \(y\) antall glass type 2.

Steg 2 — Bærlikning

\[0{,}90x+0{,}40y=20\]

Steg 3 — Sukkerlikning

\[0{,}10x+0{,}60y=5\]

Steg 4 — Multipliser med 10

\[9x+4y=200,\qquad x+6y=50\]

Steg 5 — Løs systemet

Fra \(x=50-6y\) får vi \(9(50-6y)+4y=200\), altså \(y=5\) og \(x=20\).

Tolkning

Silje bruker opp råvarene ved å lage 20 glass av type 1 og 5 glass av type 2.

Vanlig feil: Å bruke prosenttallene som \(90\) og \(40\) i stedet for \(0{,}90\) og \(0{,}40\).

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
Løs({0.9*x+0.4*y=20,0.1*x+0.6*y=5},{x,y})
\((20,5)\)

Python

from sympy import symbols, Eq, solve
x, y = symbols('x y')
print(solve([Eq(0.9*x+0.4*y,20), Eq(0.1*x+0.6*y,5)], [x,y]))
Fasit: \(20\) glass av type 1 og \(5\) glass av type 2 (bekreftet digitalt).
Del 2 · Oppgave 7bLineær optimering

Oppgave 7b

Oppgave:

Hun kan selge syltetøyet av type 1 for 80 kroner per glass og syltetøyet av type 2 for 40 kroner per glass. Hvilken inntekt får hun i dette tilfellet? Forklar ved å bruke lineær optimering at dette er den største inntekten hun kan oppnå.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal først finne inntekten ved \((20,5)\), og deretter vise at dette er maksimum i det mulige området.

Steg 1 — Inntektsfunksjon

\[I(x,y)=80x+40y\]

Steg 2 — Inntekt i punktet fra a

\[I(20,5)=80\cdot20+40\cdot5=1800\]

Steg 3 — Begrensninger

\[0{,}9x+0{,}4y\le20,\qquad 0{,}1x+0{,}6y\le5,\qquad x\ge0,\ y\ge0\]

Steg 4 — Hjørnepunkter

De aktuelle hjørnepunktene er \((0,0)\), \(\left(\dfrac{200}{9},0\right)\), \((20,5)\) og \(\left(0,\dfrac{25}{3}\right)\).

Steg 5 — Test inntekten

PunktInntekt
\((0,0)\)\(0\)
\(\left(\dfrac{200}{9},0\right)\)\(1777{,}78\)
\((20,5)\)\(1800\)
\(\left(0,\dfrac{25}{3}\right)\)\(333{,}33\)

Tolkning

Største verdi er \(1800\), så punktet \((20,5)\) er optimalt.

Vanlig feil: Å bare regne inntekten i ett punkt uten å teste hjørnepunktene.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
Maksimer(80*x+40*y, ulikheter)
\((20,5),\ 1800\)

Python

pts = [(0,0), (200/9,0), (20,5), (0,25/3)]
for x,y in pts:
    print((x,y), 80*x + 40*y)
Fasit: Inntekten er \(1800\) kroner, og dette er maksimal inntekt (bekreftet digitalt).
Del 2 · Oppgave 7cModellering med prosent

Oppgave 7c

Oppgave:

Når Silje skal lage mer syltetøy, kjøper hun bær for 30 kroner per kilogram. Det skal koste 5 kroner mer per glass å lage syltetøy av type 2 enn av type 1. Undersøk hva prisen per kilogram sukker da må være.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne sukkerprisen som gjør at type 2 koster 5 kroner mer per glass å produsere enn type 1.

Steg 1 — La sukkerprisen være \(s\)

Her er \(s\) kroner per kilogram sukker.

Steg 2 — Kostnad for type 1

Type 1 har \(0{,}9\) kg bær og \(0{,}1\) kg sukker:

\[C_1=0{,}9\cdot30+0{,}1s=27+0{,}1s\]

Steg 3 — Kostnad for type 2

Type 2 har \(0{,}4\) kg bær og \(0{,}6\) kg sukker:

\[C_2=0{,}4\cdot30+0{,}6s=12+0{,}6s\]

Steg 4 — Bruk kravet

Type 2 skal koste 5 kroner mer enn type 1:

\[12+0{,}6s=27+0{,}1s+5\]

Steg 5 — Løs

\[12+0{,}6s=32+0{,}1s\quad\Rightarrow\quad0{,}5s=20\quad\Rightarrow\quad s=40\]

Tolkning

Sukkerprisen må være \(40\) kroner per kilogram. Type 2 blir dyrere fordi den inneholder mer sukker.

Vanlig feil: Å sammenlikne bare sukkermengdene og glemme bærdelen av kostnaden.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
Løs(12 + 0.6*s = 27 + 0.1*s + 5, s)
\(s=40\)

Python

from sympy import symbols, Eq, solve
s = symbols('s')
print(solve(Eq(12 + 0.6*s, 27 + 0.1*s + 5), s))
Fasit: Sukkerprisen må være \(40\) kroner per kilogram (bekreftet digitalt).
Kvalitetskontroll: Del 1 og Del 2 er skilt. Alle deloppgaver er transkribert og løst. Inline-matematikk bruker \(...\), visningsformler bruker \[...\]. Python står i <pre><code> med nøytral mørk kodeboks. GeoGebra CAS-bokser er separate. Endelige svar ligger i .answer.