S1 eksamenHøst 2011

Matematikk S1 eksamen – høst 2011

ifingo
Norsk (Bokmål)

Matematikk S1 eksamen Høst 2011 – løsningsforslag

Komplett ifingo-løsningsforslag på bokmål. Oppgavene er transkribert fra Udir-PDF-en og løst med presise mellomregninger, tolkning, vanlige feil og digital kontroll.

REA3026Matematikk S1Høst 2011Del 1 og Del 2

Del 1 — uten hjelpemidler

Del 1 løses for hånd med algebra, derivasjon, ulikheter, fortegnslinje, likningssystem og kombinatorikk.

Del 1 · Oppgave 1aDerivasjon

Oppgave 1a

Oppgave:

Deriver funksjonen \(f(x)=2x^3-5x^2+2x+3\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne \(f\prime(x)\). Siden funksjonen er et polynom, kan vi derivere ledd for ledd.

Steg 1 — Potensregelen

For et ledd \(ax^n\) er den deriverte \(anx^{n-1}\).

Steg 2 — Deriver første ledd

\[(2x^3)\prime=2\cdot3x^2=6x^2\]

Steg 3 — Deriver andre ledd

\[(-5x^2)\prime=-5\cdot2x=-10x\]

Steg 4 — Deriver resten

\[(2x)\prime=2,\qquad 3\prime=0\]

Steg 5 — Sett sammen

\[f\prime(x)=6x^2-10x+2\]

Tolkning

Den deriverte er en andregradsfunksjon som beskriver momentan vekstfart til \(f\).

Vanlig feil: Å glemme at konstantleddet får derivert lik \(0\).

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
Deriver(2*x^3-5*x^2+2*x+3)
\(6x^2-10x+2\)

💻 Python

from sympy import symbols, diff
x = symbols('x')
f = 2*x**3 - 5*x**2 + 2*x + 3
print(diff(f, x))
Fasit: \(f\prime(x)=6x^2-10x+2\) (bekreftet digitalt).
Del 1 · Oppgave 1bLikninger

Oppgave 1b

Oppgave:

Løs likningene: 1) \(\dfrac{6x}{5}-2=\dfrac45+\dfrac{x}{2}\), 2) \(3x^2=18-3x\), 3) \(2\lg x+3=5\), 4) \(2\cdot3^x=54\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal løse fire ulike likningstyper: lineær likning med brøker, andregradslikning, logaritmelikning og eksponentiallikning.

Steg 1 — Likning 1: fjern brøkene

Fellesnevneren er \(10\):

\[10\left(\dfrac{6x}{5}-2\right)=10\left(\dfrac45+\dfrac{x}{2}\right)\]

\[12x-20=8+5x\]

\[7x=28\]

\[x=4\]

Steg 2 — Likning 2: samle alt på én side

\[3x^2=18-3x\]

\[3x^2+3x-18=0\]

\[x^2+x-6=0\]

\[(x+3)(x-2)=0\]

\[x=-3\quad \text{eller}\quad x=2\]

Steg 3 — Likning 3: isoler logaritmen

\[2\lg x+3=5\]

\[2\lg x=2\]

\[\lg x=1\]

\[x=10\]

Definisjonskravet \(x>0\) er oppfylt.

Steg 4 — Likning 4: isoler potensen

\[2\cdot3^x=54\]

\[3^x=27=3^3\]

\[x=3\]

Steg 5 — Kontroll

Innsetting gir likhet i alle fire opprinnelige likninger.

Tolkning

Hver likning løses med metoden som passer strukturen: brøk, faktor, logaritme og potens.

Vanlig feil: Å bruke samme metode mekanisk på alle likningene, for eksempel å ta logaritme der potensen kan leses direkte.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
Løs(6*x/5 - 2 = 4/5 + x/2)
\(x=4\)
2
Løs(3*x^2 = 18 - 3*x)
\(x=-3 \lor x=2\)
3
Løs(2*lg(x)+3=5)
\(x=10\)
4
Løs(2*3^x=54)
\(x=3\)

💻 Python

from sympy import symbols, Eq, solve, Rational, log
x = symbols('x')
print(solve(Eq(6*x/5 - 2, Rational(4,5) + x/2), x))
print(solve(Eq(3*x**2, 18 - 3*x), x))
print(solve(Eq(2*log(x, 10) + 3, 5), x))
print(solve(Eq(2*3**x, 54), x))
Fasit: 1) \(x=4\), 2) \(x=-3\) eller \(x=2\), 3) \(x=10\), 4) \(x=3\) (bekreftet digitalt).
Del 1 · Oppgave 1cSkjæringspunkter

Oppgave 1c

Oppgave:

Bestem koordinatene til skjæringspunktene på grafene til funksjonene \(f(x)=x^2+x\) og \(g(x)=-x+3\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Skjæringspunkter finnes ved å sette funksjonsuttrykkene lik hverandre og deretter finne \(y\)-verdiene.

Steg 1 — Sett uttrykkene lik hverandre

\[x^2+x=-x+3\]

Steg 2 — Samle alt på én side

\[x^2+2x-3=0\]

Steg 3 — Faktoriser

\[x^2+2x-3=(x+3)(x-1)\]

Steg 4 — Finn \(x\)-verdiene

\[x=-3\quad \text{eller}\quad x=1\]

Steg 5 — Finn \(y\)-verdiene

\[g(-3)=6,\qquad g(1)=2\]

Tolkning

Grafene skjærer hverandre i to punkter: ett til venstre for \(y\)-aksen og ett til høyre.

Vanlig feil: Å bare oppgi \(x\)-verdiene. Oppgaven spør etter koordinater.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
Skjæring(x^2+x,-x+3)
\((-3,6),(1,2)\)

💻 Python

from sympy import symbols, Eq, solve
x = symbols('x')
xs = solve(Eq(x**2 + x, -x + 3), x)
print([(v, -v + 3) for v in xs])
Fasit: \((-3,6)\) og \((1,2)\) (bekreftet digitalt).
Del 1 · Oppgave 1dPotensregning

Oppgave 1d

Oppgave:

Skriv så enkelt som mulig: 1) \(\dfrac{2^2\cdot2\cdot2^3}{2^5\cdot2^{-2}}\) 2) \(\dfrac{(a^2\cdot b)^2\cdot a\cdot b^3}{a^3\cdot b^{-2}}\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal bruke potensreglene til å samle eksponenter i teller og nevner.

Steg 1 — Første uttrykk: skriv alle faktorer som potenser med grunntall 2

\[2=2^1\]

\[\dfrac{2^2\cdot2\cdot2^3}{2^5\cdot2^{-2}}=\dfrac{2^2\cdot2^1\cdot2^3}{2^5\cdot2^{-2}}\]

Steg 2 — Samle teller og nevner

\[\dfrac{2^{2+1+3}}{2^{5+(-2)}}=\dfrac{2^6}{2^3}\]

Steg 3 — Del potenser

\[\dfrac{2^6}{2^3}=2^{6-3}=2^3=8\]

Steg 4 — Andre uttrykk: regn ut parentesen

\[(a^2\cdot b)^2=a^4b^2\]

Steg 5 — Samle og forkort eksponenter

\[\dfrac{(a^2\cdot b)^2\cdot a\cdot b^3}{a^3\cdot b^{-2}}=\dfrac{a^4b^2\cdot a\cdot b^3}{a^3b^{-2}}=a^{5-3}b^{5-(-2)}=a^2b^7\]

Tolkning

Potensregning handler om å holde orden på grunntall og eksponenter, ikke om å multiplisere ut alt.

Vanlig feil: Å trekke fra \(2\) i stedet for \(-2\) i det andre uttrykket. \(5-(-2)=7\).

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
Forenkle((2^2*2*2^3)/(2^5*2^(-2)))
\(8\)
2
Forenkle(((a^2*b)^2*a*b^3)/(a^3*b^(-2)))
\(a^2b^7\)

💻 Python

from sympy import symbols, simplify
a, b = symbols('a b')
print(simplify((2**2*2*2**3)/(2**5*2**(-2))))
print(simplify(((a**2*b)**2*a*b**3)/(a**3*b**(-2))))
Fasit: 1) \(8\) 2) \(a^2b^7\) (bekreftet digitalt).
Del 1 · Oppgave 1eFaktorisering

Oppgave 1e

Oppgave:

Forkort brøken \(\dfrac{3a^2-75}{6a+30}\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal faktorisere teller og nevner og deretter forkorte felles faktor.

Steg 1 — Ta ut felles faktor i telleren

\[3a^2-75=3(a^2-25)\]

Steg 2 — Bruk konjugatsetningen

\[a^2-25=(a-5)(a+5)\]

Steg 3 — Faktoriser nevneren

\[6a+30=6(a+5)\]

Steg 4 — Skriv brøken faktorisert

\[\dfrac{3(a-5)(a+5)}{6(a+5)}\]

Steg 5 — Forkort felles faktor

\[\dfrac{3(a-5)}{6}=\dfrac{a-5}{2}\]

Steg 6 — Definisjonskrav

Opprinnelig nevner er null når \(a=-5\), derfor gjelder forkortingen for \(a\ne-5\).

Tolkning

Uttrykket er forenklet, men har samme begrensning som den opprinnelige brøken.

Vanlig feil: Å forkorte enkeltledd før teller og nevner er faktorisert.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
Forenkle((3*a^2-75)/(6*a+30))
\(\dfrac{a-5}{2}\)

💻 Python

from sympy import symbols, simplify, factor
a = symbols('a')
print(factor(simplify((3*a**2 - 75)/(6*a + 30))))
Fasit: \(\dfrac{a-5}{2}\), der \(a\ne-5\) (bekreftet digitalt).
Del 1 · Oppgave 1fLineære ulikheter

Oppgave 1f

Oppgave:

Vi har gitt ulikhetene \(x>0\), \(y>0\), \(x+y\le3\) og \(3x+y\le6\). Tegn ulikhetene inn i et koordinatsystem. Skraver det området i koordinatsystemet som tilfredsstiller alle ulikhetene.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne fellesområdet for fire halvplan.

Steg 1 — Første kvadrant

\(x>0\) og \(y>0\) betyr at området ligger i første kvadrant, men ikke på aksene.

Steg 2 — Linjen \(x+y=3\)

Linjen skjærer aksene i \((3,0)\) og \((0,3)\). Siden \(x+y\le3\), skal området ligge under denne linjen.

Steg 3 — Linjen \(3x+y=6\)

Linjen skjærer aksene i \((2,0)\) og \((0,6)\). Siden \(3x+y\le6\), skal området ligge under denne linjen.

Steg 4 — Skjæringspunkt mellom de skrå linjene

\[x+y=3\]

\[3x+y=6\]

Subtraksjon gir \(2x=3\), altså \(x=\dfrac32\). Da er \(y=\dfrac32\).

Steg 5 — Hjørner

Området avgrenses av punktene nær \((0,0)\), \((2,0)\), \(\left(\dfrac32,\dfrac32\right)\) og \((0,3)\), men aksene er ikke inkludert på grunn av de strenge ulikhetene.

Steg 6 — Skisse

\(x+y=3\)\(3x+y=6\)
Den lilla flaten viser fellesområdet. Aksene er ikke inkludert.

Tolkning

Alle punkter i det skraverte området oppfyller alle fire ulikheter samtidig.

Vanlig feil: Å ta med aksene. Her er \(x>0\) og \(y>0\), ikke \(x\ge0\) og \(y\ge0\).
Fasit: Fellesområdet ligger i første kvadrant, under begge linjene, med viktig hjørnepunkt \(\left(\dfrac32,\dfrac32\right)\).
Del 1 · Oppgave 1gFortegnslinje

Oppgave 1g

Oppgave:

Vi har gitt en funksjon \(f\). Fortegnslinjen til \(f\prime(x)\) er gitt ved at \(f\prime(x)<0\) for \(x<-2\), \(f\prime(x)>0\) for \(-23\). 1) Bestem hvor grafen til \(f\) stiger og synker. 2) Tegn en skisse som viser hvordan grafen til \(f\) kan se ut.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal bruke fortegnet til den deriverte til å bestemme vekstretningen til grafen.

Steg 1 — Før \(-2\)

Når \(x<-2\), er \(f\prime(x)<0\). Derfor synker grafen til \(f\) på dette intervallet.

Steg 2 — Mellom \(-2\) og \(3\)

Når \(-20\). Derfor stiger grafen til \(f\) på dette intervallet.

Steg 3 — Etter \(3\)

Når \(x>3\), er \(f\prime(x)<0\). Derfor synker grafen til \(f\) på dette intervallet.

Steg 4 — Vendepunkter for vekst

Ved \(x=-2\) går \(f\prime\) fra negativ til positiv. Da har grafen et lokalt bunnpunkt.

Ved \(x=3\) går \(f\prime\) fra positiv til negativ. Da har grafen et lokalt toppunkt.

Steg 5 — Skisse

x=-2x=3
Én mulig skisse: synker, stiger, synker.

Tolkning

Fortegnslinjen bestemmer formen kvalitativt, men ikke eksakte \(y\)-verdier.

Vanlig feil: Å tro at fortegnslinjen er grafen til \(f\). Den viser fortegnet til \(f\prime\).
Fasit: Grafen synker for \(x<-2\), stiger for \(-23\). Lokalt bunnpunkt ved \(x=-2\), lokalt toppunkt ved \(x=3\).
Del 1 · Oppgave 1hLikningssystem

Oppgave 1h

Oppgave:

En gruppe på to voksne og to barn går på fotballkamp. Billettene koster til sammen 500 kroner. En annen gruppe på én voksen og fire barn betaler til sammen 550 kroner. Sett opp et likningssystem, og finn prisen for én barnebillett og én voksenbillett.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal lage et likningssystem fra teksten og løse det.

Steg 1 — Definer variabler

La \(v\) være prisen for én voksenbillett, og la \(b\) være prisen for én barnebillett.

Steg 2 — Første gruppe

To voksne og to barn koster 500 kroner:

\[2v+2b=500\]

Steg 3 — Andre gruppe

Én voksen og fire barn koster 550 kroner:

\[v+4b=550\]

Steg 4 — Forenkle første likning

\[2v+2b=500\]

\[v+b=250\]

\[v=250-b\]

Steg 5 — Sett inn

\[(250-b)+4b=550\]

\[3b=300\]

\[b=100\]

Steg 6 — Finn voksenprisen

\[v=250-100=150\]

Tolkning

Barnebilletten koster 100 kroner, og voksenbilletten koster 150 kroner.

Vanlig feil: Å ikke definere variablene. Sensor må se hva \(v\) og \(b\) betyr.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
Løs({2v+2b=500,v+4b=550},{v,b})
\(v=150,\ b=100\)

💻 Python

from sympy import symbols, solve
v, b = symbols('v b')
print(solve([2*v + 2*b - 500, v + 4*b - 550], [v, b]))
Fasit: Én barnebillett koster \(100\) kroner, og én voksenbillett koster \(150\) kroner (bekreftet digitalt).
Del 1 · Oppgave 1iBinomialkoeffisienter

Oppgave 1i

Oppgave:

Vi skal studere sammenhengen mellom noen binomialkoeffisienter. 1) Skriv opp de seks første radene i Pascals talltrekant. 2) Bruk oppgave i) 1) til å forklare at \(\binom{5}{3}=\binom{4}{2}+\binom{4}{3}\). 3) Sett opp en tilsvarende sammenheng for \(\binom{6}{5}\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal bruke Pascals talltrekant og Pascals identitet.

Steg 1 — De seks første radene

Rad \(0\) til rad \(5\) er

\[1\]

\[1\quad1\]

\[1\quad2\quad1\]

\[1\quad3\quad3\quad1\]

\[1\quad4\quad6\quad4\quad1\]

\[1\quad5\quad10\quad10\quad5\quad1\]

Steg 2 — Binomialkoeffisienter i trekanten

Rad \(n\) inneholder \(\binom{n}{0},\binom{n}{1},\ldots,\binom{n}{n}\).

Steg 3 — Forklar sammenhengen

I Pascals trekant er hvert indre tall summen av de to tallene skrått over. Derfor

\[\binom{5}{3}=\binom{4}{2}+\binom{4}{3}\]

Numerisk er dette \(10=6+4\).

Steg 4 — Tilsvarende sammenheng

For \(\binom{6}{5}\) bruker vi samme mønster:

\[\binom{6}{5}=\binom{5}{4}+\binom{5}{5}\]

Steg 5 — Kontroll

\[\binom{6}{5}=6\]

\[\binom{5}{4}+\binom{5}{5}=5+1=6\]

Tolkning

Sammenhengen er Pascals identitet \(\binom{n}{r}=\binom{n-1}{r-1}+\binom{n-1}{r}\).

Vanlig feil: Å blande radnummerering. Vær konsekvent med at øverste rad er rad \(0\).

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
nCr(6,5)
\(6\)
2
nCr(5,4)+nCr(5,5)
\(6\)

💻 Python

from math import comb
print(comb(6,5), comb(5,4) + comb(5,5))
Fasit: \(\binom{6}{5}=\binom{5}{4}+\binom{5}{5}\) (bekreftet digitalt).

Del 2 — med hjelpemidler

Del 2 løses med CAS/GeoGebra og Python der det gir kontroll eller effektiv beregning. Modellvalg og tolkning begrunnes.

Del 2 · Oppgave 2Hypergeometrisk sannsynlighet

Oppgave 2

Oppgave:

En klasse på 12 jenter og 8 gutter er på fjelltur. Fire av ryggsekkene er ekstra tunge. De bestemmer seg for å trekke lodd om hvem som skal bære disse ryggsekkene. a) Bestem sannsynligheten for at det er fire jenter som må bære de tunge ryggsekkene. b) Bestem sannsynligheten for at de fire ryggsekkene fordeles på to jenter og to gutter. c) Bestem sannsynligheten for at minst én gutt må bære en tung ryggsekk.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Dette er trekking uten tilbakelegging fra 20 elever. Vi bruker hypergeometrisk modell.

Steg 1 — Totalantall mulige utvalg

Fire elever velges blant \(20\):

\[\binom{20}{4}=4845\]

Steg 2 — a) Fire jenter

Gunstige utvalg er fire jenter blant 12:

\[P=\dfrac{\binom{12}{4}}{\binom{20}{4}}=\dfrac{495}{4845}=\dfrac{33}{323}\approx0{,}102\]

Steg 3 — b) To jenter og to gutter

Vi velger to jenter og to gutter:

\[P=\dfrac{\binom{12}{2}\binom{8}{2}}{\binom{20}{4}}=\dfrac{616}{1615}\approx0{,}381\]

Steg 4 — c) Minst én gutt

Bruk komplementet «ingen gutter», som er fire jenter:

\[P(\text{minst én gutt})=1-\dfrac{33}{323}=\dfrac{290}{323}\approx0{,}898\]

Steg 5 — Begrunnelse av modellen

Vi bruker ikke binomisk modell fordi elevene trekkes uten tilbakelegging. Antall jenter og gutter endrer seg etter hvert valg.

Tolkning

Det er mest sannsynlig at minst én gutt må bære tung sekk, fordi det er fire sekker og åtte gutter i gruppen.

Vanlig feil: Å bruke \(p=\dfrac{12}{20}\) fire ganger uavhengig i a). Trekningen er uten tilbakelegging.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
nCr(12,4)/nCr(20,4)
\(0{,}102\)
2
nCr(12,2)*nCr(8,2)/nCr(20,4)
\(0{,}381\)
3
1-nCr(12,4)/nCr(20,4)
\(0{,}898\)

💻 Python

import math
from fractions import Fraction
den = math.comb(20,4)
print(Fraction(math.comb(12,4), den))
print(Fraction(math.comb(12,2)*math.comb(8,2), den))
print(Fraction(1,1) - Fraction(math.comb(12,4), den))
Fasit: a) \(\dfrac{33}{323}\approx0{,}102\), b) \(\dfrac{616}{1615}\approx0{,}381\), c) \(\dfrac{290}{323}\approx0{,}898\).
Del 2 · Oppgave 3Logaritmer og eksponentialmodell

Oppgave 3

Oppgave:

Energimengden \(E\), målt i joule (J), som blir utløst i et jordskjelv med styrke \(R\) på Richters skala, er gitt ved \(E=10^{1{,}5R+9}\). a) Bestem energimengden som utløses av et jordskjelv som har styrke \(7{,}5\). b) I 2009 var det årlige forbruket av energi i Norge \(3{,}99\cdot10^{17}\) J. Bestem Richter-tallet \(R\) til et jordskjelv som utløser samme energimengde. c) Bestem \(\dfrac{E(5)}{E(4)}\) og \(\dfrac{E(9)}{E(8)}\). Kommenter svarene dine.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal bruke modellen direkte, løse en eksponentiallikning med logaritme og tolke forhold mellom energier.

Steg 1 — a) Sett inn \(R=7{,}5\)

\[E=10^{1{,}5\cdot7{,}5+9}=10^{20{,}25}\approx1{,}78\cdot10^{20}\]

Steg 2 — b) Sett inn energiforbruket

\[3{,}99\cdot10^{17}=10^{1{,}5R+9}\]

Steg 3 — Ta tierlogaritme

\[\lg\left(3{,}99\cdot10^{17}\right)=1{,}5R+9\]

\[R=\dfrac{\lg\left(3{,}99\cdot10^{17}\right)-9}{1{,}5}\approx5{,}73\]

Steg 4 — c) Første forhold

\[\dfrac{E(5)}{E(4)}=\dfrac{10^{1{,}5\cdot5+9}}{10^{1{,}5\cdot4+9}}=10^{1{,}5}\approx31{,}6\]

Steg 5 — Andre forhold

\[\dfrac{E(9)}{E(8)}=\dfrac{10^{1{,}5\cdot9+9}}{10^{1{,}5\cdot8+9}}=10^{1{,}5}\approx31{,}6\]

Steg 6 — Kommentar

En økning på 1 på Richters skala gir samme faktor hver gang: energimengden blir omtrent \(31{,}6\) ganger større.

Tolkning

Richters skala er logaritmisk. Derfor betyr små økninger i \(R\) svært store økninger i energi.

Vanlig feil: Å tro at energien øker med et fast tillegg. Den øker med en fast faktor.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
10^(1.5*7.5+9)
\(1{,}78\cdot10^{20}\)
2
Løs(3.99*10^17=10^(1.5*R+9),R)
\(R\approx5{,}73\)
3
10^1.5
\(31{,}6\)

💻 Python

import math
E = 10**(1.5*7.5 + 9)
R = (math.log10(3.99*10**17) - 9)/1.5
factor = 10**1.5
print(E, R, factor)
Fasit: a) \(E\approx1{,}78\cdot10^{20}\,\text{J}\), b) \(R\approx5{,}73\), c) begge forholdene er \(10^{1{,}5}\approx31{,}6\).
Del 2 · Oppgave 4Logikk

Oppgave 4

Oppgave:

Sett inn korrekt symbol (\(\Rightarrow\) eller \(\Leftarrow\) eller \(\Leftrightarrow\)) i boksen slik at påstanden blir riktig: \(x^2-9=0\ \square\ x=3\). Skriv av oppgaven på besvarelsen din, og forklar hvordan du tenker.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal avgjøre hvilken vei den logiske sammenhengen er riktig.

Steg 1 — Løs venstre påstand

\[x^2-9=0\]

\[(x-3)(x+3)=0\]

\[x=3\quad \text{eller}\quad x=-3\]

Steg 2 — Test \(\Rightarrow\)

Hvis \(x^2-9=0\), kan \(x=-3\). Da er ikke \(x=3\). Derfor er \(x^2-9=0\Rightarrow x=3\) feil.

Steg 3 — Test \(\Leftarrow\)

Hvis \(x=3\), får vi \(3^2-9=0\). Derfor er \(x=3\Rightarrow x^2-9=0\) riktig.

Steg 4 — Velg symbol

Siden høyre påstand medfører venstre påstand, skal symbolet være

\[x^2-9=0\ \Leftarrow\ x=3\]

Steg 5 — Hvorfor ikke \(\Leftrightarrow\)?

\(\Leftrightarrow\) ville betydd at påstandene har nøyaktig samme løsninger. Det stemmer ikke, fordi venstre side også tillater \(x=-3\).

Tolkning

Påstanden \(x=3\) er tilstrekkelig for \(x^2-9=0\), men ikke nødvendig.

Vanlig feil: Å bruke \(\Leftrightarrow\) fordi \(x=3\) er en løsning, uten å sjekke om det finnes flere løsninger.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
Løs(x^2-9=0)
\(x=-3 \lor x=3\)

💻 Python

from sympy import symbols, solve
x = symbols('x')
print(solve(x**2 - 9, x))
Fasit: \(x^2-9=0\ \Leftarrow\ x=3\).
Del 2 · Oppgave 5Sannsynlighet

Oppgave 5

Oppgave:

På en flytur er det 70 passasjerer om bord. Av disse er 35 amerikanere. a) Vi regner med at passasjerene går om bord i vilkårlig rekkefølge. Bestem sannsynligheten for at de 3 første passasjerene som går om bord i flyet, er amerikanere. På en annen flytur er sannsynligheten 0,5 for at en tilfeldig valgt passasjer er amerikaner. Passasjerene plasseres vilkårlig i flyet. På første seterad er det 10 seter i bredden. Alle setene på første seterad fylles opp. b) Bestem sannsynligheten for at det sitter akkurat 3 amerikanere på første seterad. c) Bestem sannsynligheten for at det sitter minst 3 amerikanere på første seterad.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Del a er uten tilbakelegging. Del b og c modelleres binomisk med \(n=10\) og \(p=0{,}5\).

Steg 1 — a) Første tre går om bord

Uten tilbakelegging får vi

\[P=\dfrac{35}{70}\cdot\dfrac{34}{69}\cdot\dfrac{33}{68}\]

\[P=\dfrac{11}{92}\approx0{,}1196\]

Steg 2 — Modell for b og c

La \(X\) være antall amerikanere på første seterad. Da er

\[X\sim\operatorname{Bin}(10,0{,}5)\]

Steg 3 — b) Akkurat 3 amerikanere

\[P(X=3)=\binom{10}{3}0{,}5^3\cdot0{,}5^7\]

\[P(X=3)=\binom{10}{3}0{,}5^{10}=\dfrac{120}{1024}\approx0{,}117\]

Steg 4 — c) Minst 3 amerikanere

\[P(X\ge3)=1-P(X\le2)\]

\[P(X\le2)=\left(\binom{10}{0}+\binom{10}{1}+\binom{10}{2}\right)0{,}5^{10}\]

\[P(X\le2)=\dfrac{1+10+45}{1024}=\dfrac{56}{1024}\]

Steg 5 — Regn ferdig

\[P(X\ge3)=1-\dfrac{56}{1024}=\dfrac{121}{128}\approx0{,}945\]

Tolkning

«Akkurat 3» er en punkt-sannsynlighet, mens «minst 3» inkluderer \(3,4,\ldots,10\).

Vanlig feil: Å bruke samme modell i alle delene. I a endrer antallet passasjerer seg, mens i b og c er modellen gitt med fast sannsynlighet \(0{,}5\).

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
35/70*34/69*33/68
\(0{,}1196\)
2
Binomial(10,0.5,3)
\(0{,}1172\)
3
1-BinomialCDF(10,0.5,2)
\(0{,}9453\)

💻 Python

import math
from fractions import Fraction
print(Fraction(35,70)*Fraction(34,69)*Fraction(33,68))
print(math.comb(10,3)*0.5**10)
print(sum(math.comb(10,k)*0.5**10 for k in range(3,11)))
Fasit: a) \(\dfrac{11}{92}\approx0{,}120\), b) \(0{,}117\), c) \(\dfrac{121}{128}\approx0{,}945\).
Del 2 · Oppgave 6Regresjon og optimering

Oppgave 6

Oppgave:

Et bakeri lager og selger et populært brød. Tabellen viser sammenhengen mellom antall bakte brød \(x\) og kostnadene \(K(x)\) kroner.

\(x\)5075100125150175200225250275
\(K(x)\)190240280365489655878112113231700

a) Bruk regresjon, og vis at \(K(x)=0{,}029x^2-2{,}8x+270\) er en god modell for kostnadsfunksjonen. b) Regn ut \(K\prime(200)\). Hva forteller dette tallet oss? c) Utsalgsprisen per brød settes til 14 kroner. Vis at bakeriet vil få et overskudd på \(O(x)=-0{,}029x^2+16{,}8x-270\). d) Bakeriet har funnet ut at overskuddet blir størst når kostnaden ved å produsere ett ekstra brød er akkurat lik 14 kroner. Forklar hvorfor dette er riktig. e) Bestem det antallet brød som gir størst overskudd, og hvor stort dette overskuddet blir.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal modellere kostnadene med regresjon, tolke marginalkostnad og maksimere overskudd.

Steg 1 — a) Regresjonsmodell

Dataene øker krumt, derfor passer en andregradsmodell. Med andregradsregresjon får vi omtrent

\[K(x)=0{,}029x^2-2{,}8x+270\]

Modellen er god fordi den følger den økende, krumme hovedtrenden i tabellen.

Steg 2 — b) Deriver kostnadsfunksjonen

\[K\prime(x)=2\cdot0{,}029x-2{,}8=0{,}058x-2{,}8\]

\[K\prime(200)=0{,}058\cdot200-2{,}8=8{,}8\]

Dette betyr at når produksjonen er rundt 200 brød, øker kostnaden med omtrent 8,80 kroner per ekstra brød.

Steg 3 — c) Finn overskuddet

Inntekten ved salg av \(x\) brød er \(I(x)=14x\). Dermed er

\[O(x)=I(x)-K(x)\]

\[O(x)=14x-\left(0{,}029x^2-2{,}8x+270\right)\]

\[O(x)=-0{,}029x^2+16{,}8x-270\]

Steg 4 — d) Forklar marginalprinsippet

Siden \(O(x)=14x-K(x)\), får vi

\[O\prime(x)=14-K\prime(x)\]

I et maksimum må \(O\prime(x)=0\), altså

\[14-K\prime(x)=0\]

\[K\prime(x)=14\]

Hvis marginalkostnaden er lavere enn 14 kroner, lønner det seg å produsere ett brød til. Hvis den er høyere, taper bakeriet på neste brød.

Steg 5 — e) Maksimer overskuddet

\[O\prime(x)=-0{,}058x+16{,}8\]

Sett \(O\prime(x)=0\):

\[-0{,}058x+16{,}8=0\]

\[x=\dfrac{16{,}8}{0{,}058}\approx289{,}66\]

Steg 6 — Helt antall brød og overskudd

Antall brød må være heltall, så \(x=290\) er naturlig. Da blir

\[O(290)=-0{,}029\cdot290^2+16{,}8\cdot290-270\approx2163{,}1\]

Siden koeffisienten foran \(x^2\) i \(O(x)\) er negativ, er dette et maksimum.

Tolkning

Bakeriet bør produsere omtrent 290 brød, og maksimalt overskudd er omtrent 2163 kroner.

Vanlig feil: Å sammenlikne total kostnad med 14 kroner i del d. Det er marginalkostnaden \(K\prime(x)\), ikke \(K(x)\), som skal sammenliknes med salgsprisen.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
RegPoly(liste1,2)
\(0{,}029x^2-2{,}8x+270\)
2
Deriver(0.029*x^2-2.8*x+270)
\(0{,}058x-2{,}8\)
3
Ekstremalpunkt(-0.029*x^2+16.8*x-270)
\((289{,}66,2163{,}10)\)

💻 Python

import numpy as np
xdata = np.array([50,75,100,125,150,175,200,225,250,275], dtype=float)
ydata = np.array([190,240,280,365,489,655,878,1121,1323,1700], dtype=float)
print(np.polyfit(xdata, ydata, 2))
x = 16.8/0.058
O = -0.029*x*x + 16.8*x - 270
print(x, O)
print(-0.029*290**2 + 16.8*290 - 270)
Fasit: a) Andregradsregresjon gir modellen omtrent som oppgitt. b) \(K\prime(200)=8{,}8\), omtrent 8,80 kr per ekstra brød. c) \(O(x)=-0{,}029x^2+16{,}8x-270\). d) Maksimum når \(K\prime(x)=14\). e) Omtrent \(290\) brød og overskudd omtrent \(2163\) kr.
Del 2 · Oppgave 7Lineær optimering

Oppgave 7

Oppgave:

Et jernbaneselskap skal innrede et nytt togsett. La \(x\) være antall seter på første klasse, og la \(y\) være antall seter på andre klasse. Fordelingen av seter er gitt med begrensningene \(60\le y\le400\), \(0\le x\le150\), \(y\le-\dfrac13x+250\) og \(y\le-\dfrac43x+360\). Billettprisen på første klasse er 820 kroner per sete, og prisen på andre klasse er 465 kroner per sete. Bestem det antallet seter på første klasse og det antallet seter på andre klasse som gir selskapet størst mulig samlet inntekt per avgang. Bestem hvor stor denne inntekten blir.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Dette er lineær optimering. Vi maksimerer en lineær inntektsfunksjon over et område gitt av lineære ulikheter.

Steg 1 — Skriv inntektsfunksjonen

Første klasse gir 820 kroner per sete og andre klasse 465 kroner per sete:

\[I(x,y)=820x+465y\]

Steg 2 — Finn hjørnepunkter

Maksimum for en lineær funksjon over et polygon finnes i et hjørnepunkt. De aktuelle hjørnene er

\[(0,60),\quad (0,250),\quad \left(110,\dfrac{640}{3}\right),\quad (150,160),\quad (150,60)\]

Steg 3 — Finn skjæringen mellom de skrå linjene

\[-\dfrac13x+250=-\dfrac43x+360\]

\[x=110\]

\[y=-\dfrac13\cdot110+250=\dfrac{640}{3}\]

Steg 4 — Regn inntektene

HjørnepunktInntekt
\((0,60)\)\(27\,900\)
\((0,250)\)\(116\,250\)
\(\left(110,\dfrac{640}{3}\right)\)\(189\,400\)
\((150,160)\)\(197\,400\)
\((150,60)\)\(150\,900\)

Steg 5 — Velg størst verdi

Størst inntekt er \(197\,400\) kroner ved \((x,y)=(150,160)\).

Steg 6 — Kontroller begrensningene

For \((150,160)\):

\[60\le160\le400\]

\[0\le150\le150\]

\[160\le-\dfrac13\cdot150+250=200\]

\[160\le-\dfrac43\cdot150+360=160\]

Punktet er derfor lovlig.

Tolkning

Selskapet bør bruke maksimalt antall seter på første klasse og 160 seter på andre klasse.

Vanlig feil: Å bare maksimere totalt antall seter. Målfunksjonen er inntekt, og setetypene har ulike priser.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
Maksimer(820*x+465*y, {60<=y<=400,0<=x<=150,y<=-x/3+250,y<=-4*x/3+360})
\((150,160),197400\)

💻 Python

points = [(0,60), (0,250), (110,640/3), (150,160), (150,60)]
for x, y in points:
    print((x, y), 820*x + 465*y)
Fasit: \(150\) seter på første klasse og \(160\) seter på andre klasse. Maksimal inntekt er \(197\,400\) kroner per avgang.