2P eksamenHøst 2025LK20

Matematikk 2P eksamen – høst 2025

ifingo
Norsk (Bokmål)

ifingo · Matematikk 2P

Matematikk 2P eksamen Høst 2025 - løsningsforslag

Komplett, originalt løsningsforslag på bokmål til Udir-settet MAT1023 Høst 2025. Alle deloppgaver er transkribert, løst stegvis og kontrollert digitalt der det passer.

Del 1uten hjelpemidler
Del 2med hjelpemidler
27deloppgavekort
CAS + Pythonkontroll

Del 1 - uten hjelpemidler

Del 1 dekker prosent, indeks, målestokk, statistikk, geometri, likningssystem, serielån og enkel programmering.

Del 1 · Oppgave 1prosent

Oppgave 1

Oppgave:

Prisen for en vare settes opp fra 300 kroner til 315 kroner.

Hvor mange prosent settes prisen opp med?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne prosentvis økning fra gammel pris til ny pris.

Steg 1 - Finn økningen i kroner

\[315-300=15\]

Steg 2 - Del på gammel pris

\[\dfrac{15}{300}=0{,}05\]

Steg 3 - Gjør om til prosent

\[0{,}05\cdot100\ \%=5\ \%\]

Tolkning

Prisen øker med 5 prosent av den opprinnelige prisen.

Vanlig feil: Å dele på 315 i stedet for 300. Prosentvis endring regnes fra gammel verdi.

Kontroll (GeoGebra CAS / Python)

GeoGebra · CAS
1
(315-300)/300*100
\(5\)

💻 Python

print((315 - 300)/300*100)
Fasit: \(5\ \%\) (bekreftet digitalt).
Del 1 · Oppgave 2indeks

Oppgave 2

Oppgave:

I 2024 var indeksen for en vare 120. Varen kostet da 400 kroner. I 2022 var indeksen for den samme varen 90.

Hvor mye kostet varen i 2022 dersom prisen har fulgt indeksen?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi bruker at pris og indeks er proporsjonale.

Steg 1 - Sett opp forholdet

\[\dfrac{x}{90}=\dfrac{400}{120}\]

Steg 2 - Løs for \(x\)

\[x=90\cdot\dfrac{400}{120}=300\]

Tolkning

Indeksen 90 er \(\dfrac{90}{120}\) av indeksen i 2024, så prisen blir tilsvarende lavere.

Vanlig feil: Å bruke differansen i indeks direkte som kroner. Indeks brukes forholdsmessig.

Kontroll

GeoGebra · CAS
1
90*400/120
\(300\)

💻 Python

print(90*400/120)
Fasit: Varen kostet \(300\) kroner i 2022.
Del 1 · Oppgave 3målestokk

Oppgave 3

Oppgave:

Eiffeltårnet i Paris er 330 meter høyt. Ellen har kjøpt en modell av Eiffeltårnet i målestokk 1 : 1100

Hvor høy er modellen?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal bruke målestokken til å finne modellhøyden.

Steg 1 - Tolk målestokken

Målestokk \(1:1100\) betyr at modellen er \(\dfrac{1}{1100}\) av virkelig størrelse.

Steg 2 - Del virkelig høyde på 1100

\[\dfrac{330\ \text{m}}{1100}=0{,}30\ \text{m}\]

Steg 3 - Gjør om til centimeter

\[0{,}30\ \text{m}=30\ \text{cm}\]

Tolkning

Modellen er 30 cm høy.

Vanlig feil: Å glemme enhetsomgjøring fra meter til centimeter.

Kontroll

GeoGebra · CAS
1
330/1100
\(0{,}3\)

💻 Python

print(330/1100, "meter")
Fasit: Modellen er \(0{,}30\ \text{m}=30\ \text{cm}\) høy.
Del 1 · Oppgave 4astatistikk

Oppgave 4a

Oppgave:

I et pariserhjul er det 20 vogner. Det er plass til 4 personer i hver vogn. Nedenfor ser du hvor mange personer det var i vognene på et tidspunkt.

Antall personer i vognenAntall vogner
0
12
23
34
46

Stine påstår at fem vogner var tomme.

a) Vis at påstanden er riktig.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne hvor mange vogner som ikke er gjort rede for.

Steg 1 - Summer kjente vogner

\[2+3+4+6=15\]

Steg 2 - Trekk fra totalt antall vogner

\[20-15=5\]

Tolkning

De fem manglende vognene må være tomme.

Vanlig feil: Å telle personer i stedet for vogner.

Kontroll

GeoGebra · CAS
1
20-(2+3+4+6)
\(5\)
Fasit: Stine har rett: \(5\) vogner var tomme.
Del 1 · Oppgave 4bgjennomsnitt og median

Oppgave 4b

Oppgave:

b) Bestem gjennomsnittet og medianen for antallet personer i hver vogn.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi bruker datasettet med \(0\) fem ganger, \(1\) to ganger, \(2\) tre ganger, \(3\) fire ganger og \(4\) seks ganger.

Steg 1 - Finn totalt antall personer

\[0\cdot5+1\cdot2+2\cdot3+3\cdot4+4\cdot6=44\]

Steg 2 - Finn gjennomsnitt

\[\bar x=\dfrac{44}{20}=2{,}2\]

Steg 3 - Finn median

Det er 20 vogner, så medianen er gjennomsnittet av observasjon nummer 10 og 11. Nummer 10 er \(2\), og nummer 11 er \(3\).

\[\text{median}=\dfrac{2+3}{2}=2{,}5\]

Tolkning

Gjennomsnittet er \(2{,}2\), mens midten av datasettet ligger mellom \(2\) og \(3\).

Vanlig feil: Å velge bare observasjon nummer 10 når antallet observasjoner er partall.

Kontroll

💻 Python

import statistics as st
data = [0]*5 + [1]*2 + [2]*3 + [3]*4 + [4]*6
print(sum(data)/len(data), st.median(data))
Fasit: Gjennomsnittet er \(2{,}2\), og medianen er \(2{,}5\).
Del 1 · Oppgave 4ckumulativ frekvens

Oppgave 4c

Oppgave:

c) Bestem den kumulative frekvensen for to personer i hver vogn, og gi en praktisk tolkning av svaret.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Kumulativ frekvens for \(2\) betyr andelen vogner med høyst \(2\) personer.

Steg 1 - Tell opp til og med 2

\[5+2+3=10\]

Steg 2 - Del på totalen

\[\dfrac{10}{20}=0{,}50\]

Steg 3 - Gjør om til prosent

\[0{,}50=50\ \%\]

Tolkning

Halvparten av vognene hadde to personer eller færre.

Vanlig feil: Å bruke bare de tre vognene som har nøyaktig to personer.

Kontroll

💻 Python

print((5+2+3)/20)
Fasit: Den kumulative frekvensen er \(0{,}50=50\ \%\).
Del 1 · Oppgave 5geometri

Oppgave 5

Oppgave:

Regine har tegnet en rettvinklet trekant. Den ene kateten er 6 cm, og den andre kateten er 8 cm. Hun har plassert trekanten inne i en sirkel slik at hypotenusen er en diameter i sirkelen.

Gjør beregninger og avgjør om arealet av sirkelen er større enn eller mindre enn \(75\ \text{cm}^2\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne diameteren og deretter sirkelarealet.

Steg 1 - Finn hypotenusen

\[h^2=6^2+8^2=100\]

\[h=10\]

Steg 2 - Finn radiusen

Hypotenusen er diameteren, så \(r=5\).

Steg 3 - Finn arealet

\[A=\pi r^2=\pi\cdot5^2=25\pi\approx78{,}5\]

Tolkning

Arealet er større enn \(75\ \text{cm}^2\).

Vanlig feil: Å bruke diameteren som radius.

Kontroll

💻 Python

from math import pi, sqrt
h = sqrt(6**2 + 8**2)
A = pi*(h/2)**2
print(h, A)
Fasit: \(25\pi\ \text{cm}^2\approx78{,}5\ \text{cm}^2\), altså større enn \(75\ \text{cm}^2\).
Del 1 · Oppgave 6likningssystem

Oppgave 6

Oppgave:

En kiosk i et tivoli selger sukkerspinn, popkorn og softis.

Eva kjøper et sukkerspinn og en bøtte med popkorn. Hun betaler 90 kroner. Trine kjøper en bøtte med popkorn og en softis. Hun betaler 80 kroner. Magnus kjøper et sukkerspinn og en softis. Han betaler 70 kroner.

Hvor mye koster et sukkerspinn, hvor mye koster en bøtte med popkorn, og hvor mye koster en softis?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne tre ukjente priser.

Steg 1 - Sett opp likninger

La \(s\) være sukkerspinn, \(p\) popkorn og \(i\) softis.

\[s+p=90,\quad p+i=80,\quad s+i=70\]

Steg 2 - Summer likningene

\[2s+2p+2i=240\]

\[s+p+i=120\]

Steg 3 - Finn prisene

\[i=120-90=30\]

\[s=120-80=40\]

\[p=120-70=50\]

Tolkning

Prisene stemmer med alle kjøpene.

Vanlig feil: Å ikke kontrollere svaret mot alle tre opplysningene.

Kontroll

GeoGebra · CAS
1
Løs({s+p=90,p+i=80,s+i=70},{s,p,i})
\(s=40,\ p=50,\ i=30\)
Fasit: Sukkerspinn koster \(40\) kr, popkorn \(50\) kr og softis \(30\) kr.
Del 1 · Oppgave 7aserielån

Oppgave 7a

Oppgave:

Kaja tar opp et serielån på 400 000 kroner.

  • Hun skal betale ned lånet over 8 år, med én termin per år.
  • Første innbetaling er om 1 år.
  • Renten er 5,0 % per år, og lånet er gebyrfritt.

a) Hvor store blir avdragene Kaja må betale?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? I et serielån er avdragene like store.

Steg 1 - Del lånet på antall terminer

\[\dfrac{400\ 000}{8}=50\ 000\]

Tolkning

Kaja betaler ned \(50\ 000\) kroner av selve lånet hvert år.

Vanlig feil: Å blande avdrag og terminbeløp.

Kontroll

💻 Python

print(400000/8)
Fasit: Avdraget er \(50\ 000\) kroner per termin.
Del 1 · Oppgave 7bserielån

Oppgave 7b

Oppgave:

b) Regn ut terminbeløpene for de to første terminene.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Terminbeløp er avdrag pluss renter.

Steg 1 - Første termin

\[0{,}05\cdot400\ 000=20\ 000\]

\[50\ 000+20\ 000=70\ 000\]

Steg 2 - Andre termin

Restlånet etter første avdrag er \(350\ 000\).

\[0{,}05\cdot350\ 000=17\ 500\]

\[50\ 000+17\ 500=67\ 500\]

Tolkning

Terminbeløpet går ned fordi rentene beregnes av et lavere restlån.

Vanlig feil: Å beregne renter av \(400\ 000\) i begge terminer.

Kontroll

💻 Python

avdrag = 400000/8
for rest in [400000, 350000]:
    print(avdrag + 0.05*rest)
Fasit: Første terminbeløp er \(70\ 000\) kr, og andre er \(67\ 500\) kr.
Del 1 · Oppgave 7cserielån

Oppgave 7c

Oppgave:

c) Hvor mange kroner måtte Kaja ha betalt i renter i tredje termin dersom lånets nedbetalingstid hadde vært 5 år, med én termin per år?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Nå skal nedbetalingstiden være 5 år.

Steg 1 - Finn nytt avdrag

\[\dfrac{400\ 000}{5}=80\ 000\]

Steg 2 - Finn restlån før tredje termin

\[400\ 000-2\cdot80\ 000=240\ 000\]

Steg 3 - Finn renten

\[0{,}05\cdot240\ 000=12\ 000\]

Tolkning

Renten i tredje termin beregnes av restlånet før tredje innbetaling.

Vanlig feil: Å bruke avdraget fra 8-årslånet.

Kontroll

💻 Python

print(0.05*(400000 - 2*(400000/5)))
Fasit: Kaja måtte betalt \(12\ 000\) kroner i renter i tredje termin.
Del 1 · Oppgave 8programmering og økonomi

Oppgave 8

Oppgave:

Johann har arvet penger. Han har en plan og har laget programmet nedenfor.

konto = 1500000
uttak = 120000
vf = 1.056
år = 0

while konto >= 120000:
    konto = konto * vf - uttak
    år = år + 1

print("Resultat:")
print(år)
print(konto)

Resultat:

22
11183.702579092205

Hva forteller programmet om planen til Johann? Hva forteller verdiene som skrives ut når programmet kjøres?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal tolke variablene, løkken og utskriften.

Steg 1 - Tolk startverdiene

Johann starter med \(1\ 500\ 000\) kroner og planlegger å ta ut \(120\ 000\) kroner per år.

Steg 2 - Tolk vekstfaktoren

\(1{,}056\) betyr at kontoen øker med \(5{,}6\ \%\) per år før uttaket trekkes fra.

Steg 3 - Tolk løkken

Løkken kjører så lenge kontoen har minst \(120\ 000\) kroner.

Steg 4 - Tolk resultatet

Utskriften \(22\) betyr 22 år med uttak. Beløpet \(11183{,}70\) er omtrent det som står igjen etter siste uttak.

Vanlig feil: Å tro at \(22\) er saldoen. Det er antall år.

Kontroll

💻 Python

konto = 1500000
uttak = 120000
vf = 1.056
aar = 0
while konto >= 120000:
    konto = konto*vf - uttak
    aar += 1
print(aar)
print(konto)
Fasit: Planen gir 22 årlige uttak på \(120\ 000\) kr, og da står det igjen omtrent \(11\ 184\) kr.

Del 2 - med hjelpemidler

Del 2 bruker regresjon, regneark, GeoGebra og Python der det er naturlig. Modellene vurderes, ikke bare beregnes.

Del 2 · Oppgave 1aeksponentiell regresjon

Oppgave 1a

Oppgave:

Alex lager hårspenner og annen hodepynt. I februar 2025 åpnet han en liten nettbutikk. Tabellen nedenfor viser omsetningen de første fem månedene etter at nettbutikken åpnet.

MånedFebruarMarsAprilMaiJuni
Omsetning (kroner)12671431161917882032

a) Lag en modell på formen \(f(x)=a\cdot b^x\) for omsetningen \(f(x)\) kroner \(x\) måneder etter februar 2025.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal lage en eksponentiell modell med februar som \(x=0\).

Steg 1 - Legg inn punktene

\((0,1267)\), \((1,1431)\), \((2,1619)\), \((3,1788)\), \((4,2032)\).

Steg 2 - Bruk regresjon

I GeoGebra: RegEksp({(0,1267),(1,1431),(2,1619),(3,1788),(4,2032)})

Steg 3 - Les av modellen

\[f(x)=1271{,}12\cdot1{,}12383^x\]

Steg 4 - Vurder modellen

Punktene ligger svært nær en eksponentiell kurve i den korte perioden. Modellen er derfor rimelig kortsiktig, men usikker langt fram fordi prosentvis vekst i en nettbutikk sjelden er konstant over lang tid.

Vanlig feil: Å bruke februar som \(x=1\), som endrer parameteren \(a\).

Kontroll

💻 Python

import numpy as np, math
x = np.array([0,1,2,3,4], dtype=float)
y = np.array([1267,1431,1619,1788,2032], dtype=float)
B, A = np.polyfit(x, np.log(y), 1)
print(math.exp(A), math.exp(B))
Fasit: \(f(x)=1271{,}12\cdot1{,}12383^x\).
Del 2 · Oppgave 1bvekstfaktor

Oppgave 1b

Oppgave:

b) Omtrent hvor mange prosent øker omsetningen med per måned, ifølge modellen?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal tolke vekstfaktoren i modellen.

Steg 1 - Finn vekstfaktoren

\[b=1{,}12383\]

Steg 2 - Gjør om til prosent

\[(1{,}12383-1)\cdot100\ \%=12{,}383\ \%\]

Steg 3 - Rund av

\[12{,}383\ \%\approx12{,}4\ \%\]

Tolkning

Omsetningen øker med omtrent \(12{,}4\ \%\) per måned ifølge modellen.

Vanlig feil: Å svare \(1{,}12383\ \%\) i stedet for \(12{,}4\ \%\).

Kontroll

GeoGebra · CAS
1
(1.12383-1)*100
\(12{,}383\)
Fasit: Omtrent \(12{,}4\ \%\) per måned.
Del 2 · Oppgave 1cmodellering

Oppgave 1c

Oppgave:

Alex har som mål å omsette for 20 000 kroner per måned.

c) Når kommer Alex til å nå målet, ifølge modellen?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne når \(f(x)=20\ 000\).

Steg 1 - Sett opp likningen

\[1271{,}12\cdot1{,}12383^x=20\ 000\]

Steg 2 - Løs digitalt

GeoGebra: Løs(1271.12*1.12383^x=20000)

\[x\approx23{,}6\]

Steg 3 - Tolk tidspunktet

Februar 2025 er \(x=0\). Omtrent \(24\) måneder senere er rundt februar 2027.

Steg 4 - Vurder modellen

Dette er en fremskriving basert på fem måneder, og svaret bør derfor tolkes som et anslag.

Vanlig feil: Å ikke knytte \(x\)-verdien til riktig måned.

Kontroll

💻 Python

import math
a = 1271.119705648054
b = 1.123834100651884
print(math.log(20000/a)/math.log(b))
Fasit: Alex når målet etter omtrent \(23{,}6\) måneder, rundt februar 2027 ifølge modellen.
Del 2 · Oppgave 1dvekstfaktor

Oppgave 1d

Oppgave:

d) Hvor mange prosent må omsetningen øke med per måned etter juni 2025 dersom Alex skal nå målet i løpet av desember 2025?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne nødvendig månedlig vekst fra juni til desember.

Steg 1 - Bruk startverdien i juni

\[2032\]

Steg 2 - Tell vekstperioder

Fra juni til desember er det seks månedlige vekstperioder.

Steg 3 - Sett opp likningen

\[2032\cdot v^6=20\ 000\]

Steg 4 - Løs for \(v\)

\[v=\left(\dfrac{20\ 000}{2032}\right)^{\frac16}\approx1{,}4639\]

Steg 5 - Gjør om til prosent

\[(1{,}4639-1)\cdot100\ \%\approx46{,}4\ \%\]

Tolkning

Dette er mye høyere enn veksten i modellen, så målet krever svært kraftig vekst.

Vanlig feil: Å bruke fem vekstperioder i stedet for seks.

Kontroll

💻 Python

v = (20000/2032)**(1/6)
print(v, (v-1)*100)
Fasit: Omsetningen må øke med omtrent \(46{,}4\ \%\) per måned etter juni.
Del 2 · Oppgave 2astatistikk

Oppgave 2a

Oppgave:

Tabellen nedenfor viser innbyggertallet i de ti største tettstedene i Norge i 2024.

TettstedInnbyggertall
Oslo1 098 061
Bergen272 125
Stavanger/Sandnes239 055
Trondheim198 777
Drammen124 540
Fredrikstad/Sarpsborg121 679
Porsgrunn/Skien96 695
Kristiansand67 372
Tønsberg55 939
Ålesund55 684

a) Bestem medianen, gjennomsnittet, standardavviket og variasjonsbredden for innbyggertallet i de ti største tettstedene i Norge.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal beregne fire statistiske mål.

Steg 1 - Median

Medianen er gjennomsnittet av tall nummer 5 og 6.

\[\dfrac{124\ 540+121\ 679}{2}=123\ 109{,}5\]

Steg 2 - Gjennomsnitt

\[\bar x=\dfrac{2\ 329\ 927}{10}=232\ 992{,}7\]

Steg 3 - Standardavvik

Digitalt får vi populasjonsstandardavviket

\[\sigma\approx297\ 326\]

Steg 4 - Variasjonsbredde

\[1\ 098\ 061-55\ 684=1\ 042\ 377\]

Tolkning

Oslo gjør datasettet svært skjevt og trekker gjennomsnittet opp.

Vanlig feil: Å overse at medianen ved ti observasjoner er snittet av to tall.

Kontroll

💻 Python

import numpy as np
data = np.array([1098061,272125,239055,198777,124540,121679,96695,67372,55939,55684])
print(np.median(data), data.mean(), data.std(ddof=0), data.max()-data.min())
Fasit: Median \(123\ 109{,}5\), gjennomsnitt \(232\ 992{,}7\), standardavvik omtrent \(297\ 326\), variasjonsbredde \(1\ 042\ 377\).
Del 2 · Oppgave 2bsentralmål

Oppgave 2b

Oppgave:

Kine og Håkon diskuterer hvilket sentralmål som er best å bruke for å beskrive datamaterialet.

Håkon mener det er best å bruke gjennomsnittet. Kine mener det er best å bruke medianen.

b) Hvem er du mest enig med? Husk å begrunne svaret ditt.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal vurdere hvilket sentralmål som passer best.

Steg 1 - Sammenlikn tallene

Gjennomsnittet er \(232\ 992{,}7\), mens medianen er \(123\ 109{,}5\).

Steg 2 - Se på ekstremverdi

Oslo har \(1\ 098\ 061\) innbyggere og er mye større enn de andre tettstedene.

Steg 3 - Vurder representativitet

Gjennomsnittet blir sterkt påvirket av Oslo. Medianen er mer robust.

Tolkning

Jeg er mest enig med Kine. Medianen beskriver et typisk tettsted bedre her.

Vanlig feil: Å velge gjennomsnitt uten å vurdere skjevhet i datasettet.
Fasit: Kine, fordi medianen er mest representativ når datasettet har en tydelig ekstremverdi.
Del 2 · Oppgave 2csammenlikning

Oppgave 2c

Oppgave:

Gjennomsnittet, medianen og standardavviket for de ti største tettstedene i Danmark er gitt i tabellen nedenfor.

MålDanmark
Gjennomsnitt235 549
Median67 832
Standardavvik388 000

c) Hva kan du si om folketallet i de danske tettstedene sammenliknet med de norske ut fra tallene i tabellen og resultatene fra oppgave a)?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal sammenlikne Norge og Danmark statistisk.

Steg 1 - Gjennomsnitt

Norge har \(232\ 993\), Danmark har \(235\ 549\). Gjennomsnittene er omtrent like.

Steg 2 - Median

Norge har median \(123\ 110\), Danmark \(67\ 832\). Den typiske danske verdien er lavere.

Steg 3 - Standardavvik

Danmark har større standardavvik, \(388\ 000\), mot omtrent \(297\ 326\) for Norge.

Tolkning

Danmark har større spredning og et mer skjevt datasett. En eller flere store danske tettsteder trekker gjennomsnittet opp.

Vanlig feil: Å si at Danmark generelt har større tettsteder bare fordi gjennomsnittet er litt høyere.
Fasit: Danmark har omtrent samme gjennomsnitt, lavere median og større standardavvik. Det tyder på større spredning og sterkere skjevhet.
Del 2 · Oppgave 3statistikk og diagram

Oppgave 3

Oppgave:

Tabellen nedenfor viser hvor mange minutter nordmenn i ulike aldersgrupper brukte på internett en gjennomsnittsdag i årene 2020 til 2024.

Aldersgruppe20202021202220232024
9-15 år180198256273245
16-24 år318340408388440
25-44 år245269294312338
45-64 år177181226218260
65-79 år6077111109127

Tenk deg at du skal presentere funn fra dette datamaterialet for klassen din.

Gjør beregninger og sammenligninger, og lag ulike framstillinger som du kan bruke i en presentasjon. Presentasjonen skal inneholde både beregninger, diagrammer og forklarende kommentarer.

Lag en oppsummering der du trekker fram to interessante funn ut fra beregningene du har gjort, og diagrammene du har laget.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Dette er en åpen presentasjonsoppgave. Et godt svar bør inneholde beregninger, diagramvalg og kommentarer.

Steg 1 - Endring fra 2020 til 2024

AldersgruppeØkning i minutterProsentvis økning
9-15 år6536,1 %
16-24 år12238,4 %
25-44 år9338,0 %
45-64 år8346,9 %
65-79 år67111,7 %

Steg 2 - Sammenlikn 2024

Høyest i 2024 er 16-24 år med \(440\) minutter. Lavest er 65-79 år med \(127\) minutter.

\[440-127=313\]

Steg 3 - Gjennomsnitt per år

ÅrGjennomsnitt
2020196
2021213
2022259
2023260
2024282

Steg 4 - Diagrammer

Et linjediagram passer for utvikling over tid. Et stolpediagram passer for å sammenlikne aldersgruppene i 2024.

Steg 5 - Oppsummering

Funn 1: Alle aldersgruppene økte fra 2020 til 2024. Funn 2: Gruppen 65-79 år økte mest prosentvis, men hadde fortsatt lavest nivå i 2024.

Vanlig feil: Å blande absolutt og prosentvis økning.

Kontroll

Regnearkformel for prosentvis økning kan være =(F2-B2)/B2.

💻 Python

import numpy as np
data = np.array([[180,198,256,273,245],[318,340,408,388,440],[245,269,294,312,338],[177,181,226,218,260],[60,77,111,109,127]])
print(data[:,4]-data[:,0])
print((data[:,4]/data[:,0]-1)*100)
print(data.mean(axis=0))
Fasit: Et godt svar viser beregninger, diagrammer og kommentarer. Viktige funn: alle grupper øker, 65-79 år øker mest prosentvis, og 16-24 år har høyest nivå i 2024.
Del 2 · Oppgave 4prosent og vekstfaktor

Oppgave 4

Oppgave:

I januar 2020 hadde Fatima, Adrian og Vegard 100 000 kroner hver.

Fatima plasserte pengene sine i et aksjefond. I januar 2025 hadde verdien steget med 36 %.

Adrian satte pengene sine inn på en sparekonto med en årlig rente på 5,7 %.

Vegard investerte pengene sine i ulike aksjer hvert år.

  • I 2020 steg verdien av aksjene med 20 %
  • I 2021 falt verdien med 11 %
  • I 2022 falt verdien med 10 %
  • I 2023 steg verdien med 23 %
  • I 2024 steg verdien med 17 %

Gjør beregninger og lag en oversikt som viser hvor mye penger hver av de tre har ved starten av 2025.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal beregne tre sluttverdier.

Steg 1 - Fatima

\[100\ 000\cdot1{,}36=136\ 000\]

Steg 2 - Adrian

\[100\ 000\cdot1{,}057^5\approx131\ 939{,}53\]

Steg 3 - Vegard

\[100\ 000\cdot1{,}20\cdot0{,}89\cdot0{,}90\cdot1{,}23\cdot1{,}17\approx138\ 326{,}29\]

Steg 4 - Oversikt

PersonBeløp ved starten av 2025
Fatima136 000 kr
Adrian131 940 kr
Vegard138 326 kr

Tolkning

Vegard ender høyest, selv med to år med negativ utvikling.

Vanlig feil: Å summere prosentene for Vegard. Vekstfaktorer må multipliseres.

Kontroll

💻 Python

fatima = 100000*1.36
adrian = 100000*1.057**5
vegard = 100000*1.20*0.89*0.90*1.23*1.17
print(fatima, adrian, vegard)
Fasit: Fatima: \(136\ 000\) kr, Adrian: omtrent \(131\ 940\) kr, Vegard: omtrent \(138\ 326\) kr.
Del 2 · Oppgave 5agruppert data

Oppgave 5a

Oppgave:

Tabellen nedenfor viser aldersfordelingen i Åseral kommune i 2024.

Alder (år)Antall personer
\([0,18)\)188
\([18,50)\)347
\([50,67)\)237
\([67,80)\)103
\([80,90)\)33
\([90,100)\)15

a) Hvilke antagelser må du gjøre for å kunne bruke tabellen til å bestemme ulike sentralmål for innbyggerne i Åseral kommune i 2024?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Tabellen gir intervaller, ikke eksakte aldre.

Steg 1 - Se hva som mangler

Vi vet ikke nøyaktig alder til hver person.

Steg 2 - Anta fordeling i intervaller

Vi må anta at personene er jevnt fordelt innenfor hvert intervall.

Steg 3 - Bruk klassemidtpunkt

For gjennomsnitt bruker vi midtpunktet i hvert intervall som representativ alder.

Tolkning

Sentralmålene blir anslag, ikke eksakte verdier.

Vanlig feil: Å presentere resultatet som helt eksakt.
Fasit: Vi antar jevn fordeling i hvert intervall og bruker klassemidtpunkt.
Del 2 · Oppgave 5bgjennomsnitt

Oppgave 5b

Oppgave:

b) Bestem gjennomsnittsalderen for innbyggerne i Åseral kommune i 2024.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et veid gjennomsnitt med klassemidtpunkt.

Steg 1 - Klassemidtpunkt

Midtpunktene er \(9\), \(34\), \(58{,}5\), \(73{,}5\), \(85\) og \(95\).

Steg 2 - Totalt antall personer

\[188+347+237+103+33+15=923\]

Steg 3 - Veid gjennomsnitt

\[\bar x=\dfrac{9\cdot188+34\cdot347+58{,}5\cdot237+73{,}5\cdot103+85\cdot33+95\cdot15}{923}\]

Steg 4 - Regn ut

\[\bar x\approx42{,}42\]

Tolkning

Gjennomsnittsalderen er omtrent \(42{,}4\) år.

Vanlig feil: Å bruke nedre intervallgrense i stedet for midtpunkt.

Kontroll

💻 Python

mid = [9,34,58.5,73.5,85,95]
f = [188,347,237,103,33,15]
print(sum(m*c for m,c in zip(mid,f))/sum(f))
Fasit: Gjennomsnittsalderen er omtrent \(42{,}4\) år.
Del 2 · Oppgave 5cprosent

Oppgave 5c

Oppgave:

c) Hvor mange prosent av befolkningen i Åseral kommune var eldre enn gjennomsnittsalderen i kommunen i 2024?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal anslå andelen eldre enn \(42{,}42\) år.

Steg 1 - Plasser gjennomsnittet

\(42{,}42\) ligger i intervallet \([18,50)\).

Steg 2 - Ta med alle over 50 år

\[237+103+33+15=388\]

Steg 3 - Ta med delen av \([18,50)\) over gjennomsnittet

\[347\cdot\dfrac{50-42{,}42}{50-18}\approx82{,}2\]

Steg 4 - Finn prosent

\[\dfrac{388+82{,}2}{923}\cdot100\ \%\approx50{,}9\ \%\]

Tolkning

Omtrent halvparten var eldre enn gjennomsnittsalderen.

Vanlig feil: Å telle hele intervallet \([18,50)\) som eldre enn gjennomsnittet.

Kontroll

💻 Python

mean = 42.42145178764897
total = 923
above = 237+103+33+15 + 347*(50-mean)/(50-18)
print(above/total*100)
Fasit: Omtrent \(50{,}9\ \%\).
Del 2 · Oppgave 6avolum

Oppgave 6a

Oppgave:

Eva og Per Ivar skal legge grus på en sti fra parkeringsplassen og opp til hytta.

Stien er 25 m lang og 60 cm bred. De vil legge et 75 mm tykt lag med grus på stien.

a) Hvor mange kubikkmeter grus må de bestille?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne volumet av gruslaget.

Steg 1 - Gjør om enheter

\[60\ \text{cm}=0{,}60\ \text{m}\]

\[75\ \text{mm}=0{,}075\ \text{m}\]

Steg 2 - Bruk volumformel

\[V=25\cdot0{,}60\cdot0{,}075\]

Steg 3 - Regn ut

\[V=1{,}125\]

Tolkning

De trenger \(1{,}125\ \text{m}^3\) grus.

Vanlig feil: Å gjøre \(75\) mm om til \(0{,}75\) m.

Kontroll

💻 Python

print(25*0.60*0.075)
Fasit: \(1{,}125\ \text{m}^3\) grus.
Del 2 · Oppgave 6bkjeglevolum

Oppgave 6b

Oppgave:

Når de kommer til hytta, ligger grusen de har bestilt, i en kjegleformet haug på parkeringsplassen. Kjeglen har en diameter på 2,5 m og er 1,0 m høy.

b) Gjør beregninger og avgjør om de har fått levert nok grus.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal sammenlikne levert volum med behovet.

Steg 1 - Finn radiusen

\[r=\dfrac{2{,}5}{2}=1{,}25\]

Steg 2 - Bruk kjegleformelen

\[V=\dfrac{1}{3}\pi r^2h\]

Steg 3 - Sett inn tall

\[V=\dfrac{1}{3}\pi\cdot1{,}25^2\cdot1{,}0\approx1{,}636\]

Steg 4 - Sammenlikn

Behovet var \(1{,}125\ \text{m}^3\), og levert volum er omtrent \(1{,}636\ \text{m}^3\).

\[1{,}636>1{,}125\]

Tolkning

De har fått levert nok grus, med en margin på omtrent \(0{,}511\ \text{m}^3\).

Vanlig feil: Å bruke diameteren som radius.

Kontroll

💻 Python

import math
levert = (1/3)*math.pi*(2.5/2)**2*1.0
behov = 25*0.60*0.075
print(levert, behov, levert-behov)
Fasit: Ja, de har nok grus. Haugen er omtrent \(1{,}636\ \text{m}^3\), som er mer enn \(1{,}125\ \text{m}^3\).